NORVEGIA

1919 Bygget som selfanger VESLEPER av Jac. Iversen i Son for Skips AS Freda (Winge & Co, Kristiania), Kristiania. Sjøsatt 08/08 etter mange dagers slit for å få VESLEPER på vannet. Ble på den kanten kalt for «Trassigper». Skroget ble slept til Skiens mek. Verksted for montering av maskineri.
Fullt ferdig kostet den ca. NOK 1.300.000 og var belånt i Centralbanken for Norge med 1 million. Skroget var bygget av tre. Datidens største ishavsskute. Første turer på hvalfangst var rundt i områdene på Vest-Grønland.
Ankom Framnæs mek. Værksted 23/12.
1920 Går i dokk 20/01 til 24/01. Forlater Sandefjord og verkstedet 03/03. Blir registrert i merkeregisteret som K-6-K. Tilbake på hvalfangst med bedre resultat dette året. Fanget også hval i området rundt Gibraltar..
1923 Tilbake på feltene ved Vest-Grønland.
1924 Lå fast i isen i 9 uker. God fangst. På hjemturen hadde de med mannskap fra tre andre skuter som hadde forlist.
1925 Winge & Co avviklet ishavsdriften og la VESLEPER i opplag. Registrert i merkeregistret som O-6-O.
1923 Tilbake på feltene ved Vest-Grønland.
1927 Selskapet Skips-A/S Freda går konkurs. Innkjøpt til forskningsfartøy av Konsul Lars Christensen på vegne av Bryde & Dahls Hvalfangerselskap. Konsul Christensen overtok den i Bergen i mars 1927 og gav NOK 25.000 for den. Ankom Framnæs mek. Værksted i Sandefjord 03/04. Forlot verkstedet og havnen for en prøvetur.
Ankom Verkstedet og havnen i Sandefjord 15/09. Forlot verkstedet 24/09 som NORVEGIA og forlot Sandefjord 26/09-1927 med kurs for sydlige breddegrader. Undersøkte farvannet rundt Bouvetøya hvor de gikk i land 01/12-1927 hvor de plantet det norske flagget. (Det opprinnelige programmet var langt mer omfattende). Kaptein Harald Horntvedt var leder.
1928 Fra 14/10-1928 til 08/11-1928: Undersøkte Bouvetøya og Peter 1 øy. Dr. Ole Olstad var leder og Nils Larsen var kaptein
1929 Fra 03/10-1929 til 23/03-1930: Utstyrt med to fly fulgte hun Fl/k THORSHAMMER. Landsatte flyene på Enderby Land ved Valdiva Bay 22/12. Undersøkte kysten fra Enderby Land til Coats Land. Marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var leder og Nils Larsen var kaptein. Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm var flyvere på ekspedisjonen.
1930 Ombygget i Cape Town med ny mast og dekkshus. Fra 04/10-1930 til 15/05-1931: Undersøkte rundt hele Sydpolkalotten, rundt  kysten fra 20oW til 45oØ og Haakon VII Hav rundt Bouvet Øya. Dette var således den 5 omsegling av Sydpolkalotten. Major Gunnar Isachsen og marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var ledere og Nils Larsen var kaptein på NORVEGIA. Områdene ble senere en del av det man kaller for Dronning Maud Land.
Høsten var man ute på den fjerde ekspedisjonen og store områder i Antarktis ble kartlagt.
1931 Etter endt ekspedisjon 1930/31 ankom NORVEGIA Sandefjord 15/05-1931 kl 06.00 og ankrer opp utenfor Lystadstranden. Kl 12.30 hever hun ankeret og tok en runde på havnen for så å gå til ankers utenfor konsul Lars Christensens villa i Ranvik.
Konsul Lars Christensen blir av Kongen samme dag utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Kongens fortjenestemedalje i gull til kaptein Nils Larsen.
Solgt til A/S Kvitøy (Elling Aarseth, Ålesund), Vartdal 16/06-1931 og omdøpt KVITØY. Registrert i merkeregisteret som M-3-VD.
1933 Skrudd ned av isen på selfangst i Hvitehavet 19/03-1933. Alle mann berget.

