KOS 24
Skipstype
Kallesignal
LLKC
Byggeår
1940
Leveringsmåned
September
Nasjonalitet
NorgeHjemmehavn
Sandefjord
Mønstringsdistrikt
Sandefjord
| Rederi | Selskap | Navn | Fra | Til |
|---|---|---|---|---|
Anders Jahres rederi (1929- 1989), Sandefjord | Hvalfangerselskapet Kosmos A/S | KOS 24 | 1947 | 1964 hugget |
Tyske Stat | Tyske Kriegsmarine, Berlin | SEETEUFEL (V 5505) | 1940 | 1941 |
Tyske Stat | Tyske Kriegsmarine, Berlin | SEETEUFEL (V 5301) | 1941 | 1945 |
Den Norske Stat | Hvalfangerselskapet Pelagos A/S | KOS 24 | 1945 | 1946 |
Den Norske Stat | Hvalfangerselskapet Kosmos A/S | KOS 24 | 1946 | 1947 |
Verft
Tonnasje og dimensjoner
Bruttotonnasje
55.185
Nettotonnasje
194
Dødvekt
–
Drektighet
–
Skrog LOA
50,01 m
Skrog LBP
–
Bredde
8,9 m
Dybde (i riss)
4,84 m
Dypgående
–
Funksjon (norsk)
Fartøy for hvalfangst
Ombygd
–
Maskin/motor
Fremdrift
Dampmaskin
Maskin-/motorbygger
Kaldnæs mek. Verksted, Tønsberg, Norge
Maskin-/motortype
Stempelmaskin
Maskin-/motorytelse
393 NHK
Takt / ekspansjon
3-trinns ekspansjon,
Sylinderantall
3
Sylinderdim.
19"-32,5"-56"
Slag
27"
Kjeler
Kjelebygger
Kaldnæs mek. Verksted, Tønsberg, Norge
Kjeletyper
Vannrørkjeler, oljefyrt, heteflate (HF): 6.800 kv/ft.
Dampkjel
2 x hoved dampkjeler
Lastehåndtering
Fangstbåt
Kommunikasjonsutstyr
Telefoni og telegrafi
Navigasjonsutstyr
Radar, dybdemåler, radiopeiler, kompass
Maskineri
Kun for proviant
Land / nasjonalitet
Norge
Kjøpt
1947
Solgt
1964 hugget
Kilde: DnV-1953, Kaldnes mek. Verksteds byggeliste, boken «På alle hav – Skipene i Anders Jahres rederi», «Hvalfangsten, Eventyret tar slutt» v/Dag Bakka jr
1940 Kontrahert og bygget som KOS 24 ved Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg for A/S Kosmos (Anders Jahres rederi), Sandefjord. Sjøsatt 10/06-40.
Beslaglagt om sommeren, ombygget og overtatt av den tyske marine 06/09-1940.Benyttet som vaktbåt i Oslofjorden under krigen under navnet SEETEUFEL V 5505.
1941 Skiftet til V 5301.
1945 Tilhørte 53. Vorpostenflottille, Måløy ved krigens slutt. Tildelt Russland. Overført til den Norske Stat som KOS 24. Reparert og ombygget til hvalbåt ved Kaldnes mek. Verksted A/S, Tønsberg.
1945 Sesongen 1945/46 i fangst for kokeriet PELAGOS i Sydishavet. Skytter/fører var Maritz Marthinsen.
1946 Sesongen 1946/47 i fangst som fangstbåt for KOSMOS IV i Sydishavet. Skytter var Mauritz Marthinsen.
1947 Solgt til A/S Kosmos (Anders Jahres rederi), Sandefjord, og var tilbake til sitt opprinnelige eier som KOS 24.
Ble satt i fangst samme høst. Sesongen 1947/48 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Arne Skontorp.
1948 Sesongen 1948/49 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter/fører/telegrafist var Arne Skontorp. Med seg hadde han som styrmenn Jannis A. Skontorp og Ragnar Foyn som senere fikk egne båter som skyttere. Alle fra Husøysund. Besetningen bestod av 17 mann.
Sesongen startet med spermfangst 21/11. Bardehvalfangsten tok til 15/12.
1949 Fangstsesongen ble avblåst 26/03. Total resultatet ble 1.645 hval.
Sesongen 1949/50 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Arne Skontorp. Avgikk Sandefjord 01/11 med kurs for Dakar for bunkers 12/11. Ankom Walvis Bay 21/11. En samlet flåte avgikk Walvis Bay 27/11 og ankom feltet 06/12.
1950 Sesongen avblåst 16/03 og hjemreisen startet. Ankom Walvis Bay 25/03 og avgikk for Dakar 28/03. Dakar 07/03 og ankom Sandefjord 17/04. Overhalt og dokket på Drammens Slip & Verksted i Drammen.
Sesongen 1950/51 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Arne Skontorp.
