KOMMANDØR SVEND FOYN

1874 Bygget som fullrigger WILLIAM D. LAWRENCE ved William D. Lawrence, Maitland, Nova Scotia.
Bygget som fullrigger med skrog bygget av gran, furu og bjerk. Høyden fra kjøl til kaltop var 205 ft. Storåens lengde var 91 ft. Nederste del av mastene var 44" i diameter. Seilareal var 6.000 kv/meter.
Benyttet til oljefart fra USA til Europa, samt trelast på Canadas østkyst. Seilte fra Saint John til Liverpool på 23 døgn.
Oppkalt etter byggeren W. D. Lawrence. Da den ble sjøsatt var det det nest største treskip i verden. Det største var det amerikanske treskip THE GREAT REPUBLIC.
1883 Solgt til Interesseselskapet Union (Johan Maurits Bryde), Sandefjord 01/05-1883 for $140.848, og var da Norges største tre-skværrigger. Omdøpt KOMMANDØR SVEND FOYN. Skipsfører var Johan Bryde, sønn av J. M. Bryde, som eide 1/16 part av skipet, senere økt til ¼. Johan Bryde var da 24 år gammel. Det første året i drift under norsk flagg hadde hun en besetning på 32 personer. Dette ble senere redusert til 24. I 1874, da hun var ny hadde hun en besetning på 40 personer.
1888 Interesseselskapet Union og skipet solgt til Chr. Christensen, Framnæs.
1889 Den 12/08-1889 lå skipsfører J. Bryde med KOMMANDØREN i New York. Da fikk han besøk av skipsfører L. Johannessen på barken ARIADNE av Tønsberg. Resultatet av dette møtet ble at 14 norske skipsførere kom i sammen til et møte i Brooklyn 20/08-1889, og Norsk Skibsførerforening ble stiftet.
1891 Interesseselskapet Union og skip solgt/overtatt av Johan Bryde, Sandefjord (sønn av J. M. Bryde). Skipsfører var G. M. Bryde, bror av Johan.
1897 Skipet mistet riggen i november ved Goodwin Sands under en reise fra Dalbouise til London med trelast. Hun ble reddet inn til Gravesend.
1898 Hun ble tauet til London, hvor hun senere ble kondemnert. Solgt til et fransk firma for £1.500. Benyttet som kull lekter i Dakar, Senegal. Senere, da det viste seg å ikke være lønnsomt, ble hun slept med retning for Madeira, men sank underveis.

1874 Built as sail ship WILLIAM D. LAWRENCE by William D. Lawrence, Maitland, Nova Scotia. Used in the oil trade out from USA to Europa, and the wood trading on the east coast of Canada. Sailed for Liverpool from Saint John in 23 days. She was named after the builder.
At the time she was afloated, she was the second biggest wooden hull ship in the world. The biggest was the American skip by the name of THE GREAT REPUBLIC.
1883 Sold to I/S Union (Johan Maurits Bryde), Sandefjord on 01/05-1883 for a price of $140.000, and at that time was the biggest wooden hull sail ship registered in Norway. Renamed KOMMANDØR SVEND FOYN. The Master was Johan Bryde, son of Johan M. Bryde, holding 1/16 part of the ship, later increased to 1/4. The first year flying Norwegian flag she had a crew of 32. Later reduced to 24. As newbuilding in 1874 she had a crew of 40.
1888 The company I/S Union and the ship sold to Chr. Christensen, Framnæs.
1889 Mr. Johan Bryde was the master of KOMMANDØR SVEND FOYN while in port in New York on 12/08-1889. He had a visit from the master of barque ARIADNE of Tønsberg, Mr. L. Johannessen. The result was a meeting between 14 Norwegian masters in Brooklyn on 20/08-1889, and the Norwegian Shipmasters Assosiation became a reality.
1891 The company I/S Union and the ship sold/taken over by Johan Bryde, Sandefjord (son of J. M. Bryde). As master became G. M. Bryde, the brother of Johan.
1897 Lost her rig off Goodwin Sands in November, during a voyage from Dalbouise to London with a load of wood. Towed in to Gravesend.
1898 She was brought to London were she was condemned. Sold for £1.500 and de-rigged. Sold to a French company and used as a storage lighter for coal in Dakar, Senegal. As the business did not pay, she was taken under tow for Madeira, but sank during the voyage.

