Knattholmen leirsted eies av Vestfold og Grenland krets av Norges Kristelige Ungdoms-forbund. Leirstedet er på ca. 170 mål, utgjør 4/5 av øya og er landets eldste og største leirsted. Navnet er det gamle navnet på øya, som ble endret til Natholmen på 1600-tallet. Knattholmen leirsted ligger altså på øya Natholmen.
Kretsen arrangerte den første kjente, kristne sommerleiren i Norge i 1916, på ei speiderhytte på Kastet i Sandefjord, med 25 gutter. De neste årene ble nye gutteleirer arrangert på ulike hytter ved Eidangerfjorden. I 1920 startet også leirer for jenter. Tre år senere, i 1923, kjøpte kretsen, med pastor Johannes Smith som formann, et småbruk på Natholmen på 35 mål, hvorav 15 mål innmark, for 7.500 kroner. På bruket fantes en liten, rød stue som våningshus, og et uthus/fjøs. Begge ble nå renovert på dugnad. Deretter ble «Rødstua» brukt som bl.a. kjøkken, mens fjøset ble brukt til innkvartering og fikk navnet «Johannesborg», etter Johannes Smith. Begge disse bygningene ble revet på 1970-tallet, og erstattet av nye, på samme sted. Navnene lever imidlertid videre, og i dag brukes Rødstua som «lederhytte», mens Johannesborg fortsatt er overnattingshytte. 12. august 1923 ble leirstedet innviet med et stort stevne med ca. 1.200 ungdommer. I 1937 kjøpte kretsen også naboeiendommen «Strandheim», med et bolighus og store områder med utmark på sør- og vestsiden av øya, i alt ca. 135 må, for 25.500 kroner. Bolighuset ble brukt til internat, fram til det ble revet i 1986.
Leirvirskomheten har nå (2024) vært stor i over 100 år. Det startet med den første gutteleiren i 1924, under enkle forhold. Deltagerne hadde selv med ullteppe/sovepose, kopp, bestikk og tallerken, håndklær, badetøy, skopuss og bibel/nytestamente. De sov på flatseng, vask foregikk ved en lang rekke med vaskvannsfat på tunet, og langs en sti var det rigget til utedoer med striesekker som skiller. Programmet besto av fotball, friidrett, gymnastikk, bading og leker, bibeltimer og bibelgrupper, leirbål o.a. samlinger. Noen dager senere, ble den første jenteleiren arrangert, også den under enkle forhold; jentene sov på halmmadrasser i køyesenger av jern i tre høyder, hadde vaskvannsfat på rommene og potter under sengene.
Begge leirer ble populære og ble gjentatt hvert år fram mot 2. verdenskrig, med stadig økende deltagelse. I 1931 ble så den første leiren for KFUK-speidere holdt på sletta vest for tunet og bak kapellet. Også denne leiren ble videreført fram mot 2. verdenskrig. Vi nevner også nordisk gutteleir i 1939, der et tungt alvor la seg over leiren da de finske deltakerne måtte bryte opp og reise hjem pga. det spente forholdet mellom Finland og Sovjetunionen. Samme høst angrep Sovjetunionen Finland, og det ble starten på Vinterkrigen mellom de to landene.
Leirvirksomheten ble videreført også under krigen, med stor oppslutning. Mange av lokalbefolkningen trakk også til holmen på somrene. Slik ble holmen et samlingssted for både barn, unge og voksne midt i krigens vanskeligheter og meningsløshet. På grunn av den vide og frie sikten mot fjorden, bygde tyskerne tre bunkere med skytestillinger og løpegraver på Sydpynten, der de fortsatt finnes. En gang kappet unge, norske motstandsfolk telefonlinjene til bunkerne. Som svar truet tyskerne med å stenge leirstedet og bruke det til trening for hirden, men disse planene aldri ble satt ut i livet. Tyskerne fant heller ikke ut at på mørke kvelder var badeplassen på østsiden utgangspunkt for båttransport av flyktninger til Sverige.
Etter krigen ble det igjen avholdt leirer under normale forhold, med stor oppslutning, og alle-rede fredssommeren 1945 fikk 1500 barn og unge oppleve lek og alvor på leir. I 1948 ble det arrangert ungdomsleir med deltakere fra store deler av landet, og i 1954 ble den første kristne tenåringsleiren arrangert. Den markerte starten på en blomstringstid for kristne ungdomsklubber over hele landet. Utover på 1950-tallet var kapasiteten på leirene fullstendig sprengt, med lange ventelister. Dette ble etter hvert løst ved å arrangere to leire i året, og i tillegg egne ungdomsweekender og leirer for unge voksne. I tillegg har det vært avholdt, og avholdes fortsatt, mange andre leirer, som konfirmantleirer, Nordiske gutte- og jenteleirer og barneleirer. I 1949 startet også den første husmorleiren, for mødre med yngre barn, og på 1940-tallet ble det arrangert Pensjonærleirer med full forpleining, en leir som senere ble videreført under ulike navn. På 1970-tallet startet Forbundscampen, som fortsatt avvikles hvert år, og årvisse familieleirer. I tillegg nevner vi bl.a. tenåringsleirer for eldre, der tenåringer hjalp eldre med praktiske oppgaver, en leir som etter hvert deles i to pga. den store oppslutningen, mens tenåringene sto på venteliste for å være med som hjelpere.
