⛵

WILLIAM WILSON

Skipstype

Rederi

Bruun & Anton von der Lippe

Kallesignal

(LJGR) LDQU

Byggeår

1925

Leveringsmåned

Juli

Nasjonalitet

Spania

Hjemmehavn

Algeciras

Mønstringsdistrikt

Tønsberg

Byggedata

Verft

Verftsnavn

Jarlsø Verft A/S – Norge – Jarlsø, Tønsberg

Byggested

Jarlsø, Tønsberg

Byggenummer

Tonnasje og dimensjoner

Bruttotonnasje

221

Nettotonnasje

Dødvekt

–

Drektighet

–

Skrog LOA

111,2'

Skrog LBP

–

Bredde

22,1'

Dybde (i riss)

13,2'

Dypgående

–

Funksjon (norsk)

Fartøy for hvalfangst

Ombygd

–

Fremdrift og maskineri

Maskin/motor

Fremdrift

Dampmaskin

Maskin-/motortype

Stempelmaskin

Maskin-/motorytelse

129 NHK

Takt / ekspansjon

3-trinns ekspansjon,

Sylinderantall

Hastighet

11,0 knop knop

Tekniske data

Fangststøtte

90 m/m Kongsberg Harpunkanon

Navigasjonsutstyr

Dybdemåler, radiopeiler, kompass, kronometer

Identifikasjon

Land / nasjonalitet

Norge

Kjøpt

1925

Solgt

1928

Kilde: www.skipet.no, Hvalfangernes Assuranseforening.

1925 Bygget som hvalbåt WILLIAM WILSON av A/S Jarlsø Verft, Tønsberg for Cia. Ballenera Espanola SA, Algeciras, Spania.
Overlevert i juli.
(Av de 26 fartøy som ble bygget ved Jarlsø var rundt 17 hvalbåter. Alle unntatt en var bygget for redere/selskaper med tilhørighet i Tønsberg. Kun en og den ble bygget for Rosshavet i Sandefjord. Det var STAR IX.)
1928 Innkjøpt av Hvalfangerselskapet Antarctic A/S, Tønsberg i mai. Hvalfangerselskapet Antarctic A/S går til innkjøp av sitt første kokeri. Kjøleskipet OPAWA blir innkjøpt og ombygget til flytende hvalkokeri ved Akers mek. Verksted, Oslo. Omdøpt ANTARCTIC (I).
ANTARCTIC og hvalbåtene går til Sydishavet på høsten. Fangstbestyrer var Carl F. Herlofson. (Senere medlem av direksjonen i det man betraktet som Jahre, Bruun & von der Lippe gruppen (Jahre-gruppen)).
1934 Solgt til sammen med kokeriet ANTARCTIC og hvalbåt (GALICIA, LESLIE og SITKA)for NOK 1.114.000 til Nippon Hogei Kabushiki Kaisha (T. Shibuya), Tokyo, Japan. Norsk representant var H. G. Melsom, Tønsberg. Omdøpt SHOWA MARU No. 6
Deltar i Nippon Hogei KK sin flåte med kokeriet TONAN MARU og 5 hvalbåter og TONAN MARU 2 og 8 hvalbåter for sesongen 1934/35. H. G. Melsom var deres agent i Norge. H. G. Melsom hadde tidligere vært hvalskytter for japanske landstasjoner i begynnelsen på 1900-tallet. Senere en del av selskapet Melsom & Melsom.
Hvalbåtene til TONAN MARU het SHOWA MARU og båtene til TONAN MARU 2 het TAKUNA MARU. SHOWA MARU No. 6 tilhørte derfor kokeriet TONAN MARU.
1935 Etter rapporten i Norsk Hvalfangst Tidende viser man at de to fangstflåtene hadde kun et total resultat etter sesongen 1934/35 på 12.955 fat. Den spede begynnelsen i japansk hvalfangst. Om dette resultat omfatter begge ekspedisjoner vites ikke. Samme selskap drev også fangst fra landstasjoner i Japan, Korea og Formosa (Taiwan) og andre steder med til sammen 19 fangstbåter.
1936 Resultatet etter sesongen 1935/36 viser 44.145 fat. Det viser seg at japanerne begynner å lære å behandle den nye redskapen.
Da de engelske skipsbyggere omtrent hadde enerett på bygging av kokerier fikk man forbud mot å selge eller utlevere tegninger til andre. I England brukte man opptil to år på å bygge et kokeri. Noen «smuglet»/solgte allikevel tegninger til japanske byggere. I Japan ble et slikt kokeri bygget i løpet av noen måneder. Slik ble Japan en stor hvalnasjon i pelagisk sammenheng. Akkurat som Norge.
1937 Sesongen 1936/37 rapporteres det en produksjon på 65.183 fat hvalolje og 36 fat spermolje. Denne sesongen opererer Japan med enda to nye fangstflåter. Kokeriet NISSHIN MARU og 8 hvalbåter og NISSHIN MARU 2 med 9 hvalbåter. Deres resultat var 91.368 fat hvalolje.
SHOWA MARU No. 6 opereres som fangstbåt for kokeriet TONAN MARU sammen med 4 andre hvalbåter sesongen 1937/38. Gikk fra Japan med kurs for Sydishavet 20/09.
1938 SHOWA MARU No. 6 finnes ikke på oversikt over japanske kokerier for sesongen 1938/39 i Sydishavet.
1941 Eid av Nippon Suizan Kabushiki Kaisha, Tokyo, Japan.
Overtatt av Keiserlige Japanske Marine som ubåtjager.
1943 Grunnstøtte ved Naha, Okinawa 06/08-1943.

