Rederi: Christen Smith & Co,, Oslo

Rederiforetaklet som Christen Smith (1883-1940) hadde bygget opp innen tungløftfarten ble i oktober 1935 fusjonert og refinansiert ved britisk hjelp. Refinansieringen omfattet seks skip, mens Beldagny ble holdt utenom, og flåten fortsatte under disponering av Christen Smith & Co.. Fred Olsen & Co viste stor interesse for Belships, men etter en ny refinansiering i 1937 kjøpte en gruppe ledet av Axel B Lorentzen, Jørgen J Lorentzen og Christen Smith majoriteten i 1937-39.

Etter Smiths død ble Lorentzen-brødrene valgt til disponenter i Christen Smith & Co i 1941.

Den videre utvikling av Belships ble nå nært knyttet til meglerfirmaet Lorentzen & Co med tank- og trampskip, ved siden av tungløftfarten. De siste tungløftskip ble solgt tidlig på 70-tallet, og selv om Belships fortsatt hadde mange eksterne aksjonærer var selskapet å betrakte som en integrert del av Lorentzen Chartering-gruppen.

Med etableringen av Stove Shipping fra 1959 som driftsorganisasjon for selskapene ledet av Jørgen J Lorentzen, ble denne organisasjonen benevnt Belstove (se ellers Stove Shipping).

Ved skiftet etter Jørgen J Lorentzen i 1976 fikk Otto Grieg Tidemand og hans familiegren sterkere innflytelse i Belships. Det ble ca 1984 etablert et driftsselskap i Singapore for skip under frie flagg, og fortsatt med vekt på bulk, blant annet tre open-hatch-skip i Belships (Far East) Shipping (Pty) Ltd, Singapore.

Selskapet var med i Lorentzens bulk-samarbeid Western Bulk Carriers etablert i 1982 med flere deltakere.  Dette ble stryrket i 1989 da Kosmos Shipping (I M Skaugen) og Kværner Shipping kom inn som deltakere. Samarbeidt ble ført et skritt viodere i desember 1991 med Western Bulk Shipping som skipseiende selskap, hvor Belships fikk 45 prosent. I løpet av noen år gikk kontrollen over til Sjøinvest ved Pål Caspersen, som i august 1997 tok full kontroll og satte Belships og Tidemand-familien på sidelinjen.

Det ble gjort forsøk i nye markeder, som kjøpet av gassrederiet Gibson Gas Carriers i Leith høsten 1996 med en flåte på seks mellomstore gasstankere. Dette kunne likevel ikke forhindre store tap for selskapet i 1997-99. Gasstankerne ble fusjonert inn i Camillo Eitzen & Co i 2004, og i de senere år har selskapet drevet relativt begrenset med bulk- og prudiukttankere, dels innleid med kjøpsopsjoner.

Kilde: Skipet.no