ADMIRALEN

1869 Bygget som lastebåt ARIADNE ved William Pile & Co., Monkwearmouth, Sunderland for Ryde & Co.London som bygg nr 180. Sjøsatt 09/10-1869. Overlevert i november.
Bygget med en to-sylindret dampmaskin med stempel diam. 36” og slaglengde 36”. Bygget ved R.& W. Hawthorn (Siden R. & W. Hawtorn i Newcastle var en lokomotiv bygger er det muligens en slik maskin som var forsøkt satt inn i 1869 med kun et trykktrinn?)
1872 Dette året blir dampmaskinen gjort om til to-trinns ekspansjon med syl. diam.: 36”-66”, slaglengde 39”. Nå utviklet dampmaskinen 200 NHK. Bygget ved R.& W. Hawthorn
1873 Solgt til Belgian Royal Mail Co., Ltd., London.
1875 Solgt til John Hall jr. & Co. Ltd., London i juli. Omdøpt GIBRALTAR.
1881 Dampmaskinen blir erstattet med en ny to-trinns maskin med 2-sylindere og diam. (HT/LT) 32”-60”, og slaglengde 39” utviklet ved Blair & Co. Ltd., Stockton.
1890 Solgt i oktober til Sir William Gray, West Hartlepool og George Septimus Warmington, London.
1897 Solgt til Henry J. Purvis and Adam Stuart Kettlewell, London i desember.
1903 Innkjøpt 02/10-1903 av A/S Ørnen for £3.750. A/S Ørnen ble registrert som selskap 22/01-1903. Alex. Lange ble ansatt som hvalfangstbestyrer med sikte på hvalfeltene på Spitsbergen. Denne sommeren hadde man drevet med pelagisk prøvefangst med treskuten TELEGRAF rundt Svalbard og Bjørnøya. Denne prøvefangsten viste at man måtte anskaffe større og bedre materiell.
GIBRALTAR hadde tidligere vært benyttet i kvegtransport og passasjerfart på havner i Middelhavet. Akter hadde den 21 passasjerlugarer og stor salong. Alex. Lange skriver til Chr. Christensen i et brev datert 24/09:
«Har gjennemgaaet hele Dampskibet, saa vidt det har ladet sig gjøre…Dampskibet ser du til at være stærkt og godt holdt og synes det mig stort nok…Dampkjedlene og Maskinen samt Pumperne saa bra du, men maa jo alt dette besigtiges…».
Alex. Lange var hvalfangstbestyrer og identisk med den som sammen med Johan Rasmussen var disponenter for firma Peder Bogen de første årene etter Peder Bogens død i august 1914. Det som skulle gå over i historien som Johan Rasmussen & Co (Rosshavet, Vestfold etc.).
Skipper Julius Jensen fra Bolærne tok skipet hjem til Sandefjord. Da de dro fra London annen lørdag i oktober, hadde man lite ballast. Da de kom ut i åpen sjø møtte de stiv kuling fra sydøst. Søndag morgen gikk det hull i bunntanken (?) som holdt 60 tonn vann. Vannet strømmet ut og skipet fikk slagside. Da man skulle sette i gang pumpen var den tett. Hullet i tanken ble tettet med et skrubberskaft og så var det å gå i gang med å øse. Alex. Lange og senere havnefogd i Sandefjord, Kristian Andersen, hadde lugar i passasjer avdelingen akter. Allerede lørdag sprang dekket lekk og de måtte ut av køyene. Kompassene var hverken ordentlig montert eller korrigert og det var dessuten ofte vanskelig å holde skipet opp mot vinden. Men de kom da frem til Sandefjord, tirsdag ettermiddag. Havnefogd P. O. Nielsen og Chr. Christensen stod på bryggen da GIBRALTAR seg inn. Da kom det fra havnefogden, «trur’u vi greier å snu den store skuta på havna her?».
Med omkostninger kom skuta på £3.916-15-1 (kr 71.298,- etter den tids kronekurs.
1904 Ombygget til flytende kokeri ved A/S Framnæs mek.Værksted i månedene november og desember. Arbeidet fikk betegnelse som ”Kogeri No. 1”.
