Mosserød ligger mellom Mo i vest og Åbol i øst, Raveien i nord og Midtåsen og Lingelemveien i sør. Navnet stammer fra den gamle gården Mósrud, som betyr «rydning utskilt fra Mo». Gården var lenge kirkens eiendom, men ble delt i to deler tidlig på 1800-tallet. I 1835 ble begge solgt til hhv. Ivar Henriksen og Nils Johansen. I 1857 solgte Henriksen en part i Mokollen til glassmester Oluff Andersen for 550 spesidaler («Glassmesterløkka»). Resten av gården ble delt mellom Henriksens sønn og svigersønn. I 1884 eide Anders Nilsen gården til sønnen, Maurits Nilsen, overtok først en del i 1917 og så resten i 1941. I 1845 overlot Nils Johansen sin gård til sønnen Even. Fra ham gikk gården videre i familien og ble i 1922 overtatt av Isak Evensen, som mange vil huske som en sentral skikkelse i en av byens frimenigheter. De to gårdene lå begge på vestsiden av Mosserødveien, noen hundre meter sør for Mosserødeika. I dag er gårdene lagt ned etter utbyggingen på Mosserødjordet. Midt på 1800-tallet lå det for øvrig en husmannsplass på Rosenlund, «Rosenlund kaldet», som senere ble Mosserødveien 5.
Mosserødveien var i flere hundre år hovedveien fra Raveien til byen, som del av den gamle «Semsvegen», første gang nevnt i biskop Eysteins «Rødebok» (ca.
Mosserødveien var i flere hundre år hovedveien fra Raveien til byen, som del av den gamle «Semsvegen», første gang nevnt i biskop Eysteins «Rødebok» (ca. 1400). Den gikk fra Sem ved Goksjø, opp til Hunstokk, ned over Mosserød, opp over Mokollen og ned Åsen til Sandar kirke. Mosserødveien, slik vi kjenner den i dag, ble bygget i 1660, og var lenge den ene av to hovedveier til byen (den andre var Laskenveien). Da var Haukerød-gårdene på Hunstokk sentrum på Haukerød. Den øvre delen av Mosserødveien, fra Hunstokk til Bergsvea, ble derfor kalt «Haukerødgata» helt til sent på 1900-tallet.
Fra Mosserød var det kort avstand både til byen og til flere, fine friluftsområder, bl.a. i Mokollen, på Åbol og ved Goksjø. Derfor var området attraktivt som boligområde. Bebyggelsen langs Mosserødveien vokste i hovedsak fram fra første halvdel av 1900-tallet; senere fulgte områdene på Huslysletta etter krigen og Mosserødjordet på 1960-tallet. Før Ringveien ble anlagt, fantes én tverrvei til Haukerød og én til Moveien. Tverrveien til Haukerød tok av rett nord for Mosserødveien 58, og var en blanding av smal grusvei og sti over jordene, og ble kalt
«Tversover-veien» (nå Mohøiveien). Den markerte også skillet mellom Haukerød og Sande skolekrets, og ble brukt som skolevei av unger som bodde nord for veien og gikk på Haukerød skole. Tverrveien til Moveien gikk ned i et «skar» mellom Mosserødveien 44 og 46 (Mosserød kolonial og Mosserød gartneri), forbi gårdene på Mo, til Moveien, og «het» Holaveien» (nå Jupiters vei), kanskje fordi det var en gammel hulvei. Veien ble mye brukt, ikke minst av unge på vei til og fra yrkesskolen og «Høyere skole» i Bugården. På vinteren brukte ungene veien til å konkurrere om hvem som kunne komme lengst på rattkjelke eller «nedslått spark».
Jordene på begges ider av «Haukerødgata» har alltid tilhørt Haukerødgården, og veien har alltid vært svært utsatt for vind og snø; her fonner snøen seg ofte, så veien blir smal og vanskelig fremkommelig. I gamle dager ble veien brøytet med hest og plog, før lastebilene overtok. I årtier ble det satt opp snølemmer på jordene, for å «fange» snø. Veivokterne satte lemmene opp på høsten og tok dem ned før våronna. På sommeren lå lemmene i høye stabler ved siden av veien i svingen ved Bergsvea, og var lekeplass for guttunger. De klatret opp på toppen, brøt opp et par bord, krøp ned i stabelen og brukte lemmene under som «hytter».
Fra Bergsvea og sørover fantes det før krigen ikke mange boliger; de fleste lå i områdene ved «Tversoverveien» og i bakken rett nord for dagens Jupitervei. Åsen på østsiden av bakken, bak Mosserødveien 51 og 53, «het» bare «Fjellet» (senere Huslyåsen). Under krigen bygget tyskerne både bunker, fjellhall og skyttergraver her, som ledd i en sammenhengende forsvarslinje fra Goksjø, via Hunstokk til Mokollen. Hula eksisterer ennå, men bunkeren og skyttergravene er borte. Etter krigen ble det bygget flere boliger, både på Øvre Mosserød og sørover langs Mosserødveien. Da ble også Huslysletta bygget ut, bl.a. med 10 «finske-hus» i Manveien og Huslyveien (nå Emblas vei); dette var 4-mannsboliger med små leiligheter, bygd av materialer fra Finland. Navnet «Man» var opprinnelig knyttet til området «Manden» vest for Åbolåsen, ofte forkortet til Ma’n. Her lå i sin tid husmannsplassen Manden, ifølge Lorens Berg trolig en gammel gård, kjent fra 1500-tallet. Den opprinnelige Manveien var en sti over jordene vest for Åbolåsen, brukt som snarvei til byen, ikke minst av arbeidsfolk fra Goli og Hunsrød, på vei til og fra skipsverftene ved fjorden. Eldre mennesker på Åbol kunne fortelle om blafrende lys fra arbeidernes lykter når de gikk der på vinterstid. I Legdås-området mellom Manveien og Åbol, lå det fram til rundt 1960 også en hoppbakke, der gutta kunne hoppe «langt», kanskje 8-10 meter! Bakken ble borte da området ble lagt ut til boliger.
Det største boligområdet ligger på Mosserødjordet. Allerede i 1963 ble lagt ut 160 byggeklare tomter her, og flere fulgte, etter at Ringveien ble bygget. I 1973 viste matrikkelen 362 gårdsnummer på Mosserød. Boligområdet var «nakent» de første årene og fikk da tilnavnet «Flintabyen» etter den populære TV-serien «Familien Flinta». I den sluttet alle episoder med at Fred Flint satte ut dinosauren Dino, døra smalt døra igjen bak ham, og han ble stående utenfor og hamre på døra, mens lysene ble slukket i hus etter hus. På kveldene kunne de som så utover Mosserødjordet, se hvordan lysene ble slukket i hus etter hus; derav tilnavnet «Flinta-byen».
Det har aldri vært mange eller store bedrifter på Mosserød. I Mosserødveien 46 lå Mosserød gartneri (senere Korsvik gartneri), og i Mosserødveien 21 Fred. Fredrikstens Trevarefabrikk. Ved Mosserødveien lå to kolonialforretninger. Den eldste, Rosenlund Kolonial, lå i Rosenlundsvingen ved Jahreporten, og ble drevet av Emilie Jensen; den andre, Mosserød Kolonial lå i Mosserødveien 44, og ble drevet av Kjell Hansen. Begge er for lengst lagt ned, mens Thor Dahls supermarked på Mosserødjordet, startet i 1965, fortsatt finnes, i dag som Coop Extra.
Kilder: Berg, Lorens: Sandeherred, 1918: Haugen, Knut: Sandefjords Historie, bind 1, 1928; Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1977; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind 2, 1977; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008.