Rederiselskap: Aktieselskabet Kerguelen

Sel- og hvalfangstselskapet A/S Kerguelen ble stiftet i Kristiania 1908 av fa. Storm, Bull & Co., Kristiania hvis hensikt var å bygge opp og drive et moderne foretak for sel- og hvalfangst på den franske subantarktiske øya Kerguelen i søndre del av Det Indiske Hav. Franskmennene oppdaget øya i 1772 men annekterte den offisielt først i 1893. Samme år ga den franske regjeringen et fransk familiefirma enerett i 50 år til å ”utnytte alle naturherligheter til lands og til vanns”.
For kr. 125.000,- erhvervet Storm, Bull & Co. tidlig i 1908 enerett av fam. Bossieres firma for all fangst på hele øya i 2 år, samt på deler av øya i de påløpende 20 år, hvoretter de stiftet A/S Kerguelen.
A/S Kerguelen kjøpte det eldre damp lasteskipet JEANNE d’ARC av Fred. Olsens Ganger Rolf Shipping Line, og kontraherte to hvalbåter på Nyland mek. Værksted - faktisk de største hvalbåtene, (165 brt.), som til da var bygget av veftet. Disse ble levert i hhv. september og oktober 1908 og fikk navnene ECLAIR og ETOILE. Samtidig lot selskapet oppføre en moderne og rasjonell landstasjon med kokerianlegg og guanofabrikk på Kerguelen og ga den navnet Jeanne d’Arc. Valget av franske navn var vel overveid og trenger ingen forklaring
Landstasjonens navn ble adoptert som geografisk stedsnavn og området heter offisielt pr. i dag Port Jeanne d’Arc. Man kan med stor rett si at Fred. Olsen er stedsnavnets opphavsmann. 
D/S JEANNE d’ARC tok om bord ekspedisjonens utstyr og forsyninger i Tønsberg til stort oppstyr og avgikk derfra 25. august for Kerguelen. Avisen ”Tunsbergeren” skrev: ”Dette er sikkert, hva proviant og utstyr angår, den største hvalfangstekspedisjon som noensinne har avgått fra Tønsberg, vel også fra Norge”. Stokke-mannen Petter Ellefsen var selskapets fangstbestyrer, og ekspedisjonen talte til sammen 63 mann, lege inkludert.

Selfangsten, (i hovedsak sjøelefanter), tok til straks D/S JEANNE d’ARC ankom øya i oktober og pågikk til februar. Samtidig ble den prefabrikkerte landstasjonen montert. Hvalbåtene ECLAIR og ETOILE ankom landstasjonen noen uker senere og fanget til ut juli 1909. Første sesong var relativt god og resulterte i 232 hval som ga 7.400 fat.
1909/10 sesongen ble mager grunnet bl.a. vanskelige strøm- og tempraturforhold og resulterte i kun 123 hval hvilket ga 3.500 fat utkokt hvalolje og 1.800 sekker guano. Derimot var selfangsten mer tilfredstillende med 4.500 fat utkokt selolje.
1910/11 sesongen var katstrofalt elendig og endte med 87 hval (2.560 fat). Selskapet besluttet å oppgi hvalfangst på Kerguelen og overførte hvalbåtene Walvis Bay, Syd-Vest Afrika der man hadde fått konsesjon. Tyskland besatte den tidligere britiske kolonien ved utbruddet av 1. verdenskrig hvilket resulterte i at hvalfangsten måtte avbrytes midt i 1914 sesongen hvoretter båtene ble solgt.

På Kerguelen konsentrerte selskapet seg om selfangst som fortsatt ga godt utbytte de neste par sesongene. I 1911 kokte man ut 10.680 fat selolje, og i 1912, 6.480 fat, men i 1913 og 1914 ga også denne fangsten økonomisk underskudd grunnet desimert bestand.
Storm, Bull & Co. avviklet A/S Kerguelen i 1914 og solgte hvalbåtene samt fangstrettigheter og landstasjon til Irvin & Johnson, Cape Town.
Det senere etablerte Kerguelen Sealing & Whaling Co., Cape Town gjenopptok driften på landstasonen Jeanne d’Arc i 1920

Kilde: Den Moderne Hvalfangsts Historie, bind 2, Tønnessen 1967
Samlet og bearbeidet av Ulf W. Gustavsen, juli 2008