Kokeriet ble ombygget med sikte på kun å ta vare på olje fra spekket på hvalen. Ombyggingen omfattet innstallasjon av 4 åpene spekk kokere med en diameter på 7’. Disse ble plassert i luke nr. 2 på fordekket. På babord, på utsiden av maskinrommet, ble det montert en trykk basert koker for utkoking av tunge og benrester. I akterkant av spekk kjelene ble spekkhakken plassert. Kummer for oppsamling av rester fra utkoket i kokene ble plassert ved foten av spekk kokene. Klaringskasser og oljemottagere ble plassert på skipets mellomdekk. Oljen ble samlet i fat, samt en bunntank på 60 tonn i tillegg til klaringskassene.
Ombyggingen kom på kr. 58.524,00.
Hun blir satt i fangst ved Spitsbergen i sesongen sommersesongen 1904. Bestyrer var Alex. Lange.
Sesongens resultat ble 155 hval. Det ble fanget 114 blåhval, 33 finnhval og 8 knølhval. Utkoket ble 5.100 fat denne sommeren. Noe av lasten ble overført til DS TROLD (950 tdw) (P. A. Grøn, Sandefjord. Chr. Christensens svoger) og ført i land på Vippetangen i Kristiania (Oslo) i august. Regnskapet viste et overskudd på kr. 81.104,89.
1905 I fangst på feltene ved Svalbard på sommeren med hvalbåtene HAUKEN og ØRNEN, samt hjelpekokeriet VESTERLIDE i tillegg til kjøttkokeri på land. Til å hjelpe seg deltok også slepebåten DS ACTIVE som bøyebåt. Resultatet ble totalt 123 hval som ga et utbytte 4.782 fat. ADMIRALEN ankom Sandefjord 01/06-1906.
Grunnet hvalfredningen på Finmarkskysten, ble det stor konkurranse på hvalfeltenefeltene i nord. Man måtte derfor søke andre felter.
Her kunne eventyret sluttet. Etter den dårlige fangsten var aksjonærene villige til å selge hele selskapet. Chr. Christensen hadde fått fullmakt til å selge, men ikke under kr. 500.000.
I Punta Arenas og Buenos Aires var det 20/03 dannet et selskap ved navnet South Georgia Exploration Co Ltd. De hadde av engelske myndigheter fått konsesjon på fangst, fiske , kvegdrift og mineraler på Syd Georgia. De var på jakt etter matriellet til A/S Ørnen. Det ble heldigvis ikke noe av salget. En lykke for Norge og Sandefjord. Den egentlige pelagiske fangsten i Sydishavet fikk sin begynnelse.
På en ekstraordinær generalforsamling i A/S Ørnen ble styret den 29/08-1905, av aksjonærene, gitt myndighet til å søke sydover.
Etter en overhaling og oppgradering ved Framnæs mek. Værksted til en kostnad på Kr. 5.216,46, dro ADMIRALEN fra Sandefjord 21/10-05 på sin første tur til sydligere fangstfelt isammen med hvalbåtene HAUKEN og ØRNEN med Alex. Lange som ekspedisjonens bestyrer og som kaptein var Søren Andersen, Veierland.
Den norske hvalfangst i Sydhavet begynte med A/S «Ømen»s ekspedisjon til Syd Shetland sesongen 1905/1906. Siden den tid har hvert år flere eller færre norske fangstekspedisjoner drevet hvalfangst på dette felt. ADMIRALEN ankom for første gang Port Stanley på Falklands øyene 13/12-1905. Etter en del parlamentering med guvernøren fikk de tillatelse til å fange ved øyene. Ekspedisjonen fanget ved New Island på Falkland til den 20/01-1906. Da hadde man fanget 40 hval, som ga et utbytte på ca. 1.000 fat.
1906 Etter et dårlig resultat ved New Island, med mye vind og sjø, ble ADMIRALEN etter rådslagning ble det enighet om å forlate Falklands øyene og prøve lykken ved Syd Shetland. De ankom Admirality Bay 27/01-1906 med kaptein Søren Andersen som kjentmann.
Resultatet ble 4.200 fat. Christensen skriver i årsberetningen:
«Olien er solgt dels i Glasgow, dels i Christiania. Bardene (12 tonn) er solgt i Paris med Undtagelse af Seihvalbardene, som er usolgte, - og er udestaaende. Fordringer for solgt Olie samt for de usolgte Barder opført med kr. 70.000,00, hvilken sum er meget lavt ansat, saaledes er circa Kr. 5.000,00 siden Regnskabets Afslutning i indkommet fra 2 Debitorer mere end opført, saa Aarets Gevinst vil blive større end som Regnskabet viser».
Regnskapet, som er datert 16. august 1906 viser en Balance (Gevinst) på kr. 9.516,44.
