Vesterøya

Kilen har sitt navn fra Kil som betyr noe så enkelt som smal vik eller bukt. Området bærer preg av gammel sjøbunn der sedimentene etter hvert har fulgt med landhevingen opp på land. I dag ca. 2 – 3 millimeter per år. Det vil si at øyene lå med indre sjøled som var veldig populær i vikingtiden og enkelte spekulerer i at Snorres Stiflesund lå her.

Det ble sagt at på slutten av 1800 tallet kunne man fremdeles ro rundt fra kilen til Djupsund. Under istiden lå hele den skandinaviske halvøy dekket av et 3-5 kilometer tykt ismassiv. Etter millioner års nedtining sprakk iskappen opp langs etter Kjølen, altså fjellkjeden som deler Skandinavia i to, fra nord til sør. Dermed kom det 'plutselig' bevegelse i ismassene, - og for 12-15.000 år siden ser man bevegelser i hele ismassivet.

Knapt 11.000 år siden hadde ismassene kommet i fart og vi kan fortsatt se skuringsstripene på vidder og svaberg over hele Skandinavia. Isblokker større enn Vestfold fylke skurte den gang ned fra innlandene mot havflaten - med en middels hastighet nær 20 km i året. Denne isgangen antar man varte knapt 500 år og for vel 10.000 år lå hele landet isfritt, dog glattskurt som et enormt 'svaberg'..Isen bandt så mye vann at man kunne gå nesten tørrskodd til England.

Da isen forsvant reiste landet seg raskt og vannet smeltet og sjøen steg.

Landet har reist seg raskere enn vannstigningen og vi har i dag en såkalt marin grense i området som ligger på ca. 150 - 180 meter. Det vil si at om man beregner landhevingen per år kan man i prinsippet regne seg tilbake for å finne en viss tidsalder. På Hasle ligger for eksempel bosetninger i strandsonen. Hele Sandefjord sto altså under vann.

Grunnen i Sandefjord består generelt av 3 meter fin sand, 15-20 cm fin skjellsand (Her flyter svovelvannet), 15-20 cm gytje, sand og fast leire. I 7-8 meters dyp bli leiren kvikk. Det er ustabile forhold bortover i Kilgata og enkelte av byggene, slik som den store SMI – hallen, er pelet på trepeler.

Langs bunn ligger morene fra tidligere istider som er overdekket med leire. Et gammelt sagn sier at hele området skal en dag skli ut i et eneste stort grunnbrudd. Det har tidligere vært store landslides her man kan grave ned ca 2 meter ned å finne gressbakken, trær av eik lå her. C14 datert 2500 år siden, 500 årringer. Kameraten min har stokken som de trodde var fjell under graving av en vannledningsgrøft.

Fra gammelt av er bukten beskrevet ved at ”Fjorden ender i to grunne viker Værvik og Hudavik. Altså Virik og Huvik. Virik strakk seg altså helt ned til fjorden.

En av de første gangene området blir nevnt er i forbindelse med Oddefjell-slekten som bodde rundt det såkalte Oddefjell rundt 1650 og utover. Boligene kaltes strandhus og de som bodde der strandsitterne.

Et annet navn er Oddeskog eller Lifjell med området østenfor navngitt Klegglia nå Kamfjordlia. Klegglia kommer etter en husmannsplass under prestegården som lå der sjømenns gamlehjem nå ligger.

Navnet er i dag Preståsen. Det ble etter hvert laget en vei forbi, noe som hadde med å gjøre at bøndene utover på østsiden av byen ikke ville bidra med så mye til bygging og vedlikehold av veien forbi prestegården på Sandar som presten styrte.

Foran Oddefjell lå den gamle Bergebryggen som sikkert er i nærheten av Br. Berggren. I 1864 vedtok havnekommisjonen i Sandefjord å bygge en ny brygge til Lifjell. Høst har tegnet stedet før dette tiltaket.

Da det også lå en banke med ballastsand her. Restene av denne banken ble fjernet i 2000.

Det var i bukten utenfor området at gytjeprammene fra Kurbadet samlet sin gytje til behandlingen.

Natten 16-17 mars 1900 brant byen. Under oppryddingen ble brannrestene kjørt ned og kastet på området like øst for Oddefjell. Da ble det forurenset en del med PAH polyaromatiske hydrokarboner, Tjære.