I 1989 startet Knattholmen og Sandefjord kommune et sosialt samarbeidsprosjekt rettet mot rusmisbrukere med behov for arbeidserfaring under soningen. Etter hvert ble prosjektet endret til et samarbeid med Kriminalomsorg i frihet, der domfelte soner mildere dommer via samfunnsstraff/fotlenke, og blir fulgt opp av egne arbeidsledere. I 1993 startet så prosjektet «Maritim frihet», der en bl.a. bygget klatrevegg, kjøpte inn kanoer og bygde sjøboder. Dette gjorde det mulig å starte leirskole, med aktivitetene som bl.a. båtliv, fiske, livet i fjæra, flåtebygging o.a. Leirskolen er et samarbeidsprosjekt der leirstedet står for kost, losji og aktiviteter, mens Sandefjord kommune har ansvaret for pedagogisk personale og opplegg. Fra starten i 1996 har leirskolen økt i omgang, og gir i dag tilbud til 2.500–3.000 elever i året. med opptil 150 elever pr. uke. Dermed er leirskolen på Knattholmen landets største leirskole.
Den store aktiviteten er bare mulig med en stor bygningsmasse, som i dag omfatter nærmere 20 bygninger. Den første tiden fungerte Rødstua som hovedbygg med forsamlingsrom og 35 sengeplasser. I 1924 ble Rødstua avløst av et nytt hovedbygg med spiseplass til 200 personer, kjøkken, og flere soverom. Gamle bilder viser at bygget hadde et spir på taket. I januar 2000 brant bygget ned, men allerede St. Hans-aften 2002 ble nytt hovedbygg innviet av daværende generalsekretær i NKUF Helga Haugland Byfuglien. Bygget inneholder kjøkken, spisesal til 230 personer, personalrom, kontorer, møterom, kiosk, vaskeri og lagerrom. Kapellet ble bygget i 1933, med plass til 350 personer, og med sakresti og to soverom i enden. Festsalen, nord for tunet, som ble tatt i bruk i 1968, er i stor grad bygget med materialer hentet fra en av tyskerbrakkene fra krigen, som sto på Kapteinløkka i Bugården. I dag rommer bygget både festsal med scene, peisestue, dusj- og toalettanlegg og verksted. I tillegg har leirstedet et 10-talls hytter til innkvartering, med i alt ca. 250 senge-plasser. Alle hyttene er modernisert og har både dusjer og toaletter, flere også fasiliteter for funksjonshemmede. Det finnes også en egen musehytte, toaletthus og to sjøboder, og en rekke aktivitetsanlegg, som baner for fotball, sandvolleyball, basketball, frisbeegolf, kjempehuske, klatrevegger, scateanlegg, flere badeplasser, stupebrett, båter og kanoer, utescene, leirbålplasser m.m.
Knattholmen omfatter store badeplasser og friluftsområder, som også brukes av lokalbefolkningen. Likevel står nok St. Hans-feiringen i en særstilling. Allerede på 1930-tallet samlet folk seg her for å feire St. Hans, og etter krigen begynte faste arrangementer med bål på Sydpynten. Senere ble arrangementet flyttet til festplassen på østsiden. Programmet har i alle år bestått av ettermiddagsmøte, grilling, underholdning og andakt på utescenen, og bålbrenning. På 1960-tallet økte oppslutningen kraftig: på det meste var mer enn 3.500 personer på St. Hans-stevnet. Da måtte biler parkeres langs veien helt bort mot Engekrysset, fordi all plass på holmen var fylt opp. Senere sank oppslutningen, men fortsatt kommer mange hit for å feire St. Hans i et trygt og rusfritt miljø.
Kilder: Knattholmen.no; Jubileumsskrift Knattholmen leirsted 100 år, 2023; Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Tollnes, Roar L.: Knattholmen Leirsted, Kulturminner, Sandar Historielag, 1991
-
Bilet viser brua fra Årølandet over til øya Natholmen. Vi legger merke til at bildet, som er tatt rundt 1950, bærer påskriften «Knattholmen». Slik er det også i dag – mange (de fleste?) kaller hele øya for Knattholmen, til tross for at øya heter Natholmen.
Foto: Mathisen foto, Tønsberg
År: Ca.1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Knattholmen leirsted tilhører Vestfold og Grenland krets av Norge Kristelige Ungdomsforbund (KFUM/KFUK) og er landets eldste og største leirsted. Leirstedet er på ca. 170 mål iog utgjør 4/5 av arealene på øya Nathoolmen.