Sesongen 1905/06 hadde vært så dårlig at ved en ekstraordinær generalforsamling 06/06-1906 fikk Christensen bemyndigelse til å selge selskapet til en pris av ikke under Kr. 500.000, men det ble ingen salg.
Med dette kan man vel si at Sandefjords fremtid som hvalfangerby ble avgjort.
ADMIRALEN forlater 23/08 Sandefjord atter en gang med kurs for sydligere farvann. Denne gang har de med VESTERLIDE. En seilskute bygget i 1872, ombygget som kokeri og innkjøpt i 1904. Hvalbåtene HAUKEN og ØRNEN var lagt opp i Port Stanley denne sommeren.
1907 ADMIRALEN ankom Sandefjord 14/05-1907 og begynte å losse sin last av oljefat om bord til lekteren ERIN ISLE.
Sesongen 1906/07 viser en gevinst på Kr. 82.204. Chr. Christensen skriver i A/S Ørnens årsberetning:
- “fra Fangstfeltet ved West Falkland og South Shetland hjembragtes pr. ADMIRALEN 4848 og pr. VESTERLIDE 893 Fade Olie, foruden barder, hvilken Fangst er solgt og vil indbringe circa Kr. 367.000,-. Fangsten har vært mindre god paa Grund af Hvalens Maverhed, og Udgiftene store, hvorfor Overskuddet ikke svarer til den med denne Fart forbundne store Risiko—“
ADMIRALEN forlot Sandefjord på vei til fangstfeltet i Sydishavet 03/10-1907 for å delta i fangst sesongen 1907/08.
1908 Etter endt sesong var resultatet 6.100 fat hvalolje. Mr Alex. Lange gir opp som fangst betyrer. Denne høsten går ADMIRALEN til isen med ny bestyrer. Som ny bestyrer var ansatt skipsfører Julius Paulsen for sesongen 1908/09.
Paulsen kom om bord som vaktmann på sommeren, etter en kort tid som ansatt på kontoret til Lars Christensen. Høsten 1907 hadde Paulsen vært skipsfører på A. F. Klaveness bark GULDREGN. Denne forliste på kysten av Canada.
En dag kort tid etter at han hadde begynt som vaktmann kom Chr. Christensen om bord i ADMIRALEN på inspeksjon. Etter en kort inspeksjon av både fartøy og Paulsen, ble Paulsen spurt om han kunne komme en tur opp på kontoret til Christensen. Paulsen tenkte at han kunne jo like godt få sparken på kontoret, som om bord--.
Da han ankom kontoret på Kamfjord sier Christensen til ham:
“Kan De få med Dem noen Liagutter (gutter fra Grønli) og gå om bord i den holken og slå den full av fett? Men det sier jeg, at dette gjør jeg på eget ansvar, så får De ikke holken full av fett, kan De pakke sammen ute i fjorden her, -  og det samme kan jeg”.
Da ADMIRALEN 04/11 ankom feltet støtte man ikke på noe som helst is hindringer nord for øygruppen Syd-Shetland. Det ble observert noen få drivende isfjell, men ingen pakkis. Inne i Bransfieldstredet var det også isfritt. Forholdene lå derfor godt an for en tidlig åpning av sesongen.
Man forsøkte for første gang å trenge inn i Belgicastredet, som fra nå av hvert år ble benyttet som fangstfelt. De gunstige isforhold førte også til at man opptok et par havneplasser langs Grahams Land.
Det var mye åte i Bransfieldstredet, særlig ut for Deception. Hvalen stod her i masser og fråtset i åten. Allerede ved ankomst var stredet fullt av blåhval.
1909 Blåhvalen trakk noe senere i sesongen ned i Belgicastredet. Været var gjennom hele sesongen gjennomgående godt.
Da ADMIRALEN ankom Sandefjord etter endt sesong 1908/09 hadde resultatet blitt 8.000 fat, og Paulsen slapp å pakke. Solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap (Thor Dahl).
ADMIRALEN blir sendt til Sørishavet for en ny sesong 1909/10 sammen med skrottkokeriet AVIEMORE og to hvalbåter. I begynnelsen av sesongen hadde man ofte storm og kuling fra nordøst, med medfølgende snøtykke.
1910 Sesongen hadde vært kald og stormende. Senere i sesongen var været bedre, men det var også nå hyppige stormer, tildels med snødrev.
Resultatet for sesongen 1909/10 ble 10.300 fat.