Malingsfabrikk på brygga som senere flyttet opp i byen og som senere ble Fix fabrikker. Hadde men en batch med blymønje som ikke var i orden kjørte men den bare på tralle bort til dynga og tippet alt der. FIX var i årene på slutten av 20-tallet og inn i 30-tallet større enn selve JOTUN fabrikker.

Utfyllingen skjedde ved at man slo ned en enkel plankespunt slik at man hadde noe å tippe i fra. Slik øket arealet utover i bukten og bortover langs Kilgata. Utfylling med tyngre materiale har medført grunnbrudd og skjøvet bunnen opp lenger ut. Det kom opp en gammel lekter med trenagler under arbeidene.

Etter hvert ble Kamfjordgata flyttet utover og senere ble Kilgata anlagt.

Mye flasker i søpla, noe stål og resten dekomponert. Bortover mot øst øker mengde skosålematerialer. Helt uten forråtnelse. Skofabrikken i byen tømte restene sine der borte. Etter hvert fortsatte fyllingen borte i Hegna der Hegnabekken delte kommunene Sandefjord og Sandar. Dette arealet var i stor grad eid av Byggmester Heistad på Uranienborg.

Det var trelastbruk på tomten i noen år.

Den første Sandefjord Mekaniske Iindustri (SMI) lå først borte ved Finastasjonen ved bryggeriet og ble drevet av Bjarne Holhjem.

Nasjonal Industri kom inn i bildet og sannsynligvis ble Sogn kjøpt opp fordi Sandefjord Mekaniske Industri flyttet dit bort og begge bedriftene slått sammen til Sandefjords Mek. Ind. SMI.

Von Krog kjøpte så SMI. I en periode hadde Braa skraphandel i en del av bygget.

Omtrent i 1995 begynte kommunen å sysle med tanken på å utnytte området til andre formål enn industri. Det er kommunen som eier alt areal på nedsiden av Kilgata og rundt kilen. SMI lå i veien for det området som først var aktuelt og kommunen fikk i stand en avtale med dem om annen lokalisering. Dette kom i orden da avtale ble inngått mellom Kjell Fredriksen i Stålbygg og SMI.

Så ble det utlyst en konkurranse om utnyttelse som blant annet en gruppe som kalte seg Kilen Brygge AS presenterte med arkitekt Niels Torp og vant. Eierstrukturen har siden endret seg flere ganger i KB AS og eies nå 50/50 av AF -Gruppen og en investorgruppe i Skien som heter DYNAM. Når disse kom inn i bildet ble det fart i sakene og utbyggingen startet opp med miljøopprenskning sommeren 2002.

Det lå flere verft eller beddinger i området. På Huviksiden ble Shackeltons båt Endurance bygget av Christensen. På Kamfjordverven ble hvalbåtene overhalt for FMV. På FINA stasjonen lå Brydeverven. Hele veien ut til den store FMV.

Kystlinje

146 kilometer, inkludert 64 kilometer på 116 øyer

SFT har gitt 9 mill kr til delfinansiering av opprydningstiltak i Kamfjordkilen i 2001 og ytterligere 5 mill kr over statsbudsjettet for 2002. Etter møte med Sandefjord kommune 04.07.02 planlegger SFT å delfinansiere prosjektet med totalt 4 mill kr over statsbudsjettet for 2003. Det tas forbehold om at Stortingets bevilgninger over statsbudsjettet neste år.

Dette innebærer evt. at SFT vil delfinansiere opprydningsprosjektet i Kamfjordkilen i Sandefjord med inntil 18 mill kr. Dersom forutsetningene som er lagt til grunn for tildelingen endres, eksempelvis ved at fremdrift eller innhold justeres i forhold til hva som er beskrevet i søknaden, ber vi om å bli kontaktet på et tidligst mulig tidspunkt.

Prosjektet i Sandefjord er et samarbeid mellom næringsliv, kommune og SFT der staten dekker ca to tredeler av kostnadene. Opprydningen i Kamfjordkilen er starten på opprydning i hele Sandefjordsfjorden med sikte på å bedre miljøtilstanden og redusere virkningene på livet i sjøen i Sandefjordsfjorden. SFT legger til grunn at tiltakene i Kamfjordkilen vil bidra med erfaringer som vil være nyttige i det videre arbeidet med opprydding i havner og fjordområder, og at bedriftene med hovedansvar for forurensningene i denne delen av fjorden ikke lengre eksisterer.