1925 Built as whale catcher WILLIAM WILSON by A/S Jarlsø Verft, Tønsberg for Cia. Ballenera Espanola SA, Algeciras, Spain. Delivered in July.
(Of the 26 vessels that were built at Jarlsø, around 17 were whaleboats. All but one was built for shipowners/companies with ties to Tønsberg. Only one and that was built for the Ross Sea in Sandefjord. It was STAR IX.)
1928 Purchased by the Whaling company Antarctic A/S, Tønsberg in May. The whaling company Antarctic A/S is going to purchase its first factory. The refrigerated ship OPAWA is purchased and converted into a floating whaling factory at Akers mek. Workshop, Oslo. Renamed ANTARCTIC (I).
ANTARCTIC and the whale catchers went to the Arctic Ocean in the autumn. Catch manager was Carl F. Herlofson. (Later member of the board of directors in what was considered the Jahre, Bruun & von der Lippe group (the Jahre group)).
1934 Sold together with the factory ANTARCTIC and whale catcher (GALICIA, LESLIE and SITKA) for NOK 1,114,000 to Nippon Hogei Kabushiki Kaisha (T. Shibuya), Tokyo, Japan. The Norwegian representative was H. G. Melsom, Tønsberg. Renamed SHOWA MARU No. 6
Participating in Nippon Hogei KK's fleet with the factory TONAN MARU (ex ANTARCTIC) and 5 whale catchers and TONAN MARU 2 and 8 whaleboats for the 1934/35 season. H. G. Melsom was their agent in Norway. H. G. Melsom had previously been a whaler for Japanese land stations at the beginning of the 20th century. Later part of the company Melsom & Melsom.
The whaleboats of TONAN MARU were called SHOWA MARU and the boats of TONAN MARU 2 were called TAKUNA MARU. SHOWA MARU No. 6 therefore belonged to the TONAN MARU factory.
1935 According to the report in Norsk Hvalfangst Tidende, it is shown that the two whaling fleets only had a total result after the 1934/35 season of 12,955 barrels. The humble beginnings of Japanese whaling. Whether this result covers both expeditions is not known. The same company also whaling from shore stations in Japan, Korea and Formosa (Taiwan) and elsewhere with a total of 19 cather boats.
1936 The result after the 1935/36 season shows 44,145 barrels. It turns out that the Japanese are beginning to learn how to treat the new tool.
When the English shipbuilders had almost exclusive rights to the construction of floating factories, they were prohibited from selling or handing over drawings to others. In England, it took up to two years to build a factory. Someone must have "smuggled"/sold drawings to Japanese builders. In Japan, such a factory was built within a few months. This is how Japan became a great whaling nation in the pelagic context. Just like Norway.
1937 In the 1936/37 season, a production of 65,183 barrels of whale oil and 36 barrels of sperm oil is reported. This season, Japan is operating with two more new whaling fleets. Fl/F NISSHIN MARU and 8 catcher boats and NISSHIN MARU 2 with 9 boats. Their result was 91,368 barrels of whale oil.
SHOWA MARU No. 6 is operated as a catcher for the TONAN MARU together with 4 other catchers in the 1937/38 season. Left Japan heading for the Arctic Ocean 20/09.
1938 SHOWA MARU No. 6 is not found on the list of Japanese factories for the 1938/39 season in the Arctic Ocean.
1941 Owned by Nippon Suizan Kabushiki Kaisha, Tokyo, Japan.
Taken over by the Imperial Japanese Navy as a submarine chaser.
1943 Grounded and lost at Naha, Okinawa 06/08-1943.