1939 besluttet Sandefjord og Sandar kommuner å opprette en felles yrkesskole.
På grunn av krigen ble byggearbeidet utsatt. Midlertidig ble den ledige lagerbygningen i havneområdet ominnredet til verkstedrom.
1941 5. oktober startet linjer for et mekaniker- og et bygningssnekkerkurs.
Skolens valgte styremedlemmer var bakermester Victor Holte, ingeniør Erling Corneliussen og verkstedarbeider Kristoffer Kalleberg, sistnevnte som formann.
De første lærerne var Hans Østby i mekanikk, og byggmester Knut Hafsund som bestyrer og lærer i bygningssnekkerkurset.
Fra høsten 1942 ble skolen utvidet og omfattet to nye kurs, et åttemåneders murekurs og et seks måneders kjole- og linsømkurs.
Neste utvidelse var et seksmåneders husstellkurs i 1946.
For skoleåret 1946-47 planla styret et tomåneders sveisekurs og forskoler av ti måneders varighet for mekanikere, tømrere,
malere, rørleggere og elektrikere. I tillegg kom kurs for dame- og herrefrisører og sømkurs.
Fra 1945 tok ingeniør William Gilbu over som skolens bestyrer.
Tidlig i etterkrigstiden ble det nedsatt en komité som skulle forberede bygging av en større og mer moderne yrkesskole.
I 1957 sto den nye skolen ferdig i Bugården ved gamle stadion.
Den nye høyere skolen skulle bli yrkesskolens nære nabo, den sto ferdig i 1959.
Kilde: Det norske næringsliv, Vestfold fylkesleksikon.
DEN FØRSTE SKOLEDAGEN En regnfull Novemberdag i 1941, kom 12 muntre unggutter, ledet av en mann i 50-årene, nedover mot bryggen i Sandefjord.
DEN FØRSTE SKOLEDAGEN
En regnfull Novemberdag i 1941, kom 12 muntre unggutter, ledet av en mann i 50-årene, nedover mot bryggen i Sandefjord.
De var på vei til skolen sin, nærmere bestemt det gamle pakkhuset som den gang lå vegg i vegg med den gamle tollboden.
Mellom seg dro de en håndkjerre med stort, tungt lass. Bak dem gikk en av ungguttene og samlet opp jernbiter som falt av lasset når kjerra humpet som verst.
Folk som gikk forbi hilste smilende til det underlige opptoget.
Ja, folk kunne saktens smile enda landet og folket var hærtatt av den nazityske krigsmaskin på andre året. Men guttene og mannen var denne novemberdagen, enten de visste det eller ei, med på å skrive en smule historie i det vesle lokalsamfunnet. Det de forbipasserende var vitne til, var intet mindre enn den første famlende begynnelse på et lysende kapittel, ikke bare i lokalsamfunnets og distriktets skolehistorie, men i en viss henseende også i landets historie: Sandar yrkesskole.
Det var skolens første lærer og skolens første elever vi stiftet bekjentskap med. De tilhøre skolens faggruppe jern og metall. Læreren het Hans Østby. Han stammet fra en bondeslekt på Ås. Han ble tidlig utdannet som smed og mekaniker. Noen dager i forveien, nærmere bestemt den 8.okotober 1941, ble det konsituerende styremøte holdt i den av «Sandar og Sandefjord opprettede yrkesskole», som det høytidelig står skrevet med Kristoffer Kallebergs sirlige håndskrift i den gulnede protokoll. Møte ble holdt i Håndverkerforeningens lokale i Sandefjord. Til stede var bakermester Victor H. Holte, Sandar, Oppnevnt av Vestfold Yrkesskolenevnd og dokkarbeider Kristoffer.
Kalleberg, oppnevnt av Sandar Kommune, Ingeniør Ering Corneliussen, som var Sandefjord kommunes representant, hadde forfall. Dessuten møtte sekretær i Vestfold yrkesskolenevnd, major Alstad og ordfører Kr. Laug, Sandar. Til styreformann ble valgt Kr.Kalleberg, Sandar. Sekretær Alstad redegjorde for de forskjellige anbud på ominnredning og moderniseringsarbeider ved skolen. De respektive håndverksmesternes anbud ble godtatt.
I det samme styremøte ble de ledige stillinger som lærere ved mekanikerkurset og snekkerkurset besatt. Det hadde meldt seg tre søkere. Ansatt ble, som lærer ed tømrerkurset og bestyrer, Knut Hafsund og ved mekanikerkurset Hans Østby. Det het forresten i styreprotokollen at ansettelsene var midlertidige. Knut Hafsund var for øvrig byggmester, mens Hans Østby var mekaniker og reparatør i Sandefjord kommune. Knut Hafsund døde i 1943, og som ny lærer ved tømreravdelingen ble Toralf Krohn.
I 1944 ble tømrerkurset gjort om til møbelsnekkerkurs med Nils Yggseth som lærer.
Hans Østby fulgte skolen trofast gjennom nesten 20 år. Han Sluttet i 1959. Men tilbake til protokollene. Her heter det nokså tørt og forretningsmessig: «Den 1.des. 41 foregikk den høytidelige åpningen av yrkesskolen. Samtlige elever var fremmødt. Styret, en del av fagutvalgenes medlemmer og major Alstad var tilstede».