Utdrag fra boken 'Seilskuter i Sandar & Sandefjord'.

KOMMANDØR SVEND FOYN var bygget av den kjente skipsbyggmester William D. Laurence og opprinnelig oppkalt etter ham. Skuten ble først satt inn i oljetraden mellom New York og Europa. Senere gikk den dels i kullfart, dels i oljefart og ga et meget godt utbytte. Den 12. august 1889 fant det sted et betydningsfullt møte ombord i KOMMANDØR SVEND FOYN. Johan Bryde lå i New York med skuten, og fikk der besøk av kapt. L. Johannessen på bark «Ariadne» av Tønsberg. Resultatet av samtalen var at den 20. august kom 14 skipsførere sammen i Brooklyn og stiftet Norsk Skibsførerforening. I november 1897 kom KOMMANDØR SVEND FOYN ut i en orkan. Den ble berget inn til Gravesend, men senere kondemnert. I privateie i Sandefjord finnes et fotografi av havaristen i havnen i Gravesend. Fokke- og stormast sees brukket, mesanmasten er borte. Vraket ble solgt til et fransk firma, og Norges største treseilskip endte sine dager som lekter i Senegal. Salgssummen i havarert stand i 1898 var ifølge Sandefjords Blad nr. 23 24/2 1898 1.500 £. Det hadde på siste reise en last på 4000 tons guano. Under omtale av oljefarten i Den Norske Sjøfarts Historie, bind II, 2, side 229, omtales KOMMANDØR SVEND FOYN, den er også avbildet etter skute maleri, tekstet: Fullrigger KOMMANDØR SVEND FOYN av Sandefjord. Eier 1884 I. M. Bryde, 1889 Chr. Christensen, 1892 A/S Union ved Johan Bryde. Kondemnert London 1898. Siden kjøpt av et fransk firma til lektertjeneste på Senegal.» Den omtales slik: «I 1884 blev Norges største seilskib KOMMANDØR SVEND FOYN satt inn i petroleums traden. Det var det største skværriggede treskib i Kanada, 2.422 tonn. Det blev bygget i 1874 i Maitland, Nova Scotia, av William D. Laurence og fikk navn efter ham. Da det gikk på vannet, var det det annet treskib som var større, idet det største var det amerikanske skib THREE BROTHERS. Det var da ikke et hurtig skib, men Bryde seilte det senere fra New York til Lizard på 13 døgn, og fra Montevideo til New York på 36. Det blev i 1883 solgt til Sandefjord for £ 7000, skipper var Johan Bryde som var interessert for 1/16, senere 1/4. Dets to første reiser under norsk flagg var mellom Quebec og London i mai måned. Skibet lastet 1.100 stdr. og frakten var 65 sh. Skibet betalte da sin gjeld, £ 1.500 og utloddet 24 pct. Det første år førte det et mannskap på 32 mann, som senere blev redusert til 24 (40 i 1874).

Våren 1884 gjorde det igjen en tur til Quebec, men som følge av fraktenes nedgang blev det satt inn i oljefarten på New York — Europa og inntok 20 000 betalbare fat til 2—2 sh/3 d. Det førte olje med jevnt hell og innbragte sin reder 20 a 25 pct. I 1888, da Sydamerika-boomen raste, gikk det med kull til Rio og tilbake fra New York med olje og utloddet i 1888 50 pct., i 1889 65 pct.»

32 personer, senere redusert til 24.