Fra 1921 var kretsens styre «på jakt» etter et eget leirsted. På toget hjem etter en befaring i Tjølling i 1923, kom de i prat med handelsskolelærer Halvdan Feen, som fortalte at en liten gård på Natholmen var til salgs for 7.500 kroner. Kort tid etter kjøpte kretsen eiendommen, som var på ca. 35 mål, hvorav 15 mål innmark. Ved tunet lå det da to små bygninger, ei lita, rød stue, som hadde fungerte som våningshus, og et uthus/fjøs. Umiddelbart etter overtagelsen, ble bygningene renovert på dugnad, og 12. august samme år ble leirstedet innviet med et stort ungdomsstevne der 1.200 ungdommer deltok.
Bildet er tatt rundt 1950, fra øst. Oppe til høyre ser vi brua over til Årølandet, mens tunet på leirstedet, med det gamle hovedbygget som brant ned i 2001, og det gamle fjøset som ble gjort om til innkvarteringshytte, ses oppe til venstre, bak fotballsletta. Fjøset fikk for øvrig navnet «Johannesborg», etter formannen i kretsstyret, presten Johannes Smith.
Foto: Fjellanger Widerøe AS
År: Ca.1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sentrale bygninger på leirstedet i dag, sett fra vest. Midt i bildet ser vi det åpne tunet, der også tunet på det gamle småbruket kretsen kjøpte i 1923 lå. Til høyre for tunet ligger det nye hovedbygget (gult), som ble tatt i bruk i 2002, etter at det gamle hovedbygget fra 1924, brant ned to år tidligere. Til venstre ved tunet ligger «Rødstua» og «bak» til høyre innkvarteringshytta «Johannesborg. De to bygningene ligger der hhv. framhuset og fjøset på det gamle småbruket lå tidligere. Til venstre for tunet, ovenfor parkeringsplassen, ligger festsalen (rød), som ble tatt i bruk i 1968.
År: Ca.2005
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Da kretsen kjøpte småbruket på Natholmen i 1923, lå det to små bygninger på tunet, en liten, rød stue, som fungerte som våningshus, og et uthus/fjøs. Etter overtagelsen, ble begge renovert på dugnad, og tatt i bruk som hhv. kjøkken og innkvarteringshytte. Våningshuset ble hetende «Rødstua», mens fjøset ble «døpt» «Johannesborg», etter lederen i kretsstyret, presten Johannes Smith. Begge bygningene ble stående frem til slutten av 1970-tallet, da de ble erstattet av nye bygninger, på samme sted. I dag brukes Rødstua som møterom og rom for ledere på leirene, mens Johannesborg fortsatt er overnattingshytte.
På bildet ser vi de to gamle bygningene; Rødstua til venstre og Johannesborg i bakgrunnen.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1965
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Rødstua var det ene av de to små bygningene som fantes på det gamle småbruket kretsen kjøpte i 1923. Før overtagelsen, fungerte bygningen som våningshus. Umiddelbart etter overtagelsen, ble bygget restaurert på dugnad, fikk navnet «Rødstua» og ble brukt som kjøkken fram til det nye hovedbygget som sto ferdig i 1924, fikk et tilbygg som rommet bl.a. nytt kjøkken i 1931. Senere ble Rødstua brukt som samlingssted for ledere på leirer. Den gamle bygningen ble stående fram til 1977, da den ble revet og ny bygning med samme navn ble oppført på samme sted. Rødstua har for øvrig også ofte blitt kalt «Peisestua».
Bildet viser den gamle bygningen i 1925.
Foto: Mathisen foto, Tønsberg
År: 1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Rødstua var en av to bygninger som fulgte med det gamle småbruket på Natholmen, da Norges Kristelige Ungdomsforbund kjøpte bruker i 1923, til bruk som leirsted. Etter overtagelsen fikk bygningen navnet «Rødstua» og fungerte første som kjøkken, senere som samlingssted for ledere på leirer. Rødstua ble i 1977 revet og erstattet av nytt bygg på samme sted og med samme navn.
Slik så den gamle bygningen ut rundt 1950.
År: Ca.1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johannesborg var det ene av de to små bygningene som fantes på det gamle småbruket kretsen kjøpte i 1923. Før overtagelsen, fungerte bygningen som fjøs. Umiddelbart etter overtagelsen, ble bygget restaurert på dugnad, og fikk navnet «Johannesborg» etter kretsstyrets leder, presten Johannes Smith, som også sto i spissen for renoveringen av bygget. Deretter ble bygningen tatt i bruk som overnattingshytte for leirdeltagere. Gamle «Johannesborg» ble stående fram til august 1978, da den ble brent under en øvelse, og erstattet av en ny internathytte på samme sted og med samme navn året etter. Johannesborg var den første internathytta på leirstedet som fikk innlagt toalett og dusj, og i tillegg ble HC-tilpasset. Johannesborg har for øvrig også ofte blitt kalt «Fjøset».
Bildet viser hvordan den gamle bygningen så ut rundt 1950.
År: Ca1950?
