Martin Larsen var født på Bettum i Skjee sogn i Stokke i 1824, og var yngste sønn av Lars Larsen Bettums 5 sønner.
1849 forpaktet han Langø gård i Stokke, som da tilhørte Anders Sørensen, Engø.
I 1854 giftet han seg med Marthe Lovise Olsdatter fra Bentserød i Sandar. Ekteparet forpaktet fortsatt Langø gård, som fra 1853 tilhørte hans fetter, Even Andersen Haughem, i sin tid en av Sandars rikeste og mest foretaksomme menn. Martin Larsen Bettum og hans frue ble boende på Langø.
I 1857 bestemte han seg for å kjøpe egen gård. Han hadde da valget mellom Hjertnes, Langø eller et av gårdsbrukene på Vestre Rød, bruk nr. 2. Han valgte det siste, som ble betalt med 2000 spd.
I 1874 kjøpte han i tillegg gården Vindal. Begge steder bygde han nye våningshus og annen bebyggelse. I 1886 utvidet han Rødgården ved å kjøpe et tilleggsbruk. Senere kjøpte han også jord på Langeby.
Men selv om Martin Larsen Bettum med årene ble betydelig gårdbruker, var det likevel som skipsreder og skipsbygger han gjorde seg særlig bemerket. I forpaktningstiden på Langø føre han bl..a.. oppsyn og regnskaper i forbindelse med Even Haughems skipsbygninger, og han ble godt kjent med skipsvervene og rederne både på Sand og Skravestad, som lå like i nærheten. Det var da naturlig for ham å ville forsøke lykken også i rederinæringen, noe som kunne gi de store inntekter.
Han var tidlig ute. Allerede 25 år gammel står han oppført som korresponderende reder for den lille jakten ”Anne Hellevart”. Han var heldig og kom for alvor med i ”skipsfartens gylne tid” under Krimkrigen i 1853/56, da hans og Nils Gulliksens brigg ”Habor” seilte inn store frakter i farten på Middelhavet og Svartehavet. Han fikk også godt av de gode tider for rederinæringen under den tysk/danske krig i 1864 og i den tysk/franske krig i 1870. Og han var av de få som slapp relativt heldig fra de harde kriseårene omkring 1880, da så mange gikk fallitt.
Martin Larsen Bettums navn er knyttet til følgende skuter: ”Anne Hellevart” 1849/54, ”Habor” 1852/62, ”Heldine” 1854/64, ”Louise” 1858/88, ”Venus” 1875/76 og ”Else Katherine” 1877/88. Dessuten var han medeier i en rekke andre skuter.
I samarbeid med Christen Christensen var han i 1885 med på byggingen av et trankokeri i Gonvika, som lå under Rødgården. Da dette kokeri sto ferdig, var det ikke lenger nødvendig for selfangere å dra til Hamburg for å få kokt ut oljen.
Martin Larsen Bettum var også litt av en veibygger. I 1860-årene anla han sammen med Joseph Lyhmann, veien gjennom Kamfjordlia, opp Fjellvikbakken til ”Tusen årseika” og videre til Rød. 10 år senere samarbeidet han med sin slektning, Anton Andersen på Kamfjord, om veien over Kamfjordkilen. Et arbeid som ble utført av de såkalte ”grav-svensker”. Det ble en stor lettelse å slippe veien om Uranienborg og Breili for å komme til og fra Rød og Framnesområdet.
Da Sandar Sparebank ble opprettet i 1860, var Martin Larsen Bettum en av stifterne og aksjetegnerne. Han var med i forstanderskapet fra starten, og i direksjonen fra 1872. Han var også meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var medlem av herredstyret i 20 år, og flere år i formannskapet.
Martin Larsen Bettum bodde for det meste på Rød-gården, men i sine siste 5 leveår tok han seg særlig av driften på Vindal, og her døde han i 1888, 64 år gammel.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilde: Sandberg, Henrik: Boken om gatenavn i Sandefjord
Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon
Bjørvik, Tor: Reder- og skippergårder i Sandefjord, 2009.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.