Sesongen 1910/11 kom flåten allerede 22/10 inn til Deception uten spor av is hindringer. Der var tilogmed et forbausende lite antall isfjell å se. Åtedannelse var sterkt fremskreden, og i Bransfieldstredet var det mye hval, mest blåhval og knølhval.
1911 Resultatet for sesongen 1910/11 ble 17.000 fat.
Sesongen 1911/12.Omkring 25/10 kom A/S Ømens ekspedisjon sydover mot øygruppen Syd-Shetland. Allerede i ca. 60 kvartmils avstand møtte man pakkisen etter allerede tidligere å ha truffet drivende isfjell. Ekspedisjonen søkte nå å bane seg vei frem til innløpet til Bransfieldstredet fra nordøst, men hadde store vanskeligheter, idet hele Syd-Shetlands området tegnet seg som en eneste uavbrutt is ørken. Man prøvde med kokeriet å trykke sig frem gjennom isen, og det var først efter hardt arbeide det lyktes å komme inn i havnen.
1912 Sesongen 1911/12 innbragte 20.000 fat.
Solgt til Alaska Whaling Co (stiftet 04/10-1911. Lars Christensen som disponent). Selskapet var amerikansk. Ekspedisjonen bestod av kokeriet og hvalbåtene KODIAK og UNIMAK, begge bygget i 1912.
1913 Resultatet for sesongen 1912/13 ble 19.500 fat.
Fanget ikke i sommersesongen 1913.
1914 Selskapet Alaska Whaling Co ble avviklet. ADMIRALEN solgt til A/S Admiralen (Johan Bryde), Sandefjord.
1918 Solgt til A/S Admiralen v/Knud Olsvik, Ålesund.
1925 Solgt til hugging 1. Kvartal 1925  Skipet er strøket fra registeret 1926.

1869 Built as cargo ship ARIADNE by Pile & Co., Monkwearmouth, Sunderland for Ryde & Co.London as ship no. 180 Launched on 09/10-1869. Delivered in November. She was originally built with a steam engine with 2-cylinders of 36” diameter and 36” stroke built by R & W. Hawtorn (possibly fitted with a steam locomotive engine?)
1872 That year the steam engine was modified to a compond machine with cyl. diam.: 36”-66”, stroke 39”. <at this point the machine developed abt. 200 NPH. Modified at R.& W. Hawthorn, Newcastle.
1873 Sold to Belgian Royal Mail Co., Ltd., London in July.
1875 Sold to John Hall jr. & Co., London. Renamed GIBRALTAR.
1881 The steam engine was replaced by a new compound steam engine. 2-cylinders with a cyl. dia.(HP/LP): 32”-60” and stroke 39” developed and built at Blair & Co. Ltd., Stockton.
1890 Sold in October to Sir William Gray, West Hartlepool and George Septimus Warmington, London.
1897 Sold to Henry J. Purvis and Adam Stuart Kettlewell, London in December.
1903 Purchased by A/S Ørnen in October 1903 for £ 3.750.
1904 Converted to floating factory by A/S Framnæs mek.Værksted, Sandefjord. The work was assigned as “Factory No. 1”.
The ship was converted to take care of oil from the whale blubber. The conversion included instalation of 4 off open blubber cokker with a diameter of 7’. This was mounted on hatch no. 2 on the fore deck. On port side, outside the engine room, a pressure based cooker for togue and bone. In the aft of the blubber boilers a cutting device for blubber was mounted. Tanks for collecting waste from the process in the boilers was installed at the bottom of the boilers. Settling tanks and oil recievers was mounted at the mid deck. The oil was collected on empty barrels, and a bottom tank of abt. 60 tons, in addition to the settling tanks.
She was whaling off Spitsbergen in the season 1904/05. Mr. Alex. Lange was the whaling manager.
1905 Catching in area round Svalbard during summer season with the catcher HAUKEN and ØRNEN, and the auxiliary factory VESTERLIDE. As an extra support the tug boat SS ACTIVE was acting as a pick up vessel. The result was 123 whales giving a production result of 4.782 barrels of oil.
Because of the whale preservation in the north of Norway, it ended up with too many competitors in this area. New whaling fields had to be explored. On an extra ordinary general meeting in the company A/S Ørnen on 29/08-1905, the board was given authority to seek new whalefields in the south.
