Granholmen med Granholmsundet

Granholmen er i dag en øy med fastlandsforbindelse omtrent midt og vest i Sandefjordsfjorden. Opprinnelig het øya Flatskjær, og den første registrerte eieren Hans Kristian Sørensen, ga øya navnet Granholmen i et tinglyst skjøte datert den 2. september 1897.  Fra 1905 er det drevet kafe/restaurantdrift.

Den kjente rutebåtrederen Anton Johansen, Huvik kjøpte Granholmen fra Hans Kristian Sørensen i 1904. Sørensen og familien flyttet da inn på fastlandet til eiendommen Enga.  Året før hadde Johansen kjøpt en passasjerbåt i Drammen som han ga navnet ”Fjeldvik”. Denne båten ble da brukt til blant annet å gå med passasjerer til og fra Granholmen, da holmen ikke hadde landforbindelse den gang. I 1918 ble Granholmen solgt til Sandefjord Seilforening.

Seilforeningen drev ikke selv restaurantvirksomheten, men overlot den til Einar Sørensen som var kjent som en stor spritsmugler, særlig i tiden fram til brennevinsforbudet ble opphevet i 1926. Men smuglingen fortsatte også etter dette og det preget nok festlivet på Granholmen i mellomkrigstiden. Han fikk bygget seg store hurtiggående båter som hadde sin base på Lystadslippen. Sørensen gjorde for øvrig en heroisk  innsats med de samme båtene under krigen og sørget for at mange flytninger kom seg over til Sverige. Sørensen og frue drev stedet fram til 1936. Da fikk man en del eiere som ikke klarte å drive stedet med overskudd.

Under krigen ble stedet brukt av tyskerne som hovedkvarter og sjømannsskole.

Granholmen er og har vært et populært rekreasjonssted for camping og badeliv både for kommunens befolkning og langveisfarende.

Kilde delvis Roger Davidsens bok «fra Flatskjær til Granholmen».

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.