Dette er gjengivelse av en reportasje i Sandefjords Blad 13. april 2002 skrevet av Bjørn Hoelseth under temaet "Gode minner". Her følger innledningen i artikkelen (husk å klikke på "Les mer"). Resten finner du sammen med bildene lenger ned på siden.
"Værste'", "Framnæs", FMV, Framnæs mek. Værksted - kjært barn har mange navn. I mange år byens største og kanskje viktigste arbeidsplass, med mellom 1.000 og 1.250 fast ansatte, pluss, pluss. Hvordan var det egentlig, å jobbe der?
En god arbeidsplass, en sosial og forståelsesfull arbeidsgiver, et helt lite samfunn i miniatyr, med mange markante personligheter - "originaler", ville vi sagt i dag, sier formannen for Framnæs-pensjonistene, Åge Thorkildsen.
En god arbeidsplass, en sosial og forståelsesfull arbeidsgiver, et helt lite samfunn i miniatyr, med mange markante personligheter - "originaler", ville vi sagt i dag, sier formannen for Framnæs-pensjonistene, Åge Thorkildsen. Foreningen er fortsatt limet som holder tidligere ansatte sammen. Den er tilsluttet Fellesforbundet og kalles Søndre Vestfold Fagforening. De aller fleste av de 350 pensjonistene har en fortid i FMV, selv om noen av dem etter nedleggelsen gikk over til andre bedrifter som Arctos. Fast møtested er eldresenterne, særlig Framnessenteret.
Vi har samlet en håndfull av den gode, gamle årgangen, fra i underkant av 70 til drøye 94 år. Litt svekket syn og hørsel hos enkelte, litt plunder etter lårbensbrudd og diverse, men pytt: Alle ville stille opp da de fikk anledning til å prate om livet på Framnæs. Noen er i uforskammet god form og kommer feiende på sykkel. Formannen selv, en ungsau på 71, skal på skreifiske i Trønderlag etter møtet. Vi er et steinkast fra den gamle arbeidsplassen, og behøver ikke "legge på 25 øre" en gang: