Den idylliske beliggenheten og bebyggelsen, sammen med en god havn for småbåter og gode bademuligheter, gjorde etter hvert Lahelle til et attraktivt utfartssted utover på 1900-tallet, etter seilskutetiden og nedleggelsen av skuteverftene. På 1930-tallet, mens Kafé Sjøbris ble drevet, ble det også stiftet en egen roklubb i Lahelle og arrangert kapproing på fjorden hvert år. I denne tiden fikk også St. Hans-feiringen nede i «vika» stor oppslutning og ble en fin tradisjon, som fortsatt «lever i beste velgående». Det gjør også Lahellefjorden Båtforening, som ble stiftet i 1968.
Lahelle er en liten «sørlandsidyll», med flott beliggenhet ved sjøen, trange veier og «smug», og en blanding av koselig, gammel og ny(ere) bebyggelse.
Lahelle er en liten «sørlandsidyll», med flott beliggenhet ved sjøen, trange veier og «smug», og en blanding av koselig, gammel og ny(ere) bebyggelse. Sammen med gode muligheter for båt- og badeliv, gjorde dette stedet til et utfartssted utover på 1900-tallet, etter at seilskute-tiden var omme og skuteverftene var lagt ned.
I den tiden Kafé Sjøbris ble drevet på 1930-tallet, ble det også arrangert kapproing på fjorden. Distansen som ble rodd, var gjerne 1.000 meter, fra Langås til «Sjøbris»; distansen ble målt på isen på vinteren. Deltagerne stilte i både 1- og 2-manns rosnekker, flere kjøpte spesialbygde snekker for å hevde seg i regattaene, og en del smurte silikon under båtene for å få dem til å gli lett gjennom vannet. Kapproingen foregikk på søndager, med egen dommerbåt og mange tilskuere, og etter kapproingen var det fest på kaféen. I denne tiden ble det også stiftet en egen roklubb her, Lahellefjorden Roklubb, og medlemmene stilte i regattaen med grønne V-gensere, med selvklebende klubbmerker i rødt og hvitt. I likhet med Kafé Sjøbris, opphørte regattaene da krigen kom i 1940. (Vi har dessverre ingen bilder av kapproingen; hvis noen har slike bilder, tar vi gjerne imot dem.)
St. Hans feiringen i Lahelle, ble etter hvert også et høydepunkt på sommeren, med samlinger i Kafé Sjøbris. Denne tradisjonen er videreført og eksiterer fortsatt i «beste velgående», på plassen nede i «vika».
Etter krigen forble Lahelle fortsatt havn for mange småbåter. Behovet for båtplasser økte, og i 1968 ble Lahellefjorden Båtforening stiftet. En stund fungerte to arbeidsbrakker som klubbhus, men i 1988 ble et nytt klubbhus tatt i bruk, og er senere utvidet til å kunne romme ca. 250 personer samtidig. Foreningen har også egen av- og påkjøringsrampe/-slipp for utsetting og opptak av mindre båter. I tillegg kan utsetting og opptak av båter også foregå ved hjelp av fastmontert kran.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind III, 1985; Rove, Harry: Lahelle i Sandefjord, Sandar Historielag, Kulturminner, 2021; havneweb.no/lahellebrygga.