After an upgrading and overhaul at Framnæs mek. Værksted for a cost of NOK 5.216,46, ADMIRALEN left Sandefjord on 21/10-05 on her first trip southerly latitude as factory, with her two catchers HAUKEN and ØRNEN and Alex.Lange as whaling manager and Mr. Søren Andersen from Veierland as master. Arrived for first time Port Stanley on the Falkland Islands on 13/12-1905. After some parlamentary discussins with the Governor, they were given licens of whaling round the islands. The expedition was catching by the New Island until 20/01-1906. At that time they had reached a total of 40 whales, giving 1.000 barrels of oil.
1906 After a bad result at New Island, with high sea and very windy, the ADMIRALEN after a discussion, it was agreed upon leaving the Falklands and try the fields at South-Shetland Islands. Arrived Admirality Bay on 27/01-1906 with captain Søren Andersen as guide. The result was 4.200 barrels. ADMIRALEN arrived Sandefjord on 01/06-1906.
Christensen wrote in his annual report:
“«The oil sold partly in Glasgow, partly in Christiania. Bardene (12 tonn) sold to Paris with exeption of the bard of the sei whale, which is unsold, - and is outstanding. Outstanding claims for sold oil and unsold bard is entered as Nkr. 70.000,00, whitch is a sum of very low estimation, about Nkr. 5.000,00 have since the settle of the account 2 more debtors than entered has arrived, so the annual profit will be higher than the account entered indicate».
The account dated 16/08-1906 indicates a balance (profit) of Nkr. 9.516,44.
As the outcome of the season of 1905/06 had been so low, Mr. Christensen had the authority from the genaral meeting on 06/06-1906 to sell the company at a price of not less than Nkr. 500.000. But the sale never happened.
ADMIRALEN left Sandefjord on 23/08, again heading for southerly latitude. This time supported by VESTERLIDE (a sail ship built in 1872, converted to factory. Purchased in 1904). The cather HAUKEN and ØRNEN had been laid up in Port Stanley during the summer.
1907 ADMIRALEN arrived Sandefjord on 14/05-1907 and started discharging her cargo og oil barrels onboard the lighter ERIN ISLE. The season of 1906/07 indicated a profit of Nkr. 82.204.
Chr. Christensen wrote in A/S Ørnens annual report:
-“from the whaling field at West Falkland and South Shetland with ADMIRALEN brought home 4.848 and with VESTERLIDE 893 barrels of oil, in addition bard, which is sold and give us abt. Nkr. 367.000,-. Whaling has been less good caused by skinny whale, high expences. Why the profit does not comply with the risk of such trade—“
The ADMIRALEN left Sandefjord on her way to the whale fields in the Antarctic on 03/10-1907 for the season of 1907/08.
1908 AS the season of 1907/08 ended the result was 6.100 barrels of oil. Mr. Alex. Lange sign off as whaling manager. This autumn the ADMIRALEN went to the Antactic with a new whaling manager. As new manager was captain Julius Paulsen for 1908/09 season.
Paulsen was employed as watchman during this summer, after a short time at the office of Mr. Lars Christensen. In the autumn of 1907 Mr. Paulsen had been the master of the barque GULDREGN of A. F. Klaveness. She was lost on the coast of Canada.
A short while after he started as watchman, Mr. Chr. Christensen entered the ADMIRALEN on his inspection round. After a short inspection of both the vessel and Mr. Paulsen, he asked Mr. Paulsen if he could pay a visit to the office of Mr. Christensen. Paulsen thought that he likely could get fired at the office, as well as on board--.
As he entered the office at Kamfjord (Sandefjord) Christensen asked him:
“Can you get some Lia boys (boys from the area of Grønli, Sandefjord) and enter that hulk and fill it with fat? But this I tell you, this I do on my own risk, so if your not able to fill her with fat, you can pack up out in the fiord, -  and the same can I!”
1909 As ADMIRALEN arrived Sandefjord after the season of season 1908/09 the result had been 8.000 barrels and Mr. Paulsen was not told to pack.
ADMIRALEN was sold to Bryde & Dahls Hvalfangerselskap (Thor Dahl).
1910 The result of 1909/10 season was 10.300 barrels.
1911 The result of 1910/11 season was 17.000 barrels.
1912 The result of 1911/12 season was 20.000 barrels. Sold to Alaska Whaling Co. (Lars Christensen). This company was ended in 1914, and ADMIRALEN sold.
1913 The result of 1912/13 season was 19.500 barrels.
1914 Sold to Admiralen A/S (Johan Bryde), Sandefjord.
1918 Sold to Admiralen A/S v/Knud Olsvik, Ålesund.
1926 The ship deleted from the register. Final destiny unknown.