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johannesborg har også blitt kalt «Fjøset», fordi bygningen ble brukt som fjøs på det gamle småbruket kretsen kjøpte i 1923. Etter overtagelsen, ble bygningen restaurert og tatt i bruk til innkvartering av leirdeltakere. Forholdene var enkle på de første leirene. Da den første gutteleiren ble holdt i 1924, hadde deltagerne selv med ullteppe/sove-pose, kopp, bestikk og tallerken, håndklær, badetøy, skopuss og bibel/nytestamente. Vask foregikk ved en lang rekke med vaskvannsfat på tunet, og langs en sti på baksiden, var det rigget til utedoer med striesekker som skiller. Bare noen dager senere, ble den første jenteleiren arrangert; også den under enkle forhold; jentene sov på halmmadrasser i køyesenger av jern i tre høyder, hadde vaskvannsfat på rommene og potter under sengene..
Slik så den gamle bygningen ut rundt 1970.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter at småbruket på Natholmen ble kjøpt i 1923, fungerte det gamle våningshuset på bruket, «Rødstua», som hovedbygg fram til nytt hovedbygg ble tatt i bruk i august 1924. Det «nye» hovedbygget lå på sydsiden av tunet, vis-a-vis Rødstua, og var en «villa», bygget i sveitserstil, med et spir på taket. Her var det spisesal med plass til 150 personer, en veranda og 6 små rom i 2.etg. Byggearbeidet kostet 8.000 kroner. De første årene som fulgte, ble Rødstua likevel brukt som kjøkken, fram til hovedbygningen i 1939 ble utvidet med en ny fløy som bl.a. inneholdt et stort kjøkken.
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
År: Ca1945?
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1931 ble hovedbygningen fra 1924 utvidet med en ny fløy med et stort kjøkken i 1. etasje og 3 soverom i 2.etg. I 1936 - 1937 ble bygningen igjen utvidet, med et rom for oppvask. Sam-tidig ble den gamle verandaen bygget inn som en del av spisesalen, slik at denne fikk økt kapasiteten fra 150 til 200 plasser. Kjøkkenet fikk vanntilførsel fra en brønn midt på 1930-tallet. Strømtilførsel kom på plass på slutten av 1940-tallet, og tidlig på 1960-tallet fikk kjøkkenet permanent vanntilførsel, i for-bindelse med at et nytt kjøkken ble bygget.
På bildet ser vi hovedbygget fra 1924 med «utvidelsesfløyen» fra 1931. På motsatt side av tunet, til venstre i bildet, ligger Rødstua, som opprinnelig var våningshus på det gamle småbruket.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det gamle hovedbygget fra 1924 brant ned i januar 2001. Det ble raskt vedtatt å bygge et nytt og større hovedbygg. St. Hans-aften 2021 ble grunnsteinen til det nye bygget lagt ned av biskop og tidligere generalsekretær i KMUM/KFUK Dagfinn Hauge og to ungdommer, og St. Hans-aften 2002 ble bygget innviet av daværende general-ekretær Helga Haugland Byfuglien. Bygget inneholder kjøkken, spisesal til 230 personer, kiosk, kontorer, møterom og dusj- og toalettanlegg for de ansatte, vaskeri og lagerrom.
År: Ca.2005
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Leirstedets kapell, som ligger sentralt ved stiene «inne i skogen», ble bygget i 1933, som forsamlingssal, var på vel 100 m2 og hadde sakresti og to soverom i den søndre enden. Fire år senere, i 1937, ble bygningen forlenget med 5 meter, og fikk da utvidet plassen til 350 personer.
Foto: Lund, Egil
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Tidlig på 1960-tallet ønsket leirstedet å bygge et eget forsamlingslokale. På denne tiden disponerte byggmester Karsten Vileid de gamle tyskerbrakkene på Kapteinløkka ved «Gamle Stadion» i Bugården. Han tilbød nå leirstedet å overta en av brakkene til festsal. Arkitekt Roar Tollnes tegnet ombygging, tegninger ble sendt bygningsmyndighetene og i februar 1965 ga
Kommunal- og arbeidsdepartementet tillatelse til bygging som såkalt dugnadsbygg. Noen måneder senere ble imidlertid kretsformannen, pastor Harald Vinje-Christensen, innkalt til møte med Staten fordi grensen for dugnadsbygg lå på 300 m2, mens festsalen var på 472,5 m2.
Det skulle derfor vært søkt om byggetillatelse. Etter en del fram og tilbake fikk leirstedet likevel lov å oppføre festsalen, som sto ferdig i 1968. Senere er bygningen renovert i flere omganger, og rommer i dag både festsal, peisestue, dusj- og toalettanlegg og verksted. Festsalen ligger rett nord for tunet og hovedbygget, ved den store parkeringsplassen på leirsted.
År: Ca.1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter hvert som leirvirksomheten økte, fikk leirstedet behov for stadig flere overnattingsplasser. I perioden 1932 – 1994 ble det derfor bygget ikke mindre enn et 10-talls innkvarteringshytter, med i alt ca. 250 sengeplasser. Samtlige hytter er i årenes løp renovert og inneholder i dag både dusj- og toalettanlegg; flere har også fasiliteter for funksjonshemmede.
