ØRN

1882 Bygget som lasteskip FLORIDA ved C. Mitchell & Co, Low Walker, Newcastle for Nelson Donkin & Co., London. Den gang utstyrt med en 2-sylindret comp. exp., stempel dampmaskin med syl. diam (HT/LT): 42"-54" og en slaglengde på 74" (350 NHK). Bygget ved NE Marine Eng. Co. Ltd., Sunderland. Sjøsatt 30/09-1882. Ferdigstilt i sammen måned
1891 Ny dampmaskin Triple 3 cyl.  NHK 267  og to "skotte"-kjeler fabrikkert i Stockton blir montert.
1909 Skipet var kondemnert, men ble solgt til Aktieselskabet Ørnen i mai for £ 6.000. Fartøyet ble brakt til Framnæs mek. Værksted for ombygging til hvalkokeri. Omdøpt ØRN.
Under ombygging ble det gjort om til faste tanker i lasterommene. I tillegg utstyrt med 6 åpne koker, 8 trykk-koker, 2 omkoker og dr. Ottos patent for kjøttkoking, samt guanofabrikk. Noe som senere viste seg å være totalt uskikket til formålet.
Som bestyrer var ansatt skipsfører Julius Paulsen.
Julius Paulsen ble ansatt som bestyrer på Flk ØRN fra sesongen 1909/10. Julius Paulsen var ansatt på kontoret til Christensen på Kamfjord. Om våren da 1908, da ADMIRALEN kom hjem til Sandefjord etter endt sesong, gikk Paulsen om bord som vaktmann. Christensen kom en tur om bord, og henvendte seg til Paulsen og skal ha sagt:
- ”Kan De komme opp på kontoret på Kamfjord på fredag, Paulsen?”.
Paulsen kom til avtalt tid på fredag, og skal ha tenkt at ”jeg kan jo like godt få sparken på kontoret på Kamfjord som om bord---”. Men det Christensen ville, var noe helt annet. Han spurte:
- ”Kan De få med Dem noen Lia-gutter (gutter fra Grønli), og gå om bord i den holken (ADMIRALEN) og slå den full av fett? Men det sier jeg, at dette gjør jeg på eget ansvar, så får de ikke holken full av fett, kan De pakke sammen ute i fjorden her, - og det samme kan jeg”.
Julius Paulsen dro ut med ADMIRALEN som bestyrer i sesongen 1908/09. Neste året tok han over som bestyrer på Fl/k ØRN.
Julius Paulsen var født på 01/05-1876. Han dro tidlig til sjøs, som det var vanlig i de dager. Han manglet 32 dager på sin 14 års fødselsdag. Han dro til sjøs 29/03-1890 på sin første reise. Om man ser bort fra en liten tur på Ishavet i 1895 var han til vanlig å finne i utenriksfarten.
Tidlig på høsten 1907 var han blitt ansatt som skipsfører på GULREGN som tilhørte A. F. Klaveness & Co, Sandefjord. Den totalforliset på Canadakysten etter å ha sprunget lekk 01/10 på reise fra Campbelltown N. B., Canada til Tralee, Irland med trelast. Ankom Sydney N. S., Canada 03/10 og ble kondemnert etter besiktigelse.
Etter forliset dro han hjem til Sandefjord. På høsten 1908 dro han ut som bestyrer på Chr. Christensens kokeri ADMIRALEN. Etter dette snudde lykken både for Julius Paulsen og Chr. Christensen (A/S Ørnen).
Julius Paulsen fortsatte som bestyrer frem til slutten på sesongen 1914/15. Etter dette gikk han i kompaniskap med en av sønnene til Chr. Christensen, hvalfangstbestyrer Henrik A. Christensen, og startet D/S A/S Gonvik. Var også med på dannelsen av A/S Kamfjord hvor han var styremedlem sammen med Søren L. Christensen. Han var også en av innbyderne til A/S D/S Fagertun. Han døde av kreft 29/10-1916, bare 40 år gammel.