1951 Sesongen 1951/52 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Sverre Andreassen.
1952 Sesongen 1952/53 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Sverre Andreassen
1953 Sesongen 1953/54 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Anders Ellefsen
1954 Sesongen 1954/55 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Thorbjørn Larsen.
1955 Sesongen 1955/56 fangstbåt for KOSMOS III. Skytter var Erling B. Hansen/Harald B. Hansen jr.
1956 Sesongen 1956/57 fangstbåt for KOSMOS III. Skytter var Nils Skontorp.
1957 Sesongen 1957/58 fangstbåt for KOSMOS III. Skytter var Nils Skontorp.
1958 Sesongen 1958/59 fangstbåt for KOSMOS III. Skytter var Alf Juel Jensen.
1959 KOSMOS III ble solgt til Japan og KOS 24 lagt i opplag som reservebåt.
1960 Sesongen 1960/61 fangstbåt for KOSMOS IV. Skytter var Christian Henriksen.
1961 Etter sesongen lagt i opplag.
1964 Solgt til nederlandske skipsopphuggere for £ 7500.
1940 Ordered and built as KOS 24 at Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg for A/S Kosmos (Anders Jahres & Co), Sandefjord. Launched 10/06-40.
Seized in the summer, rebuilt and taken over by the German Navy 06/09-1940. Used as a patrol boat in the Oslofjord during the war under the name SEETEUFEL V 5505.
1941 Change to V 5301.
1945 Belonged to 53. Vorpostenflottille, Måløy at the end of the war. Awarded Russia. Transferred to the Norwegian state as KOS 24. Repaired and converted to whale catcher at Kaldnes mek. Verksted A/S, Tønsberg.
1945 Season 1945/46 in catcher for the factory PELAGOS in the Antarctica. The shooter and master was Maritz Marthinsen.
1946 Season 1946/47 as catcher for KOSMOS IV in the South Sea. The shooter was Mauritz Marthinsen.
1947 Sold to A/S Kosmos (Anders Jahres & Co as managers), Sandefjord, and returned to its original owner as KOS 24.
Went to the Antarctic as catcher same autumn. Season 1947/48 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Arne Skontorp.
1948 Season 1948/49 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Arne Skontorp. The season commenced 21/11 with catching sperm whale. Baleen season commenced 15/12.
1949 The season 1949/50 ended 26/03. Total result was 1,645 whales.
Season 1949/50 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Arne Skontorp.
Left Sandefjord 01/11 with course for Dakar for bunkers 12/11. Arrived at Walvis Bay 21/11. The total fleet departed Walvis Bay 27/11 and arrived the whaling ground at 06/12.
1950 Season ended 16/03 and homeward trip started. Arrived at Walvis Bay 25/03 and departed for Dakar 28/03. Departed Dakar 07/03 and arrived at Sandefjord 17/04. Overhaul and docked at Drammen Slip & Verksted in Drammen.
Season 1949/50 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Arne Skontorp.
1950 Season 1950/51 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Arne Skontorp.
1951 Season 1951/52 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Sverre Andreassen.
1952 Season 1952/53 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Sverre Andreassen
1953 Season 1953/54 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Anders Ellefsen
1954 Season 1954/55 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Thorbjørn Larsen.
1955 Season 1955/56 as catcher for KOSMOS III. Shooters were Erling B. Hansen / Harald B. Hansen Jr.
1956 Season 1956/57 as catcher for KOSMOS III. The shooter was Nils Skontorp.
1957 Season 1957/58 as catcher for KOSMOS III. The shooter was Nils Skontorp.
1958 Season 1958/59 as catcher for KOSMOS III. The shooter was Alf Juel Jensen.
1959 KOSMOS III was sold to Japan and KOS 24 was put in storage as a spare boat.
1960 Season 1960/61 as catcher for KOSMOS IV. The shooter was Christian Henriksen.
1961 After the season put on record.
1964 Sold to Dutch shipbreakers for £ 7500.
Avisutklipp fått fra Horten Sjømannsforening. Kilde ukjent
HVALBÅT BLE VAKTBÅT
Kaldnes mek. Verksted hadde to hvalbåter under bygging i 1940: Den ene var så godt som ferdig i april, og det gjenstod bare bagateller. Tyskerne stoppet imidlertid arbeidet, og utpå sommeren overtok de den som ferdig vaktbåt med navnet SEETEUFEL V 5505. Noe senere i krigen skiftet den kjenningsnummer til V5301. Den var inntakt i mai 1945, og den ble overtatt av den norske stat. I 1947 ble den solgt til Kosmosselskapet, som opprinnelig hadde kontrahert SEETEUFEL . Den fikk det tiltenkte navnet KOS 24, og den kom i fangst i sesongen 1947/48. Sesongen 1961/62 ble den siste for KOS 24 og det ble opplag frem til 1964. Den ble da solgt til et nederlandsk skipsopphuggingsfirma.
I løpet av fangstkarrieren hadde KOS 24 flere kjente hvalskyttere. En av dem var Arne Skontorp fra Husøy, som hadde KOS 24 i noen år.
KOS 24 ble imidlertid ikke fiskebåt som så mange andre hvalbåter. En av grunnene til at den ikke ble ombygd var det slanke skroget. Fiskebåtrederne på Vestlandet foretrakk litt bredere skrog. Det er imidlertid båter av samme type som KOS 24 i norsk eie fortsatt, og noen av dem benyttes som stand-by-skip ved oljeinnstallasjonene i Nordsjøen.