Chr. Hvidts Plass 2 Metodistkirken - oppført 1915

Både metodismen og jugendstilen var i utgangspunktet protestbevegelser.

Begge kom til oss fra Europa. Lokale fenomener har ofte sitt utspring helt andre steder. De var på hvert sitt vis åndelige bevegelser, men av høyst forskjellig karakter.

De møttes og fikk altså her sitt lokale og visuelle uttrykk i Metodistmenighetens kirke.

Den ble oppført for den lokale metodistmenighet som ble opprettet i 1895. I 1907 ble det påbegynt en innsamling til bygging av kirke, og tomten var sikret allerede samme år. Kirkebygningen ble byggemeldt i november 1916, men grunnstenen var på plass allerede i august samme år. Kirken ble overtatt av den katolske kirke 24 juni 2010

Kirken ble oppført etter tegninger av porsgrunnsarkitekten Haldor Børve. Han har valgt et gjennomført jugendstilsuttrykk, til tross for at denne stilarten stort sett var ute av motebildet da kirken ble bygget. Kirkens to hovedfasader er begge asymmetriske; den mot plassen er disponert på ganske tradisjonelt vis, mens den korte gatefasaden har sidestilt tårn og gavl. Hovedinngangen er - til forskjell fra de fleste kirker - plassert på langsiden.

Kirkens fasader er utført i pusset tegl, med sokkel og vindusomramminger i blottlagt rød tegl. Kryptkirken i kjelleren ble innviet allerede 1. November 1917. Tross det sene byggeåret er nok Metodistkirken det beste eksempel på jugendstil i Sandefjord.

Kirken har en grunnflate på 235m². Med noe endringer vil selve kirkerommet kunne gi 140-150 sitteplasser. I underetasjen er det menighetssal, og hele tomten er på 652m². Inklusive naturlig oppland for Sandefjord vil det være omkring 500 registrerte katolikker som sogner til kirken. I tillegg kommer et formodentlig betydelig antall ikke-registrerte, særlig polakker.

Metodismen er den eldste av disse to bevegelsene. Den hadde sitt utspring i England, personifisert i John Wesley. Han levde hele sitt liv på 1700-tallet, fra 1703 til 1791, studerte teologi i Oxford, men studiene ga ham lite åndelig sett. Sammen med broren Charles, som studerte samme sted, kom han i kontakt med en liten gruppe som kalte seg The Holy Club. De forsøkte systematisk å etterleve sine idealer, og begrepet 'metodisk' oppsto nærmest som et skjellsord om medlemmene i gruppen. Wesley var anglikaner og hadde ingen tanker om et eget kirkesamfunn, men det oppsto en vekkelse, og i 1744 opprettet Wesley et kontroll- og bistandsorgan, The Conference, for predikanter som sluttet seg til ham. Med det var grunnen lagt for et eget kirkesamfunn, og etter Wesleys død kom det til brudd med den anglikanske kirke. Det oppsto senere en splittelse blant metodistene i England. Dette ble først overvunnet i 1932, og The Methodist Church ble dannet. Men da hadde metodistene lenge hatt sin menighet i Sandefjord. Den feiret 100-års jubileum i 1995.

Jugendstilen eller 'Den nye kunst' - L'Art Nouveau - var i utgangspunktet en dekorasjonsstil med myke og buktende linjemønstre som oppsto blant kunstnere i Europa på slutten av 1800-tallet som reaksjon på en ellers stivnet stilutvikling. Stilen fikk stor utbredelse i England og på kontinentet, ikke minst i kjølvannet av verdensutstillingen i Paris 1900, og den fikk stor innflytelse på kunsthåndverket. Det kan ses ikke minst i smijernsarbeidene. Vi behøver ikke forlate egen by for å finne bevis på dette. Da Sandefjord sentrum brant i mars 1900, levde de tilstrømmende arkitekter ennå i 'stilforvirringens' tid. Det gir seg klart uttrykk i det gjenreiste bysenteret. Men se på balkongrekkverkene i smijern! Ennå er flere av disse rekkverkene bevart til glede for den som løfter blikket litt over bakkenivå og utstillingsvinduer.

Vi er alle barn av vår tid, blir det hevdet, og kan hende er arkitekter det i spesiell grad. Arkitekt Carl Michalsen tegnet Apoteket Nordstjernen (Wettergreen) i festlig 'stilforvirring' etter brannen i 1900, umiddelbart etterpå tegnet han Sandefjord kirke i en slags mellomstil. Men da Ålesund brant i 1904, opprettet han kontor der. Da var jugendstilen den ledende byggestil.

Her i Sandefjord kan vi følge en annen arkitekt gjennom flere stilperioder. Det er arkitekten som i 1894 tegnet Hjertnespromenaden 3,det senere Fødehjemmet, i dragestil. Vi kan følge han via flere bygg med varierende utforming, bl. a. 'Middelskolen' (Handelgymnasiet), til det vi vel må kunne si er jugendstilens beste representant i Sandefjord, Metodistkirken.

Haldor Larsen Børve hadde sin utdannelse fra Trondheim og Hannover. Han opprettet arkitektfirma i Porsgrunn og hadde fra 1890-årene en rekke oppdrag i Sandefjord de påfølgende ti-årene.

Metodistmenigheten i Sandefjord ble offisielt stiftet 2. oktober 1895 i 'Holtelokalet', Kongensgate 24, men hadde en tid holdt møter på forskjellige steder. Også etter stiftelsen møttes menigheten i forskjellige leide lokaler, og holdt også fra tid til annen friluftsgudstjenester. I 1907 ble en innsamling til eget kirkehus påbegynt og et byggefond opprettet. Tomt var sikret alt fra 1907. I 1916 var byggefondet kr. 31.000,-, og kvartalskonferansen besluttet å reise kirken. Arkitekt Børve var kontaktet. Byggemeldingen er datert 13. 11. 1916, men allerede 15. august samme året var grunnsteinen lagt med en seremoni på tomten ved Chr. Hvidts Plass, ledet av tilsynsmannen pastor Bernhart Svensen. 1. november 1917 ble Kryptkirken i sokkeletasjen innviet, og så, 5. mai året etter kom den store dagen med kirkeinnvielsen.

Kirkeinteriøret er i dag noe endret fra det opprinnelige, men eksteriøret er godt vedlikeholdt og tatt vare på. Kirken står som en god representant både for metodismen og for jugendstilen, de to opprinnelige protestbevegelsene.

Anvendt litteratur/kilder:

Sandefjord kommunes bevaringsplakat 

Kulturminner skrevet av Roar Tollnes