Om høsten gikk man til isen med sine to hvalbåter, HAUKEN og GRIB (1907). Av hvalbåter hadde man 2 ½(!). Saken var at A/S Ørnens ØRN og A/S Nors BOMBAY delte en hvalbåt som man hadde leiet inn fra det færøybaserte selskapet Emma. Båten het FUNDING og skulle levere annenhver hval til henholdsvis ØRN og BOMBAY.
Historien sier at maskinisten på ØRN hadde lagt merke til at ØRN fikk alle de største hvalene, og BOMBAY fikk de minste--. Han spurte så skytteren på FUNDING, en fra Nøtterøy, hvorfor han fordelte hvalene slik? ”Jo”, svarte skytteren, ”Øhre (bestyreren på BOMBAY)har sittet i ligningskommisjonen for Nøtterøy i flere år, og han har satt meg i så stor en skatt.”
1910 For sesongen 1909/10 ble fangstresultatet 12.500 fat. Fangsten bestod av 54 blåhval, 140 finnhval og 371 knølhval.
1911 Sesongen 1910/11 ble resultatet 17.000 fat.
Sesongen 1911/12 ble to nye hvalbåter satt inn, to nybygg, mye større og kraftigere enn tidligere. Navngitt HAUKEN II og GRIB II.
1912 Sesongen 1911/12 endte opp med 20.000 fat.
I Norsk Hvalfangst-Tidende kunne leses: ”Intet annet kokeri har i disse årene hatt en så stor og jevn fangst”
På generalforsamlingen i A/S Ørnen 05/10-1912 meddelte Chr. Christensen at han ville tre tilbake som disponent. Hans eldste sønn Søren L. Christensen (II) overtok som ny disponent. Samtidig ble A/S Nor (etablert 10/10-1906) slått sammen med A/S Ørnen (S. L. Christensen), Sandefjord og navnet A/S Ørnen ble det fremtidig navn. Fanget hovedsakelig ved Syd-Shetlandsøyene med base på Deception Island. Konsesjonen måtte fornyes hvert år for fangst mellom november til april. Samme år ble to av hvalbåtene, HAUKEN (1904) og GRIB (1907) besluttet solgt da de var for «lette» for fangst i Antarctic. Solgt til det norske The Norwegian-Canadian Whaling Co på Seven Island, Newfoundland. Reder var Gørritsen, Kristiania (Oslo).
1913 Sesongen 1912/13 ble det litt dårligere enn tidligere, bare 19.500 fat.
I juli ble ØRN byttet med et annet kokeri ved navn FALKLAND, eiet av A/S Rethval (Hans Fredriksen, Oslo). ØRN omdøpt FALKLAND, og FALKLAND fikk navnet ØRN II. A/S Ørnen måtte betale et mellomlegg på kr. 160.000. Julius Paulsen gikk over til ØRN II som hvalfangst bestyrer.
FALKLAND (ex. ØRN) grunnstøtte samme år nær Kapp Santa Maria, på utsiden av Montevideo 12/11-1913 på reise fra Norge til Syd-Shetlands øyene i Antarktis for å drive hvalfangst. Fartøyet gikk tapt.

Fra sjøforklaringen:
D/s Falkland (Flytende kokeri) av Kristiania, reise Norge-Syd Shetland, strandet og forliste den 12. november 1913 ved Cap St. Maria, Uruguay, Sydamerika.
Kapteinen blev av vedkommende politimyndighet forelagt en bot av kr. 300,00 for forseelse mot strfl.s § 422 jfr. § 27 ved at ha gjort sig skyldig i grov uagtsomhet i tjenesten om bord, idet han undlot at lodde, uagtet det var taaket og usigtbart veir, og undlot at ta hensyn til mulig paalands strøm, ligesom hans utsætning av kursene i kartet var mangelfuld. Boten blev vedtat.