Tvillingshyttene Vestafor Sol og Østafor Måne, som ble tatt i bruk i 1985, er identiske, har vel 50 sengeplasser og er koplet sammen med en vestibyle.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gutte- og jenteleirer har i alle år vært sentrale i leirviksomheten på Knattholmen. Den første gutteleiren ble avholdt i 1924, med vel 50 deltakere, som ble innkvartert i Johannesborg. De sov på halmmadrasser i køysenger av jern i 3 høyder; noen måtte også ligge på flatseng. Alle måtte ta med egne ulltepper eller soveposer, tallerken og bestikk, håndkle, badetøy, skopuss og bibel eller nytestamente. Leiren ble svært vellykket og ble gjentatt år for år fram mot 2. verdenskrig, etter hvert med rundt 150 deltakere. Morgenprogrammet besto som regel av gymnastikk på sletta, dukkert på stranda, obligatorisk tannpuss og vask i en lang rekke vaskvannsfat på en lang benk på tunet. Ved en av stiene var det rigget opp to rader med utedoer, med stisekker som skille mellom avlukkene.
I 1939 ble det også avholdt nordisk gutteleir med 400 deltakere. På denne leiren ble det satt opp en varde ved stien fra kapellet til Sydpynten, som tegn på brorskap. Alvoret ble ekstra understreket da de finske deltakerne måtte bryte opp og reise hjem pga. det spente forholdet mellom Finland og Sovjetunionen. Samme høst markerte Sovjetunionen angrep på Finland starten på Vinterkrigen mellom de to landene.
Leirvirksomheten ble videreført også under krigen. Dette bildet er hentet fra gutteleiren i 1941. Nederst til høyre ser vi en vandrepokal som var satt opp i friidrett, og som det var ekstra gjevt å vinne.
Foto: Haga, Haakon
År: 1941
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter krigen ble barneleirene videreført under mer normale forhold, og i 1945 deltok ikke mindre enn 600 gutter, fordelt på 4 leirer. I årene som fulgte lå deltakertallet stort sett rundt 250 barn, for både gutter og jenter. Programmet var stort sett som tidligere, med en blanding av alvor og moro; bibelgrupper og bibeltimer, idrett og friluftsliv, leirbål og samling i matsalen med mye moro.
Bildet er tatt tunet, under gutteleiren i 1953.
År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Programmet på gutteleirene har «i alle år» vært en blanding av alvor og moro; bibelgrupper og bibeltimer, idrett og friluftsliv, leirbål og samling i matsalen med mye moro. Idretts-aktivitetene besto i tidligere år av bl.a. gymnastikk, fotball og friidrett; senere har flere andre aktiviteter kommet til.
Bildet er hentet fra en fotballkamp på den store sletta under gutteleiren i 1953.
År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den først jenteleiren ble arrangert i 1924, bare noen få dager etter at gutteleiren var slutt. Programmet omfattet gymnastikk, bading, friluftsliv, bibeltimer og kveldsandakter. Søndag dro alle med båt over til Tjøme kirke, til gudstjeneste. Leiren var vellykket og ble gjentatt år for år fram mot krigen, med økende antall deltagere. Standarden var enkel; jentene var innkvartert på Johannesborg, og sov på halmmadrasser i køysenger av jern, med 3 senger i høyden. Sanitærforholdene var enkle; jentene hadde vaskevannsfat på rommene og potte under sengene, daglig vask helst foregikk i sjøen, og utedoer var strategisk plassert ikke langt fra Johannesborg.
Bildet er tatt under jenteleiren i 1931. Det er ikke godt, men vi tar det likevel med, fordi det viser en av de sentrale fysiske aktivitetene den gang – linjegymnastikk.
År: 1931
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter krigen ble barneleirene videreført under mer normale forhold, og i 1945 deltok ikke mindre enn 900 jenter, fordelt på 4 leirer. Sammen med 600 gutter, var det denne sommeren ca. 1.500 barn på leir. Deltagerantallet har aldri senere vært i nærheten av antallet fredssommeren. I årene som fulgte lå deltakertallet stort sett rundt 250 barn, både gutter og jenter. Programmet var stort sett som tidligere, med en blanding av alvor og moro; bibelgrupper og bibeltimer, idrett og friluftsliv, leirbål og samling i matsalen med mye moro.
Bildet er fra en jenteleir rundt 1970, og viser premieutdeling etter den lokale olympiaden for jentene.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
KFUK-speiderne var tidlig ute med å ta Knattholmen i bruk. Det var vel ikke så rart, ettersom formannen i kretsstyret tidlig på 1920-tallet, pastor Johannes Smith, også var sentral i speiderarbeidet.
Den første speiderleiren på Knattholmen ble avholdt sommeren 1931. Siden har speiderne hatt leirer av ulikt omfang på friarealene på den store sletta og bak kapellet. Noen år etter krigen, i 1949, ble det f.eks. avviklet en rekordstor leir med 400 - 500 deltagere.
Bildet er sannsynligvis hentet fra en leir rundt 1960.
