Mokollen, oppkalt etter den gamle gården Mo, nordvest for fjellet, er med sine 107 moh.
Mokollen, oppkalt etter den gamle gården Mo, nordvest for fjellet, er med sine 107 moh. en av Sandefjords høyeste topper, og den høyeste nær byen. Fra toppen er det vid og fri utsikt i nesten alle himmelretninger. «Alle» kjenner Bøkeskogen i Larvik; ikke like mange vet at vi har flere flotte bøkeskoger også i Sandefjord. En av dem finner vi her, i og på Mokollen. Hvor gammel skogen er, vet vi ikke, bare at den må være gammel. I 1855 forteller Dr. Thaulow at det tidligere fantes en «herlig Bøgeskov» her, men at denne da var forsvunnet. Ca. 40 år senere, i 1893, forteller Johan Vibe om en «tæt og fordig Ungskov». Sikkert er det i hvert fall at beliggenhet, skog og utsikt har gjort Mokollen til et populært utfartssted i flere hundre år. Allerede i 1591 forteller biskop Jens Nilssøn at han under et besøk i Sandeherred tok seg opp på «et saare høit Fjeld, heder Mofjeld, hvor man kan se langt over Havet og mange Præstegjeld der omkring». 300 år senere, i 1893, forteller Johan Vibe at en fra den søndre toppen ser «Færder med Fyret i sin Helhed… hele Havet fra Viksfjorden til Hvalerøerne og Strømstad, Sandefjord By, Kristianiafjorden ved Hankø og Larkullen», og at det på den nordre toppen er «høie, næsten loddrette Styrtninger mod Gaarden Mo» og at «Udsikten er præktig».
Vibe nevner også den gamle hovedveien til byen fra nord, opp fra Mosserød, over Mokollen, og ned gjennom Åsen til Sandar kirke (se «Mokollen – langs den gamle hovedveien til byen»). I dag følger Mokollveien stort sett samme trasé. Fra sør kommer veien opp gjennom Åsen og den flotte bøkeskogen. Fra nord kommer en opp forbi den gamle Glassmesterløkka, oppkalt etter glassmester Oluff Andersen. Rundt 1850 kjøpte han en parsell her, med fritt utsyn mot Mosserød og Raveien i nord, og med en lund av bøkeskog. Med hjelp av svenske arbeidere fikk Andersen ryddet området for stein, startet så glassmesteri og anla et lite gårdsbruk og ei fin løkke. Huset hans lå omtrent der Mokollveien 40-42 nå ligger. Løkka ble svært populær for møter og stevner. Andersen var selv med på å starte Sandefjord Sangforening, som i mange år brukte løkka til utflukter. I aviser fra 1880- og 1890-årene ser vi at mange andre foreninger gjorde det samme. Om vinteren var løkka populær for både skiturer og skirenn, slik vi bl.a. kan se i en annonse fra 1901:
«STIF avholder søndag amtsskirend for damer og herrer på glassmester Andersens løkke.»
Oppe i skråningen lå en hoppbakke, som ble brukt av datidens lokale helter, og i mange år var løkka populær som danseplass. Det skal også ha vært ei olle på/ved løkka, som ble brukt som vaskeplass. Dit skal folk ha kjørt tøy i trillebårer helt fra Rosenlund for å vaske klær. Senere, under andre verdenskrig hadde tyskerne en vaktbod ved veien, nær steder der Adventistenes kirke og skole nå ligger.
Veien fra sør og fra nord møtes oppe ved sletta der Mokollen barnehage nå ligger (se «Mo - skoler og barnehager»), og fortsetter så opp til den søndre toppen. Der oppe er det imponerende utsikt både mot sør-øst, sør, vest og nord-vest. Nedunder toppen ligger Lunden og Moveien, bak Bugården, Lasken og i horisonten Vealøs ved Skien. Rett nedunder toppen, mot sør, ligger tidligere skipsreder Jørgen Jahres flotte villa-eiendommen Lille Mokollen, «bak» den byen og hele Sandefjordsfjorden ut mot Færder fyr, Skagerak og svenske-kysten. For at besøkende lettere skal kunne orientere seg, er det de senere år satt opp flere store steiner med retningspiler og navn på steder en kan se.
Fra den søndre toppen fører blåmerket sti ned gjennom bøkeskogen og opp til den nordre toppen. Underveis får en enda bedre utsikt over jordene og gårdene på Mo. På den nordre toppen er det fri utsikt mot raet og fjellene i horisonten. Underveis passerer en også flere minnesmerker både fra tiden rundt unionsoppløsningen i 1905 og fra andre verdenskrig (se «Mokollen – festninger og krigsminner»). Fra den nordre toppen fører en god sti ned gjennom bøkeskogen, tilbake til sletta ved barnehagen.
Kilde: Vibe, Johan: Sandefjord og nærliggende herreder, 1893; Møller, Vilhelm: Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Slektsdata.no - https://www.slektsdata.no/Mokollen.htm