KORSVIK

1883 Bygget som dampskip ABERMEAD ved Palmer’s Shipbuilding & Iron Co., Ltd., Jarrow Yard, Newcastle, England for regning av Letricheux & David, Swansea, Wales. Sjøsatt 26/04 og levert i juni. Registrert med Swansea som hjemmehavn 04/06.
1886 Solgt til Abermaed Steamship Co., Ltd. (Letricheux & David) Swansea, Wales.
1908 Solgt til D/S-A/S Torstein (Chr. Christensen, Stabæk), Kristiania, omdøpt TORSTEIN.
1914 Overført til D/S-A/S Tormod (Chr. Christensen, Stabæk), Kristiania.
1915 Solgt i februar til Jacob Kjøde, Bergen.
1915 Overført i desember til A/S Inger (Jacob Kjøde), Bergen.
1917 Rekvirert av The Shipping Controller (John Harrison, Ltd.), London, England og under britisk kontroll.
1919 Returnert til eierne i Bergen og norsk flagg.
1924 Solgt til Skibs-A/S Torstein (H. Richard Aass), Kristiania, omdøpt SINBAD.
1927 Solgt til Skibs-A/S Korsvik (Bogen & Johnsen), Oslo, omdøpt KORSVIK.
1931 Overført til A/S Kvitefiske (Bogen & Johnsen), Oslo.
1936 Overtatt av A/S Kvitefiske i likvidasjon, Oslo.
1937 Innkjøpt av det nystartede rederiet Olav Ringdals Rederi A/S, Oslo.
1939 Solgt til Jens Andvig, Oslo.
1940 Overtatt av Die Kriegsmarine 06/12, brukt som kjøleskip for forsyning av tyske styrker i Norge.
1944 Senket 01/12 av allierte fly utenfor Skagen, Danmark. 82 tyskere omkom.

«Korsvik»-eventyret

Hvalfangstens historie kan oppvise mange eksempler på eventyrlige og urealis­tiske ekspedisjoner, men en av de rareste var gjenstand for stor omtale i Sande­fjords Blad for 1. september 1939. Ekspedisjonens folk var da kommet hjem efter en «sesong» på omkring 3 måneder, og avisen hadde et stort intervju med San­darmannen, smed Hans Olsen, som fortalte om den merkverdige ekspedisjon.

Den var utrustet av et interessentskap i Oslo ved Jens Andvig, som kjøpte det gamle dampskip «Korsvik». Skipet hadde tilhørt firmaet Bogen & Johnsen og hadde sitt navn efter Bogens eiendom i Sandefjordsfjorden. Det ble forhyrt ca. 30 hvalfangere, de fleste fra Tønsberg, men også noen fra Sandefjord og Larvik. Som fangstleder var ansatt kaptein Amund Kristiansen, Rødbøl i Hedrum, i sin tid fører av «Kosmos l».

Ekspedisjonen fanget ved Marokkos kyst, og moderskipet «Korsvik» - kjent bl.a. som fryseskip i kveitefangsten ved Grønland - skulle i første rekke fryse ned hvalkjøtt for salg til revefarmene i Norge. Til produksjon av hvalolje skulle man bruke en gammel hvalstasjon i nærheten av Tetuan, men da man kom frem viste det seg at anlegget var i meget dårlig forfatning. Attpåtil lå stasjonen 2 kilo­meter oppe i en elv, og innløpet til denne elv var sperret av en grunn sandbanke.

Ekspedisjonen fanget tilsammen 3 hval, den første efter vel en måned, men da det viste seg å være en spermhvalunge måtte man la den gå. De andre to hval ble tauet til stasjonen, men Olsen fortalte at det tok slik tid å få flenset hvalen at spekket i det varme klima ble både gult og grønt før man fikk det til kokene. Han kunne ikke skjønne at det kunne bli noe olje av det i det hele tatt. Hval nr. 2 ga 5 fat olje, og av den tredje og siste hval fikk man 16 fat. Hans Olsen fortalte at den var så gammel at den sprakk og var langt på vei til å gå i forråtnelse.

Det ble ikke noe hvalkjøtt til de norske sølvrever, og man forsøkte å fange noen springere for å fryse ned, men også dette slo feil. Efter 3 måneders virksom­het var fangsten således 21 fat olje og absolutt O tonn kjøtt.

Hans Olsens beretning fra den tragikomiske hvalfangst på Marokkokysten be­kreftes i store trekk i «Den moderne hvalfangsts historie». Det heter her at et spansk selskap med en kapital på 3½ mill. pesetas sluttet kontrakt med Jens Andvig om fangst fra stasjonen ved Tetuan. I det samme verk berettes det at da Andvik søkte Hvalrådet om konsesjon gjorde det følgende påtegning: «Foreta­gendet har neppe stor levedyktighet. Men det offentlige kan jo ikke være barne­pike for alle de landsmenn som ønsker å sette pengene sine på spill i tvilsomme foretagender.»

Det har vært mange sammenbrudd og konkurser i hvalfangsten i tidens løp, men det synes rimelig å tro at «Korsvik»-ekspedisjonen har vært den absolutt største fiasko.

Kilde: Sandefjords historie 1861 - 1983 bind 1861 - 1940 ved Arne Hoffstad og Knut Berg