År: Ca1960?
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Speiderleirene berører ikke den daglige driften på leirstedet. Jentene slår opp teltene sine på den store sletta vest for tunet og bak kapellet, de rigget opp både telt og utstyr selv, og alle måltider og aktiviteter foregikk under åpen himmel.
Bildet er hentet fra en speiderleir rundt 1970, med telt slik de den gang var, med eller uten bunn.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Knattholmen var et samlingssted for ungdom under krigen, og fra 1943 ble det hver sommer arrangert 6 leirer for gutter og jenter under 18 år, og 3 leirer for ungdom over 18 år. Etter krigen, i 1948, ble det også arrangert en ungdomsleir for eldre ungdom, med deltagere fra store deler av landet.
I 1954 ble så den første tenåringsleiren i Norge avholdt på Knattholmen, med 54 deltakere. Dette ble starten på en blomstringstid for kristne ungdomsklubber over hele landet. I årene som fulgte, var kapasiteten på leirstedet fullstendig sprengt under tenåringsleirene; det var lange ventelister og mange måtte avvises. Fra 1958 ble dette løst ved at det ble arrangert to leirer med 200 deltagere på hver leir.
‘
Bildet viser deltagerne på tenåringsleir snart etter 1955.
Foto: Trogstad, Arvid Schau
År: 1956-57
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den første tenåringsleiren i Norge ble avholdt på Knattholmen i 1954. Leiren ble en suksess og oppslutningen om tenåringsleirene økte år for år i tiden som fulgte. Etter hvert ble kapasiteten fullstendig sprengt; det var lange ventelister og mange måtte avvises. Fra 1958 ble dette løst ved at det ble arrangert to leirer med 200 deltagere på hver leir.
Bildet viser deltakerne på en tenåringsleir i siste halvdel av 1950-årene Bildet er tatt ved leirbålplassen på østsiden.
Foto: Trogstad, Arvid Schau
År: 1958-60
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter den første tenåringsleiren i 1954, økte oppslutningen om leirene, spesielt på 1960- og 1970-tallet. 1966 ble et rekordår, med 370 deltakere. Da ble alle muligheter for innkvartering utnyttet, ikke bare sengeplasser, men også all disponibel gulvplass ble tatt i bruk. Flere år ble det derfor arrangeres to leirer, og i tillegg også tenåringsweekend på ettersommeren.
På bildet ser vi en gruppe deltagere på en tav enåringsleirene rundt 1975.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utover på 1960-tallet og på 1970-tallet var oppslutningen om tenåringsleirene så stor, at det måtte arrangeres to leirer på sommeren, og i tillegg en eller to tenårings-weekender på ettersommeren. Programmet besto, som før, av både bibelgrupper og bibeltimer, friluftsliv og underholdning.
Bildet er tatt under et underholdningsprogram på en tenåringsweekend rundt 1970. I midten står Hans Christian Hogsnes, som senere ble ordfører i Tønsberg.
Foto: Christoffersen, Tor Harald
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På 1970-tallet ble det i en årrekke arrangert en eller to tenåringsweekender på ettersommeren, i tillegg til tenåringsleirer på sommeren.
Bildet er tatt under samling i festsalen på en tenåringsweekend i 1974. På scenen kretssekretærene Anders Kjuus (til venstre) og Tor H. Christoffersen (til høyre).
År: 1974
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På 1970-tallet ble det i en årrekke arrangert en eller to tenåringsweekender på ettersommeren, i tillegg til tenåringsleirer på sommeren.
Bildet er tatt under samling i festsalen på en tenåringsweekend i 1975. Da var kveldens høydepunkt fremføring av operetten «Sommer i Tyrol». Som så mange andre
oppsetninger på denne tiden, var også denne tilrettelagt og instruert av kretssekretær Tor H. Christoffersen. Midt i bildet ser vi Svein Raaen som Leopold Brandmayer. I tillegg ser vi fra venstre Eli Tveitan, Hilde Haug, Helge Dyve Larsen og Bent Muller-Nilssen (delvis skjult bak «Leopold»).
Foto: Lund, Egil
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På 1970-tallet ble det i en årrekke arrangert en eller to tenåringsweekender på ettersommeren, i tillegg til tenåringsleirer på sommeren.
Bildet er tatt under samling i festsalen på en tenåringsweekend i 1975. Et av høydepunktene var da fremføringen av «Mor Norge», som blir intervjuet av en «journalist». I rollen som Mor Norge ser vi kretssekretær Tor H. Christoffersen, som for øvrig var instruktør for mange store oppsetningen i disse årene.
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I tillegg til gutte- og jenteleirer og tenåringsleirer, har det gjennom årene også vært avholdt en rekke andre leirer for og med alle aldersgrupper. En av disse er husmorleir for mødre med yngre barn. Den første husmorleirenble avholdt i 1949, med 50 mødre og 50 barn. Leiren ble en suksess, og ble senere gjennomført i en årrekke.
Bildet er tatt under husmorleiren i 1959.