1919 Built as sealer VESLEPER by Jac. Iversen in Son, Norway for company Winge & Co, Kristiania. When fully completed, it costs approx. NOK 1.300.000 and was mortgaged by the Central Bank of Norway with 1 million. The hull was built of wood. The largest Arctic ship of the time. Arrived at Framnæs mek. Værksted in Sandefjord on 23/12-1919.
1920 Went in drydock on 20/01 to 24/01. Left the yard and port 03/03.
1925 Winge & Co discontinued Arctic operations and put VESLEPER in storage.
1927 Purchased as research vessel for Consul Lars Christensen on behalf of Bryde & Dahls Hvalfangerselskap. It was handed over to Consul Christensen in Bergen and he paid NOK 25.000 for it. Arrived the shipyard at Framnæs on 03/04. Left the yard later on.
Arrived port of Sandefjord and the yard at Framnæs on 15/09. Left the yard on 24/09 as NORVEGIA. Left the port heading for the South Atlantic Ocean 26/09-1927. Exploring the waters round the Bouvet Island and landed on the island where they planted the Norwegian flag on 01/12-1927 (The originally program was more extensive). Kaptein Harald Horntvedt was the leader.
1928 From 14/10-1928 to 08/11-1928: Exploring the Bouvet Island and Peter I Island. Dr. Ole Olstad was the leader and Nils Larsen was the captain
1929 From 03/10-1929 to 23/03-1930. Exploring the coast from Enderby Land to Coats Land. Navycaptain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leader and Nils Larsen was the captain of the NORVEGIA expedition..
1930 From 04/10-1930 to 15/05-1931. Exploring waters round the whole of Southpole, round the coast from 20oW til 45oE and Haakon VII Sea round the Bouvet Island. This was the fifth 5 round sailing of the Southpole. Major Gunnar Isachsen and navycaptain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leaders and Nils Larsen as captain of NORVEGIA. This areas was later a part of what is called Queen Maud Land.
In the autumn, they were out on the fourth expedition and large areas in Antarctica were mapped..
1931 After end of 1930/31 expedition NORVEGIA arrived Sandefjord at on 15/05-1931 at 06.00 hrs in the morning and dropped the anchor outside Lystadstranden. At 12.30 hrs she lifted the anchor and had a little round trip in the port of Sandefjord before she dropped her anchor outside the recidence of consul Lars Christensen in Ranvik.
Consul Lars Christensen was appointed as commander of the St. Olavs order by the King later the same day. The master of NORVEGIA, Mr Nils Larsen was given the Norwegian Order og Merit in Gold.
NORVEGIA was sold to Elling Aarseth, Ålesund 16th of June 1931. Renamed KVITØY.
1933 Forced down by pack ice during seal hunting in Hvitehavet 19/03-1933

ANTARKTIS.(Fra Thor-Glimt Nr.31 – April 1973)

