Rederi: Kaldnes mek. verksted

Fra boken 'Nå tutær'em på Kaldnes'

' Selskapet hvis aktiekapital er kr. 200.000 konstitueredes den 1. mai 1899

         I mange aar havde der været ventileret om at faa i eller ved Tønsberg et anlæg hvor distriktets betydelige Ishavsflaade og andre skibe og dampere kunne tage sine reparationer og oppudsninger fremfor at maatte ty til udenbys værksteder med saavel besværligere tilsyn som større bekostning.

         Svend Foyn var i sin tid paa nippet til at anlægge et i større skala ved Narverød, men oppgav tanken paa grund af tidens uhyggelige politiske foreteelser som han fandt gjorde arbeidsherrernes vilkaar stadig besværligere og mere chikanøse hertil lands.

         Senere har flere steder været paa tale, saaledes Vallø, Jersø, Husø. Men ingen af disse formaaede at trænge igjennem. Selskabet kjøbte af det interessentskab der paa sin haand havde samlet Kaldnæs og en del af Fagerheim det fornodne areal der bl.a. frembød særdeles gunstige naturlige betingelser for Slip. Den 3die Marts 1900 fik den nye patentslip sit første fartøi Hvalfangerdamperen «Hvalen» op og har senere ligesom Værkstedet havt jævn beskjæftigelse bl.a. for Marinen der i fjor var ifærd med at foretage et lignende anlæg for sin nye station i Melsomvik, men afsto derfra, da den fandt kanalanlægget som da var under opseiling kvalificeret til at kunne tilfredstille dens behov og som desuden er beliggende i en bedre dækket stilling. Slippen er anlagt for 250 fods kjøllængde og for belastning med 1200 a 1300 tons deplacement. Beliggenheden viser sig at være fortrinlig og anlægget at være kraftigt og tidsmæssigt. Anlægget der allerede beskjæftiger ca. 35 arbeidere og i de forløbne ca. 3 1/2 maaned allerede har havt ikke mindre end i alt 17 dampskibe paa slippen, har til bestyrer søn af smed Henriksen Hr. Henr. N. Henriksen f. 1866 der først hos faderen og senere ved fleraarigt ophold ved engelske og andre udenlandske værksteder samt endelig som værksmester ved Moss mek. Verksted har erhvervet grundig indsigt i faget.'.

I tiden frem til 1906 var dette bedriftens virksomhet. I 1907 tok skipsbygging til. Bygg nummer 1, ALPHA, var en lokal fjordpassasjer båt på vel 15 meters lengde. På de første 30 år ble ca 2/3 av produksjonen hvalbåter. Den første hvalbåt som ble bygget var bygg nummer 2, SIR SAMUEL SCOTT. 62 hvalbåter ble levert frem til krigsurbruddet i 1940, og ytterligere 20 ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet GOS IV, bygg nr.132. Verkstedet skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916.

Alle hvalbåter bygget på Kaldnes med ett unntak var utstyrt med dampmaskiner. Kaldnes konstruerte egene kjeler og dampmaskiner. Gjennom årene ble det bygget mer enn 180 kjeler og 71 dampmaskiner

Videre ble det bygget en del småtankere, lasteskip og lektere. Det største var lasteskipet D/S BRAS på 910 tonn.

         Olaf Damsleth ble direktør fra 1930 frem til krigens slutt i 1945. Rundt 1930 foretok Kaldnes ombygging av PELAGOS, SUDERØY og m.flere fra linjeskip til hvalkokerier. 

     Det siste komplette skip som ble bygget ved Kaldnes mek.Verksted var bygg nummer 220. En produkt tanker på ca 20.000 tdw med navnet TÄRNFJORD, bygget for en svensk reder. I året 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjerselskap, innenfor de ulike produktområder. Atter et at Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien

Kilde: Sammendrag fra boken 'Nå tutær'em på Kaldnes!', Stedet, menneskene og bedriften