Den første hovedveien til byen fra nord, «Semsvegen», gikk fra gammel tid gikk over Mokollen. Biskop Eystein Aslaksson nevner veien i sin jordebok, «Den røde bok», allerede rundt år 1400. Vegen gikk fra Sem ved Goksjø, opp til raet ved Hunstokk, ned det som nå er Mosserødveien, og opp mot Mokollen. Her passerte den området som senere fikk navnet Glassmesterløkka, fortsatte ned gjennom bøkeskogen under Mokollen, der Mokollveien nå går, så forbi Åsly, bort under Mattisberget og ned til Sandar kirke. Veien kom, som det het, «hodestups ned mellom Mokollen og Midtås». Først senere ble hovedveien lagt om, slik at den fra Mosserød i stedet gikk videre på østsiden av Midtås, og fra 1790-årene ned Dølebakken.
Veien over Mokollen passerer i dag bl.a. den store vanntanken som forsyner kommunen med vann, Glassmesterløkka og bøkeskogen under Mokollen, Mokollen barnehage, veien opp til toppen av Mokollen og skipsreder Jørgen Jahres tidligere villa «Lille Mokollen». Villaen ligger på sydsiden av den søndre Mokoll-toppen, med vidt utsyn over byen og fjorden. Her var det tidligere vanlig med bålbrenning o.a. feiring på Sant Hans-kvelden. Lenger nede i bakken mot Åsen, ved Mokolleveien 12, finnes fortsatt en privat dam, som i sin tid ble brukt som vannforsyning til hus som lå for høyt til å kunne få vann fra Goksjø, og ved Øvre Åsenvei lå det i sin tid et steinbrudd, som produserte brostein til gater i byen. «Hullet» der stein ble tatt ut, ble senere støpt igjen, og fungerte lenge som brønn for beboerne i Åsen.
Staten eide Sandar Prestegård, som opprinnelig omfattet bl.a. områdene der Sandefjord sentrum nå ligger, en del av Nedre Lunden, Mølleråsen, Dølebakken og Mattisberget, Sandarveien, og Åsen, helt opp til skogen på østsiden av Mokollen, som ble kalt Presteskogen. I Åsen lå også husmannsplassene Øvre og Nedre Brekka, som tilhørte prestegården på 1700-tallet. Begge lå ved den gamle hovedveien over Mokollen, Øvre Brekka sannsynligvis nær Åsly gård, Nedre Brekka lenger nede i bakken. Prestegården ble senere redusert, bl.a. ble grunn avgitt til jernbanelinje og jernbanestasjon (1881), og i 1887 ble hele Åsly solgt. I 1916 vedtok herredsstyret i Sandar å legge ut Åsen til villa-eiendommer, og allerede ved juletider samme år var de første villaene på det nærmeste ferdig. Senere fulgte en rekke andre staselige villaer, med store tomter og hager, noen også med tennisbaner og ridebaner. I Åsen finner en fortsatt mange av disse store villaene. På nedsiden av Nedre Åsenvei bygde flere hvalskyttere sine boliger.
Bilder og omtale av de store villa-eiendommene i Åsen finner du under «Åsen – staselige villa-eiendommer», vanntanken ligger under «Mokollen - vannforsyning for byen», Glassmesterlokka og bøkeskogen finnes under «Mokollen - utsiktsplass og friluftsliv», mens Mokollen barnehage ligger under «Mo - skoler og barnehager».
Kilder: Møller, Vilhelm; Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Haugen, Knut: Sandefjords historie, bind 1, 1928; Olstad, Henning: Sandefjords Historie, bind 1, 1995; wikipedia -https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Jahre; lokalhistoriewiki - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mokollveien; villamokollen.no - https://www.villamokollen.no/historien; Rismyhr, Øystein: Bygd og by i gamle dager, bind 3, Dagliglivet i storkommunen Sandefjord, 2017.