Ole Christian Sørensen (født 8. juni 1858 på gården Haugen i Sandar kommune, død august 1942) var fabrikkeier og forretningsmann.
Foreldrene var Søren Hansen Hougen og Ellen Marie Simensdatter, og Ole Christian var én av sju barn.
Hans eldre bror, Hans Sørensen, bygde seg en smie på farsgården og da Ole Christian var 14 år begynte han som smedgutt hos sin bror.
Etter konfirmasjonen arbeidet Ole Christian som «volontør» i forretningen «P. J. Prebensen» i Larvik. Der var han i fire år før han reiste til Frankrike i 1877. Først gikk turen til Honfleur og deretter til Paris. Her lærte han seg fransk og fikk jobb som tolk hos det kjente «Grand magasin de Bon Marché».
Etter dette drev han en periode som reisende i «finere fransk manufaktur» i Skandinavia.
Handelsvirksomhet Dronningens gate 2 Foto: Vestfoldmuseene/Arvid Schou Trogstad I 1883 startet Ole Christian Sørensen sin egen forretning i isenkram, jordbruksredskaper og malervarer.
Handelsvirksomhet
Dronningens gate 2
Foto: Vestfoldmuseene/Arvid Schou Trogstad
I 1883 startet Ole Christian Sørensen sin egen forretning i isenkram, jordbruksredskaper og malervarer. Forretningen lå i Bugaardsgaden 145 (nåværende Dronningens gate 2).
Her holdt han på fram til 1888, da han flyttet til Langgaden 191 (nåværende Kongens gate 18). Han hadde kjøpte denne gården sammen med en tilleggstomt (Langgaden 264d) for kr. 9.000 i november 1888.
Han fortsatte med det samme sortimentet i sin nye forretning og det var et rikt sortiment.
Sørensens produktsortiment
Den 17. april 1900 overlot han denne forretningen til Edvard Larsen som drev den videre under navnet «O. C. Sørensens Eftf.».
Produksjon av landbruksredskaper
I 1890-årene etablerte han også et verksted for å produsere landbruksredskaper. Dette begynte han sammen med sin bror, Hans Sørensen, som tidligere hadde drevet sitt egen verksted med fem ansatte i tillegg til smedlærlinger. Der hadde de produsert både harver og ploger som etter hvert ble meget godt ansett.
Maskinfabrikken «Nordmanden»
Maskinfabrikken "Nordmanden"
I 1897 etablerte O. C. Sørensen sammen med sin bror, Hans, og sin slektning Jørgen Haugen, «Maskinfabrikken Nordmanden». Formålet med denne etableringen var å produsere sykler og jordbruksredskaper.
Elektrisk kraftverk
I sin fabrikk «Nordmanden» anla fabrikkeieren O. C. Sørensen et lite elektrisitetsverk i 1898.
Herr Sørensen bygget byens første elektrisitetsverk i forbindelse med fabrikken "Nordmanden". Det var en stor begivenhet, forteller herr Sørensen, den kvelden strømmen ble satt på og det var svart av mennesker som ville betrakte det nye vidunder. Senere fikk man da også abonnenter, bl.a. Sandefjords Blad.
Sykkelklubben "Uredd"
I 1897 ble sykkelklubben «Uredd» stiftet med O. C. Sørensen, Thoralf Klavenes, Georg Haugen og Jacob Freberg, som det første styret. Sykkelklubben hadde blå klubbmerker med en stor bokstav «U».
I den første tiden hadde foreningen Hotell Kong Carl som sitt faste tilholdssted. Etter hvert fikk foreningen sitt samlingssted på Langåker turisthotell, som var eid av O. C. Sørensens slektning, Georg Haugen. Georg Haugen hadde for øvrig tilbrakt en tid i Amerika og hadde vært med på etableringen av «Nordmanden». Han var også en dyktig sykkelrytter.
Sykkelklubben "Uredd" arrangerte hver sommer store landeveisritt på Raveien. I disse deltok landets hurtigste sykkelryttere som Wilhelm Henie, Anton Stensrud og Carl Hoel. Sandefjord var satt på kartet som senter for norsk sykkelsport.
Klubbens formann i 1937 var for øvrig Borge Børresen. Han var en god sykkelritter og var i sin tid regnet som en av Norges sterkeste menn.
Barnevognproduksjon
Kongens gate 18 under bygging
Foto: Vestfoldmuseene
Etter at «Maskinfabrikken Nordmanden» hadde gått konkurs kort tid etter at den var i gang igjen etter brannen i 1900, etablerte O. C. Sørensen seg igjen. Denne gangen var det produksjon av barnevogner, et produkt som de også hadde tatt inn i sortimentet for «Maskinfabrikken Nordmanden» før det brant ned.
Han hadde bygd opp igjen Kongens gate 18 etter at det brant ned i 1900.
Så i 1920 kjøpte O. C. Sørensen «Kongens gate 39» og her fortsatte de å produsere barnevogner fram til 1939. I 1939 overtok B. G. Røsbek barnevognfabrikk og drev den videre under navnet «Røsbek’s Barnevognfabrikk. Røsbek hadde vært hos Sørensen i en årrekke.
Kilde: lokalhistoriewiki.no