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Husmorleirene, som startet i 1949, var rettet mot mødre med yngre barn. På leirene stilte voksne ungdommer opp for å passe barna en del av tiden, mens kjøkkenet sørget for mat og måltider. Dermed fikk mødrene en del fritid, og i tillegg mange fine stunder på holmen og på stranda, både alene og sammen med barna. Opplegget ble en suksess og leiren ble en årviss foreteelse fram til midten av 1980-tallet.
Bildet er tatt på tunet, utenfor «Rødstua», under husmorleiren i 1959.
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1993 startet Knattholmen leirsted prosjektet «Maritim frihet», for å få en enda større bredde i tilbudet. Da ble det bl.a. kjøpte inn kanoer og bygd brygge og sjøboder, og bygget klatrevegg sør på holmen. Etter hvert kom også andre anlegg på plass. Dette var opptakten til at det 3 år senere, i 1996, ble startet leirskole på holmen, med aktiviteter som bl.a. båtliv, fiske, livet i fjæra, flåtebygging m.m. Leirskolen er et samarbeidsprosjekt der leirstedet står for kost, losji og aktiviteter, mens Sandefjord kommune har ansvaret for pedagogisk personale og opplegg.
År: Ca2000
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Leirskolen på Knattholmen er et samarbeidsprosjekt mellom leirstedet, som står for kost, losji og aktiviteter, og Sandefjord kommune, som har ansvaret for pedagogisk personale og opplegg. Fra starten i 1996 har leirskolen økt i omgang, og gir i dag tilbud til 2.500–3.000 elever i året. med opptil 150 elever pr. uke. Dermed er leirskolen på Knattholmen landets største leirskole.
Bildet er hentet fra en av de to klatreveggene på leirstedet; den ene finnes på en fjellvegg sør på holmen, den andre på hovedbygget, der bildet er tatt.
År: Ca2005
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Store deler av leirstedets arealer består av friområder, med skog, svaberg og badeplasser, som benyttes av både leirdeltagere, lokalbefolkning og andre tilreisende.
Dette postkortet viser et av de mange friområdene, nordøst på holmen mot slutten av 1920-tallet.
År: 1925-30
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser badeplassen på leirstedets østside. Ute på den lille holmen som er forbundet med fastlandet med ei bru, har det i mange år vært både stupebrett og badetrapp, som benyttes av ungdom og voksne. Nærmere land er det grunt, og dette området benyttes ofte av foreldre til lek med små barn. I horisonten kan vi skimte Kongskollen og Stauper.
År: 1965-70
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Badeplassen på østsiden av holmen har alltid vært benyttet av både leirdeltakere og dagsbesøkende.
Under krigen var badeplassen også utgangspunkt for båttransport av flyktninger over til Sverige. Det var ikke ufarlig for verken leirsted eller båtførere, ettersom tyskerne hadde kanonstillinger lenger syd på leirstedet, men kanskje var det nettopp fordi det var «utenkelig» at noen drev slik transport så tett på tyske stillinger, at de aldri oppdaget disse transportene.
Foto: Røstad, Paul Andreas
År: 1965-70
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Friområdene på Knattholmen benyttes av både leirdeltakere og lokalbefolkningen. Området ligger slik til at en kan velge mellom en rekke badeplasser, både mot øst, syd og vest.
Her fra svabergene og badeplassen på vestsiden av holmen, vis-a-vis Hagaløkka i Østerøya. På fine sommerdager er denne plassen ofte brukt til sola går ned sent på kvelden.
Foto: Ankersen, Vidar
År: Ca.2000
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det er mange, fine badeplasser på holmen, både mot øst, vest og syd. For de som ønsker svaberg og utsikt, er Sydpynten et eldorado. Hit trekker ikke minst ungdom på fine sommerdager. I bakgrunnen Stauper, dit mange også drar med båt.
Foto: Ankersen, Vidar
År: Ca.2000
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Knattholmen har i alle år vært også vært brukt som badeplass og friområde for både lokal-befolkningen og tilreisende. Likevel står nok St. Hans-aften i en særstilling. Allerede på 1930-tallet samlet folk seg her for å feire St. Hans, Flere kom dage før og overnattet for å være med på feiringen på St. Hans-aften.
Etter krigen begynte man med faste arrangementer, med bål-tenning på Sydpynten. Senere ble bålbrenningen flyttet til festplassen på østsiden, men fortsatt trekker ungdom ut på Sydpynten etterpå. Programmet har i alle år bestått av ettermiddags-møte, grilling, underholdning og andakt på utescenen, og bålbrenning. På 1960-tallet økte oppslutningen kraftig: på det meste var mer enn 3.500 personer på St. Hans-stevnet. Da måtte biler parkeres langs veien nesten helt til Engekrysset, fordi all plass på holmen var fylt opp.
På bildet ser vi et lite utsnitt av «fuglefjellet» ved utescenen St. Hans-aften 1975.