        Under denne overskrift skrev "Vestfold Fremtid" den 7. mars på lederplass og som vi tillater oss å gjengi:
        Det norske polarrådet - som skal ha Antarktis og Arktis som arbeidsområde - har holdt konstituerende møte. For Antarktis - med en egen klang i mange vestfoldingers ører - er situasjonen at den norske forskningsvirksomheten er trappet ned til et nullpunkt. Skal Norge ha gående en virksomhet som en kan være kjent av, må det investeres 5-10 millioner kroner over en viss periode.    Etter at Roald Amundsen som førstemann nådde fram til Sydpolen, har Norge hatt sterke bånd til de antarktiske egnene. Men båndene er for Vestfold enda eldre enn Amundsens ferd. Da kommandør Chr. Christensen i 1892 sendte kaptein C. A. Larsen ut fra Sandefjord med sel- og hvalfangstskuta JASON, la han grunnlaget for den norske hvalfangstnæringen. Under denne pionerferden ble ukjent land oppdaget og gitt norske navn. Vi nevner Kong Oscar Ils land, Foyns land, Veierø, Robertsons Ø, Chr. Christensens vulkan, Lindbergs sukkertopp osv.
        En generasjon senere sendte kommandørens sønn, konsul Lars Christensen, ut ODD 1 for å undersøke Vest-Antarktis. Siden fulgte Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner som sterkt bidro til å gjøre norsk antarktisk forskning verdenskjent. Konsul Christensens klare mål for ekspedisjonene var å oppdage nytt eller gjenoppdage gammelt land og finne hval. Det kan i dag være grunn tiI å minne om at konsulen hadde sørget for at kaptein Harald Horntvedt på NORVEGIA hadde fullmakt fra regjeringen til å annektere det land han måtte treffe på. 1. desember 1927 plantet han det norske flagget på Bouvetøya.
        Oppdagelsen av Antarktis er uleselig knyttet til hvalfangsten og de menn i Sandefjord og ellers i Vestfold som hadde framsyn til å satse på denne store næring. Men virksomheten hadde et sikte som gikk ut over den rene næringsdrift. Det gir en god karakteristikk av innsatsen at konsul Bjarne Aagaard bruker betegnelsene fangst og forskning i tittelen på sitt store bokverk om hvalfangsten.
        Vi begynner etterhvert å oppfatte hvalfangsten og den norske innsatsen i Antarktis som historie. Har vi egentlig lov å bryte alle båndene med det som var? Er det ikke i norsk interesse å ta vare på de forskningsresultater som Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjon kunne legge fram? Må det ikke også være i norsk interesse å bygge videre på den forskning som ble hentet fra Kong Haakon Vlls hav og Dronning Mauds land?
        Det nye polarrådet har fått store norske interesser å verne. Fra et Sandefjord-synspunkt håper vi at det norske nullpunktet i dagens antarktiske forskning ikke skal bli en varig tilstand. Vi har tro på at det ikke er grunn til helt å bryte den nesten ubrutte linje fra Chr. Christensens JASON-ekspedisjon for 50 år siden. Det moderne Sandefjord bygger på denne innsatsen og bør ikke la den bli et lune som historien legger bak seg.

Ved okkupasjonen av Bouvetøya 1. desember 1927 holdt kaptein Harald Horntvedt følgende tale:
         Mine herrer videnskapsmend og mandskap paa ekspeditionsskibet NORVEGIA av Sandefjord. Da det nu lykkes os at komme iland paa Bouvetøen vor ekspeditions maal, er det mig og utvilsomt os alle, som norske mend en ære og en glede at kunne ta øen i besiddelse i kong Haakons navn:
         I vidners overvær tar jeg herved denne ø, Bouvetøen kaldet i besiddelse i Hans Majestet Haakon den syvende Norges konges navn.
         Jeg okkuperer den som Norges retmessige eiendom, og derfor skal det norske flag, som vi her idag har heist, for eftertiden vaie paa øen.
         Samtidig herved reiser jeg denne tavlen, med inskriptionen NORVEGIA-ekspeditionen den 1.ste December 1927», og nedlegger ogsaa i et mindre hus et depot av mat og mediciner samt dette dokument, der skal bekrefte okkupationens rigtighet.
         Da okkupationen nu er endt, vil jeg be dere alle som er samlet under flagget vi idag har heist, med mig i ærbødighet at minde vor ekspeditions utsender, Herr Consul Lars Christensen.
De som er med på bildet:
         Biolog D. Rustad, Amanuensis Haakon Mosby, Fyrbøter Johannes Edvartsen.do, Trygve Sollie, Kaptein Harald Horntvedt, Styrm. Nils Larsen. 2den do, Simon Sølyst, Matros Sverre Larsen do., Einar Gustavsen, Telegrafist Ivar Hansen, Kok Sverre Sørum.

1927-31 Harald Horntvedt