Området syd for Tveitanodden etter gårdsbruket som da eide området som var det opprinnelige navnet på Folehavna består Holtskjæra med 8 mindre holmer som skjær, samt Svartskjær helt i syd.
I 1935 het området som vi dag kjenner som omdøpt til Folehavna
Det ligger helt ytterst på Vesterøya er i utgangspunktet et privat eiendomsområde som eides og fortsatt eies av familien Klavenes.
I dag er området en kjent og kjørt turområde både for Sandefjords befolkning og tilreisende. Det er for besøkende fri ferdsel i hele område med noen få begrensinger
.
Folehavna fort er et tidligere tysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune. Området ble beslaglagt av okkupasjonsmakten den 8. mai 1941.
Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370(b) feltkanoner[1] med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1993 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.[1]
Anlegget hadde ellers flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer blant annet bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt.
Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold.
Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok ved flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt.
I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold.
Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.
Kilde Wikipedia.
Folehavna - Langeby
Folehavna til Langeby
Folehavna fort er et tidligere tysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune. Området ble beslaglagt av okkupasjonsmakten den 8. mai 1941.
Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370(b) feltkanoner[1] med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1993 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.[1]
Anlegget hadde ellers flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer blant annet bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt.
Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold.
Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok ved flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt.
I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold.
Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.
Kilde Wikipedia.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Totalt bilder i artikkelen: 1
_20241116_1642443330.jpg)
Folehavna Fort
-
Totalt bilder i artikkelen: 3
Fra krigen
-
Totalt bilder i artikkelen: 0
Tommys forlis ved Holtskjær
-
Totalt bilder i artikkelen: 31
Dronebilder av Folehavna
-
Totalt bilder i artikkelen: 3
_20191124_1715561964.jpeg)
Holtskjæra
-
Totalt bilder i artikkelen: 3
Militæranlegg