I det samme styremøte ble det for øvrig besluttet å tilskrive de kommuner som hadde elever ved skolen om å bevilge skolepenger. Disse kommunene var Nøtterøy, Stokke og Hedrum.
I et styremøte 12.desember 1941 ble det besluttet at skolen skulle hete SANDAR YRKESSKOLE. Så var det hele i gang.
SLIT OG OFFER
Den nye skolen holdt altså til i den gamle vedboden eller pakkhuset på brygga. Lokalene var elendige, og selv etter oppussing og reparasjoner i 1940 ble de aldri noe særlig å skryte av. Pakkhuset var i to etasjer og el loft. Om vinteren var det kaldt og rått, og rundt kakkelovnen varmt som i en bryggepanne. På loftet foregikk en del teoriundervisning. Ofte stod pusten som en dampsky ut av munnen.
Det er ikke vanskelig å forestille seg det slit og de offer som måtte til for å få det hele til å sveive rundt når en skole skulle ha tilhold i et gammelt pakkhus midt i en verdenskrig. Vi må huske at vi skriver senhøsten 1941. Norge hadde da vært okkupert av Hitler-Tysklands krigsmaskin i over halvannet år. Dette forhold satte selvfølgelig sitt preg også på skolens hverdag.
Hver gang skolen manglet arbeidsmaterialer, gikk læreren Østby og elevene med ei kjerre opp til skraphandler Stensrud og hentet skrapjern. Noe av det kunne jo brukes. Smie fantes ikke på skolen. En av elevene måtte sendes opp til brannvakta med de meisler som skulle rettes ut. Om vinteren fyrte de med favneved i store ovner. Da kunne de bruke kakkelovnen til smie, mens sot og røyk sved i øynene. Ingen tvil om at det kunne være vanskelig å drive yrkesskole i en tid med krig og rasjonering. Men mange gode nordmenn hjalp til.
Miljøet var særpreget på den gamle skolen, sier Østby. Krigen gjorde nok sitt. Det var også mange av elevene som benyttet skolen som et tilfluktsted for å slippe utskriving til arbeidstjenesten, og for mange gikk turen videre fra skolen til Sverige og allierte land.
Ellers er det mange hyggelige minner fra denne tiden. Men sannelig var det hardt mange ganger også, som f.eks vinteren 1942. Da trudde jeg vi skulle ha frosset i hjel i det gamle pakkhuset, sier Østby som tilføyer at han vel kunne skrive en hel bok om sine år ved yrkesskolen.
DEN FØRSTE SKOLEAVSLUTNING
Den første skoleavslutningen ved Sandar yrkesskole fant sted 29.juli 1942. Det var i alt 23 elever som fikk sine avgangsvitnesbyrd. 12 snekkere og 11 mekanikere.
Elevene var følgende:
Snekker- og tømmermannsklassen:
Riehrd Ingebretsen, Thore Hjertholm, Bjarne Lian, Per Henriksen, Helge Frogner, Odd Marthinsen, Thorbjørn Sletmo, Kjell Thorbjørn Råstad, Otto Nordnes, Reidar Solberg, Thorleif Svendsen og Odd Lorentz Thorsen.
Mekanikerklassen:
Rolf Isaksen, Jens Johan Smith, Håkon Alf Svendsen, Arne Paulsen, Hans Sandnes, Carl Normann, Ragnar Hansen, Odd Braa, Knut Granøe, Kristian Y. Tørrestad og Odd Eriksen.
Samtlige elever kunne gå rett fra skolen og inn i praktisk arbeid. Verksteder og byggmestre hadde for lengst vært ute og sikret seg elevene, hvilket ble tatt som et tegn på at fagfolk hadde hatt øynene åpne for yrkesskolens store betydning.
YRKESSKOLEN VOKSER
Yrkesskolen vokste og åpnet flere linjer. Lokalene ble etter hvert for små og de måtte låne lokaler andre steder.
Etter krigen kom kravene sterkere og sterkere om yrkesopplæring i andre yrker, og det ble en omflakke de tilværelse på 7-8 steder i Sandefjord og Sandar. Det var en uhensiktsmessig form for skolevirksomhet, men tanken om at det skulle reises en moderne yrkesskole gjorde sitt til at styrer, rektor og lærere holdt ut disse årene.
Her kan det opplyses at rektor Gilbu i sin tale ved skoleavslutningen sommeren 1955, kunne fortelle at mekaniker-, snekkere-, maler- og frisøravdelingene hadde sitt tilhold i lagerbygningen på bryggen. Sømavdelingen og teorirom hadde husvære i Folkets hus.
Rørleggeravdelingen hold til i det gamle Gassverket. Det fantes teorirom i «Kong Harald`s» lokaler i Jernbaneallèen 32. Skolens kontor var i Torvet nr.3. Aspirantavdelingen fant man i Corneliussens Mek.Verksted. Lagerrom for materialer var i Gartnerhallen. Det kunne fortelles at damene ved frisøravdelingen var henvist til å benytte W.C og toilettrom hos A/S Thor Dahl.
Sandar yrkesskole flyttet til nye lokaler i Bugården i november 1957
Adresse: Thor Dahls gate 2, Sandefjord, Norge
Se i Google Street View