D/T POLAR CHIEF
Tilbake til søk
Har du bilder til dette skipet, send dem gjerne til oss: Sandefjordshistorie team
Klassifisering
Lloyd’s 100A1
Kallesignal
MASG (Englandtisk)
Byggeår
1897/08
Bruttotonn/BT
8.091
Nettotonn/NT
6.334
Skrog LOA
Loa: 461’ - Lbp: 445’ – B: 52,2’ – D: 35,4’
Skipsbeskrivelse
Dampturbin
Skipsfunksjon/bruk
Funksjon ikke registert
Hastighet
11,0 knop (10,0 knop. lastet)./44 Mt. pr.dag, (max).
Drivstoffkapasitet
Kapasitet ikke registert
Lasthåndtering
The South Georgia Co., (Chr. Salvesen & Co., Leith).
Kjeletype
Bygger ikke registert
Kjelebygger
Bygger ikke registert
Hjelpemaskineri
Maskineri ikke registert
Maskin-/motortype
1 stk triple exp. 3-syl. dampstempelmaskin (steam), 657 HK, (HP.). Bygget av Norgeth-Eastern Marine Engineering Co. Ltd., Newcastle
Maskin-/motorytelse
Informasjon om rederi, rederiselskap og verft
1941 Bygget ved verftet Sir J. Laing & Sons Ltd. i Sunderland som ”Norgewegian type tanker” D/T EMPIRE OPAL (14.800 tdw.) og levert i juli til Ministry of War Transport, (MOWT), London.
1943 Driftsansvaret overført til Chr. Salvesen & Co, Leith.
1946 Solgt til Salvesen 11. januar. Totalt omBygget til kombinert tank / transportskip samme år og levert Salvesen som SOUTHERN OPAL. Skipet ble straks etter levering satt i fart på Leith Harbour, Syd Georgia og avløste etter hvert de gamle transportskipene SALUTA og POLAR CHIEF.
1949 Lettere omBygget/modifisert v/D & W Henderson Ltd., UK
1951 Ytterligere omBygget/modifisert v/ Alex. Stephen & Sons, Glasgow.
Etter disse ombyggingene gjorde skipet ingen skam på sitt navn, men fremsto som hva mange mente var hvalfangstflåtens vakreste transportskip(på folkemunne også kalt OPEL)
I 15 år gikk skipet i fast transport på Leith Harbour og de antarktiske fangstfeltene med bunkers og andre forsyninger og hadde fulle tanker med hvalolje i retur. Nesten hver sommer lå skipet i noen ukers sommeropplag i Tønsberg og Melsomvik,
1961 Leith Harbour nedlagt, SOUTHERN VENTURER solgt til Japan. ”Opal” ankom Melsomvik for siste gang og gikk i opplag.
1963 Skjebnen besegles da rederiet i løpet av sommeren tok den tunge beslutning å trekke seg ut av all hvalfangst.
1964 Solgt for hugging i Tyskland. Hentet av tyske slepebåter og ankom Hamburg 17. juli.
*MOWT, (Ministry of War Transport): Skip som var Bygget eller rekvirert i UK under den 2. verdenskrig ble underlagt MOWT, mens driftansvaret var overlatt til sivile rederier. Generelt sett var fordelingsnøkkelen enkel: Antall skip som MOWT tilførte sivile rederier var proporsjonalt med det antall skip samme reder hadde mistet i krigshandlinger. I ”Opal”s tilfelle var MOWT den reelle eier, mens Salvesen i 1943 ble skipets disponent og fikk ansvar for bemanning og drift.
På en annen side avgjorde Admiralitet hvis og når et skip skulle seile i konvoi, eller om det var hurtig nok, skulle seile uavhengig. Admiralitet bestemte også skipets kurs og fart mens Ministry of Shipping (MOS), senere MOWT, ble overlatt å bestemme last og destinasjon for alle skip. MOS / MOWT hadde dessuten mandat til å rekvirere allierte og nøytrale skip i Englandtiske havner.
1941 Built by Sir J. Laing & Sons Ltd., Sunderland as a “Norgewegian type tanker”. In July delivered MOWT as S/T EMPIRE OPAL, (14.800tdw).
1943 Management transferred to Chr. Salvesen & Co., Leith.
1946 Purchased by Salvesen 11th. January. Totally rebuilt to tanker/transport and delivered owners as SOUTHERN OPAL. Immanently put in service at Leith Harbour, South Georgia as the follower of the outdated transporters SALUTA and POLAR CHIEF.
1949 Modified by D & W Henderson Ltd., UK.
1951 Modified by Alex. Stephen & Sons, Glasgow.
After those rebuilds and modifications the vessel could live up to her name. It’s said that she looked like an opal among other Antarctic transporters. “Opal” sailed for 15 years in the Leith Harbour/Antarctic trade; southward loaded with bunker oil and other supplies for Leith Harbour and the whaling fleet, and returned with full load of whale oil. She was a common and most welcomed summer guest in the Tonsberg area when laid up between the whaling seasons.
1961 The Leith Harbour station closed down. Southern Venturer sold to Japan. Time had changed and Southern Opal arrived at Melsomvik, Norgeway for her final lay-up.
1963 The fate of “Opal” was sealed during the summer when the company decided to withdraw from whaling
1964 Sold to scrap merchants in Hamburg and towed away from Melsomvik by German tugs. Arrived at Hamburg 17th.July for breaking up.
MOWT, (Ministry of War Transport): Vessels that were built or requisitioned in UK during WWII became the property of the MOWT but were allocated to civilian managers to operate. In general the ships were allocated to the managers in proportion to the numbers of ships that the managers had lost due the war. The commercial companies were responsible for management and crewing.
The Admiralty were made responsible for the control of Merchant shipping in designating if and when a ship should sail in Convoy, or if the ship was fast enough, to sail independently. They decided the course and speed; the rest was left to the civilian Ministry of Shipping (MOS) which later became the Ministry of War Transport, (MOWT). The MOW/MOWT took responsibility for the destination and cargo of all ships, and also had the power to requisition all allied and neutral ships entering Englandtish ports.
Ingen bilder er lagret for denne båten
51 mann
Kilde: Kilder: From 70Norgeth to 70South, Graeme Somner 1984 /Hvalfangsten, eventyret tar slutt, Dag Bakka jr. 1992 /
Locale archives / Billy McGee, UK / Roy Martin, UK
Sist oppdatert: 30/11-2006 (UWG/RI/OL)