Foto: Lund, Egil
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
St. Hans-feiringen på Knattholmen har i alle år hatt stor oppslutning av både lokalbefolkning og tilreisende. På 1960-tallet økte oppslutningen kraftig, og på det meste var mer enn 3.500 personer med på feiringen. Senere sank oppslutningen, men fortsatt kommer flere hundre hit hvert år for å feire St. Hans i et trygt og rusfritt miljø. På badeplassen på østsiden, er det fortsatt samling og bålbrenning på kvelden.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2005
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Helt syd på leirstedet, på Sydpynten, er det vid og fri utsikt mot Oslofjorden. Denne utsikten gjorde at tyskerne bygde tre skytestillinger og løpegraver her ute, og de finnes fortsatt. En gang i krigsårene, kappet unge, norske motstandsfolk telefonlinjene til bunkerne. Da truet tyskerne med å stenge leirstedet og i stedet ta det i bruk til trening for hirden. Etter innbitt motstand fra foreldre, ble disse planene ikke satt ut i livet.
Foto: Ankersen, Vidar
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johannes Smith ble født ved Farsund i 1887, og kom til Sandefjord i 1905, da faren ble sokneprest i byen. Han tok selv eksamen som prest i 1912, og ble ansatt som klokker og hjelpeprest i Sandefjord i 1914. Smith huskes likevel best som en helt spesiell ungdomsleder. Han omtales som klok, forståelsesfull og mild, og uten de bastante teologiske standpunktene som preget den teologiske debatten på 1920-tallet.. I tillegg var han sterkt opptatt av kristent ungdomsarbeid og speiderarbeid. Derfor fikk han sjelden god innpass hos de unge, og ble den første religiøse lederen i Sandefjord som maktet å skapte en kraftfull ungdomsbevegelse.
Pastor Johannes Smith var formann i kretsstyret da Vestfold og Grenland krets av NKUF kjøpte det gamle småbruket på Natholmen i 1923, til bruk som leirsted under navnet Knattholmen. Pga. innsatsen for og på Knattholmen, fikk han etter hvert tilnavnet «Knattholmbispen» og fikk den ene av de to gamle bygningene på småbruket, «Johannesborg» oppkalt etter seg.
Høsten 1923 ble han reiste han fra Sandefjord, for å tiltre som sjømannsprest i London, der han ble til han fikk stilling som kalskappelan i Ullern i 1934. Senere, i 1951, ble han utnevnt til biskop i Agder. For sitt arbeid for både sjøfolk og fastboende nordmenn i London, ble han hedret med St. Olavs orden.
År: Ca.1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Tor Harald Christoffersen fra Slagen ved Tønsberg, ble ansatt som kretssekretær i Vestfold og Grenland krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1966, en stilling han innehadde fram til 2000. Blant unge ble han ofte kalt Kon-Tor.
I tillegg til funksjonen som kretssekretær, var han i en årrekke en sentral person og leder på Knattholmen, ikke minst på tenåringsleire og tenåringsweekender, der han ikke hadde bare én, men mange fingre med i både opplegg og programarbeid. Flere tusen unge som deltok på leir dengang, vil bl.a. huske ham som «forfatter», tilrettelegger og instruktør for mange små og store oppsetninger på scenen. De vil også huske ham som kjapp og slagferdig i replikken, replikker som ofte hadde en egen, underfundig «skru». Han hadde også en helt egen evne til å nærme seg og formidle bibelens innhold fra andre vinkler enn de fleste andre. Dette kom ikke minst til uttrykk på bibeltimer på kretsens påskeleirer for ungdom på Jøndalen i Numedalen, «porten» til Hardangervidda, der Tor var hovedleder i en årrekke.
År: 1970-75
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sveinung Danielsen var i en årrekke sentral i Sandefjord Kristelige Ungdomsforbunds barnearbeid, og ble i 1975 ansatt som den første bestyreren på Knattholmen leirsted.
I hans bestyrertid ble begge de to gamle bygningene på tunet, Rødstua og Johannesborg, revet og nye , moderne bygg ble reist på samme sted. I tillegg ble den store gressletta planert, og områdene bak kapellet ble ryddet for kratt og kjerr. På denne måten ble sletta utvidet og bedre egnet for forbundscamp o.a. arrangementer. Sveinung sluttet som bestyrer i 1980, men var fortsatt svært aktiv på Knattholmen i mange år. Han har deltatt på leirer, utført tusenvis av dugnadstimer, og har sittet i styrer og utvalg. I tillegg har han også vært engasjert i Sandar historielag. I 2016 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje, bl.a. for sitt for NKUF.
År: Ca.1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Når 200-250 leirdeltagere skal ha frokost, middag og kveldsmat, skal det mye mat til, mye skal planlegges og fungere etter planene.
Mange av de som var leirdeltakere på 1960- og 1970-tallet, vil huske Gerda Ringdal, som «kjøkkenbestyrer». I tillegg til jobben som kokk, var det også hennes jobb å lede unge som gjorde kjøkkentjeneste i forbindelse med måltidene.
Foto: Holst-Hansen, Jørund
Kilde: sandefjordshistorie.no
