Det finnes krigsminner mange steder i Sandefjord. Noen steder er det «fysiske minner» som bunkere, skyttergraver og fjellanlegg/«huler», andre steder er minnene knyttet til sabotasjeaksjoner, arrestasjoner eller andre hendelser. Mange kan også fortelle om beslaglegging av eiendom, veisperringer og kontroller, blending, løping til tilfluktsrom, matmangel og rasjonering. På Mosserød og i Dølebakken finner en mange typer krigsminner. Vi vil særlig konsentrere oss om to; en bunker, skyttergraver og fjellanlegg på Øvre Mosserød og en sabotasjeaksjon i Dølebakken.
Rett ovenfor for krysset Mosserødveien/Jupiters vei, på en ås på østsiden av veien, bak Mosserødveien 53 og 55, bygget tyskerne under krigen både bunker, fjellhall/-hule og skytter-graver.
Rett ovenfor for krysset Mosserødveien/Jupiters vei, på en ås på østsiden av veien, bak Mosserødveien 53 og 55, bygget tyskerne under krigen både bunker, fjellhall/-hule og skytter-graver. Anleggene skulle inngå i ei sammenhengende forsvarslinje mot en mulig alliert invasjon, fra Goksjø, via Hunstokk og Mosserød, til Mokollen. Forsvarslinja besto av både bunkere, maskingeværstillinger, kanonstillinger, tankgraver og skyttergraver. Husene nedunder bunkeren på Mosserød, ble beslaglagt av tyskerne, og brukt til innkvartering av soldater. På vestsiden av veien lå det bare et par hus, Mosserødveien 50 og 52. De som bodde der, fikk fortsatt beholde husene sine, men måtte leve med mange tyske soldater i området, hyppige sperringer og kontroller, skyteøvelser oppe på fjellet og nærkampøvelser rundt husveggene. De måtte på mange måter være ekstra forsiktig, men innimellom greide de likevel å få kastet litt mat og dårlig tobakk til de russiske krigsfangene, som bygde anleggene.
Etter krigen ble både bunker, skyttergraver og hule liggende åpne i mange år, selv om skyttergravene etter noen år ble delvis fylt igjen. Dermed var anleggene i mange år populært som lekeplass for unger i området. Ikke minst var bunkeren populær; den hadde en «hovedinngang» og en nødutgang, en kort, vinkelformet gang med skyteskår og luke av jern, to oppholdsrom uten vinduer og stigtrinn av jern opp til taket. «Hula» var også populær; den hadde to innganger og et stort rom midt inne i fjellet. Her lekte ungene i lys fra lommelykter, men de måtte gå forsiktig i gangene, for det skulle være fallgruver med vann og kvikksand ved inngangen. Hula finnes fortsatt, men er nå stengt med gitter. Der bunkeren og skyttergravene lå, er det nå bygget hus. Vi har dessverre ikke bilder av bunkeren og skyttergravene. Hvis noen har bilder av disse, tar vi gjerne imot disse,
Nederst i Dølebakken utførte medlemmer av hjemmefronten en sabotasjeaksjon i mars 1945. Aksjonen inngikk i en stor og omfattende aksjon for å ødelegge store deler av jernbanenettet på Østlandet.
Natten mellom 14. og 15. mars 1945 gjennomførte Milorg sin mest omfattende, samordnede sabotasjeaksjon under 2. verdenskrig, operasjon «Betongblanding». Målet var å ødelegge store deler av jernbanenettet på Østlandet, for å hindre tyskerne i å få sendt tropper og utstyr ut av landet, til slagmarkene lenger sør i Europa, der allierte styrker rykket fram mot Tyskland og Berlin både fra vest og fra øst. Denne natten ble det gjennomført aksjoner 20 steder i Vestfold. Et sentralt mål i Sandefjord var jernbanebrua nederst i Dølebakken. Her var hovedpersonene Alfred Bjørvik, Thor Sulland og Ola Bjørvik. De kom med en lastebil, som «tilfeldigvis» fikk «motorstopp» under brua, og de som sto på lasteplanet, festet sprengstoff til brua, før sjåføren «fikk bilen i gang» igjen. På dette tidspunktet gikk krigen mot slutten og tyskerne trengte sårt flere soldater og utstyr på slagmarken i Europa. Samtidig hadde de store styrker og mye materiell i Norge, soldater og utstyr som de ville sende sørover med skip. Situasjonen var derfor spent. Likevel foregikk aksjonen ganske åpenlyst. Tyske soldater passerte, på vei til og fra forlegningene i Åsen og Mokollen, og de kunne neppe unngå å å forstå hva karene på lastebilen holdt på med. Det ble også plassert ut vaktposter i flere kryss, for å stanse trafikk og advare folk. En eldre NS-mann som kom forbi, tok ikke hensyn til advarslene, og fikk store skader i det ene beinet. Aksjonen fikk ingen konsekvenser for folk i Sandefjord.
Kilde: Slektsdata, http://slektsdata.no/Tankgrav.htm; Olstad, Finn: Sandefjords historie; Sandefjords Blad 29. mai 1945; K. Berg m.fl. "Sandefjords historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter, bind 2, 1984; Aksjon betongblanding, https://aksjonbetongblanding.no/; Porsgrunn folkebibliotek,
https://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/01-05e.html