Fokserød, Bjørnerød og Vestre Thuve ligger på/ved raet, mellom Hunsrød/Kullerød i sør og Bjørnum/Fevang i nord, Vaggestad/Goksjø i vest og Lingelem/Bergan i øst. Som ellers på/ved raet, har det også her fra gammelt av vært typiske jord- og skogbruksområder.
Fokserødgården var kirkegods fra middelalderen, under Sandar prestegård.
Fokserødgården var kirkegods fra middelalderen, under Sandar prestegård. I 1838 ble halvdelen av gården solgt til selveierbruk; den andre halvdelen ble først selveierbruk i 1882. Brukeren på den første gården kom allerede i 1839 i konflikt med presten i Sandar, fordi han ikke overholdt plikten til å levere 12 favner ved til prestegården. Det endte med at han måtte gi fra seg gården i 1860. Gården ble deretter kjøpt av hans svoger, Even Haughem, som delte den i to: Pauls sønn, Søren Paulsen, fikk det ene bruket, mens Jens Paulsen fikk det andre. Som mange andre gårder langs raet, hadde også Fokserød arealer ved Raveien. Fra 1930 og utover, ble det skilt ut mange boligtomter, og i 1971 var det i alt 45 bruksnummer under Fokserød. Under Fokserød hørte også det lille småbruket Rønningen, der det bodde folk allerede på 1720-tallet. I 1865 bodde Ola Abrahamsen der, etter å ha kjøpt et jordstykke av Even Haughem. I dag finner vi de 3 opprinnelige Fokserødgårdene samlet i en «klynge» vest nye E18 ved Coop Obs! Ingen av dem drives lenger som egne gårdsbruk; all jord er leid bort. I følge et brev fra 1300-tallet het gården i gammel tid «Foxdrøyrr». Første ledd, fox, betyr sannsynligvis rev og kan være «lånt» fra bekken Foxa ved gården, mens siste ledd, øyrr, betyr grusbakke. Senere ble navnet endret flere ganger, til det i 1664 ble Foxerøed, og så Fokserød.
Bøkeskogen på Fokserød er mange hundre år gammel. Etter at isen trakk seg tilbake, innvandret trær o.a. vegetasjon til landet. Bøk var et av de siste treslagene som etablerte seg i Vestfold, rundt år 700 e.Kr. Mye av bøkeskogen er senere hugget ned, men deler finnes fortsatt, bl.a. i Fokserød naturreservat, opprettet i 1980. Bøkeskogen her var for øvrig et av de første stedene i landet en oppdaget fuglen kjernebiter på 1960-tallet. I dag er naturreservatet omgitt av veier og næringsarealer; bl.a. går veien fra Fokserød til Torp flyplass gjennom reservatet.
Torvmyra på Fokserød tilhørte i sin tid Fokserødgårdene. Myra var på 60 dekar og hadde en dybde på 4,5 meter. Sandar kommune kjøpte først 25 dekar av myra i 1917, for 200 kr pr daa, senere også resten av myra. Kommunen kjøpte så inn en torvmaskin, med kapasitet på 300 hl pr. dag, og en lokomobil som drivverk. I 1920 lå produksjonen på nær 12.000 hl brenntov. Prisen på torv var lav, sammenlignet med kull og koks, og avsetningen var god. Driften stanset imidlertid allerede i 1921, fordi prisfall på kull og koks gjorde driften ulønnsom. Driften kom i gang igjen litt senere, men stanset på ny før krigen. Sommeren 1940 startet driften opp enda en gang, og det meste av produksjonen ble da disponert av forsorgsvesenet, til folk som trengte brensel. Driften ble til slutt endelig avviklet i 1952.
Fokserød grustak lå omtrent der rundkjøringen ved Coop Obs! nå (2022) ligger, og var særlig i bruk på 1950-tallet, da Torp flyplass ble bygget. Stein til grusverket ble hentet bl.a. fra Svinefjell, som strakte/strekker seg fra nordre del av gårdene på Hotvedt og opp til Fokserød.
Bjørnerødgården var nok opprinnelig et underbruk av naboeiendommen Bjørnum på Fevang. I Biskop Eysteins jordebok, «Rødeboken» (ca. år 1400), kalles gården «Biarnheimsrud», som betyr en rydning under Bjørnum. Allerede i 1692 ble gården selveierbruk. I 1865 kjøpte skipsreder Olaves Olsen gården på auksjon, etter at eieren, Inger Marie Haavaldsdatter, enke etter Søren Nilsen, døde. Olsen hadde en stor besetning på gården, og var i 1885 en av Sandars 8 største skattytere. Etter ham, gikk gården videre i slekten, men ble senere overtatt av andre. Gården har opp gjennom tiden endret navn flere ganger, til det i 1723 ble Biørnumrøed, og senere Bjørnerød. Forstavelsen Bjørn, har sannsynligvis sammenheng med rovdyret bjørn.
Det fantes tidligere to husmannsplasser under Bjørnerød, begge vest for gården. Den ene var plassen «Løken». Vi kjenner navnet på flere av de som bodde der, fra rundt 1800 til tidlig på 1900-tallet. En av dem var Ole Abrahamsen, som var gift med Gunhild Bergan og kom dit i 1841. De hadde 2-3 kuer og en del dyrket jord. Rundt 1870 overtok Ole Simensen og hans kone Karine, plassen. De hadde ikke dyr; han ernærte seg som murer. Han satte også opp ei stue på plassen, der de to bodde i 43 år. Senere ble stua revet og flyttet til Bergan, men gråsteinsmuren etter stua er bevart, og fortsatt kan en oppleve blomstring der hagen lå. Navnet Løken kommer for øvrig av ordet løk, som betyr del av ei myr. Plassen Rydningen (Rønningen) var bebodd i rundt regnet 100 år, fra ca. 1785 til ca. 1875. Av folketellinga i 1801 ser vi at de to som bodde der da, var fattige. Plassen er i dag svært lite tilgjengelig, men sporene etter den gamle trammen og noen steiner etter grunnmuren finnes fortsatt.
I Bjørnumskogen finner vi også Vaksås. mellom Bjørnerød og Napperød. Åsen er bare 148 moh., men byr på god utsikt. Her skal huldra ha holdt til med kua si.
Gården Vestre Thuve var kirkegods under Sandar prestegård fra middelalderen, og byborger-gods fra 1650. I 1700 ble gården selveierbruk. Rundt 1740 ble gården delt i to, men ble slått sammen til étt bruk igjen i 1863. Dermed satt eieren, Anders Sørensen, med en stor gård med mye husdyr. I 1897 ble et bruk skilt ut, og i 1899 ble Thuve nordre skilt ut som eget bruk. Senere fulgte flere overdragelser og fradelinger, og i 1973 var antall bruk 35, mer enn halvdelen boligeiendommer langs Raveien. Navnet på gården var på gammelnorsk Dúfa, som betyr tue. Senere ble navnet endret flere ganger, til det i 1723 ble Tufve og deretter Thuve.
Langs raet finnes mange kulturminner fra bronse- og jernalder; så også på Fokserød, Bjørnerød og Thuve. Bl.a. er det en steinblandet rund haug fra jernalderen i Fokserød, med et tverrmål på 6 meter, og tre jordblandede røyser syd/sydvest for husene på Bjørnerød med 20-40 meters mellomrom, og med et tverrmål 10-14 meter, også disse fra jernalderen.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind I, 1978; Berg, Lorens: Sandeherred, en bygdebok, 1918; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind II, 1997; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968; Wikipedia.org.; statsforvalteren i Vestfold og Telemark