Rådhusgata 8 - oppført 1858

Folketellingen for 1865 forteller om Nygaden 114 / Rådhusgata 8: 

Martinius Gogstad - Husfader - Skibsreder

Marie Andrea fød Larsen - Hans Kone

Albert Gogstad - Deres Søn

Dentine Caroline Jensdatter - Tjenestepige (Stokkesogn)

Folketellingen for 1875 forteller:

W Klavnæss fr. Gard, Jacobsen

Minna Gabrielsen - Huus Mdr - Skibsrederenke

Dusta Gabrielsen - Datter - Forsørges af Moderen

Anne Christiansen - Tjeneste Pige

Annetonete Klavnæss - Huus Mdr - (enke) - Af Capitalen 

Caroline Fredrike Klavnæss - Datter - Af Capitalen

Fraværende:

Petterea Gabrielsen - Datter / Granton Skotland - Huusholderske

Branntakst av november 1886 ble fremmet av Oluf Jakobsens konkursbo. Av kopi fra grunnboken ses at H. I. Torp var eier på 1890-tallet, og videre at skjøte gikk fra Hans A. Iversen og Johanne Iversen til veterinær Lekve i 1899. Lekve og senere hans kone eide huset frem til 1958, da det ble kjøpt av Haakon Christensen, gift med Rakel Christensen, min farmor. Huset har siden vært i familiens eie.

Grunnboken viser at målebrev på tomten er datert desember 1858. Eiendommen hadde da adresse Nygaden 114. Den omfattet et våningshus, et bryggerhus samt gjerde omkring gårdsrommet. Våningshuset var oppført i tømmer, bordkledd, malt og tegltekket. Det målte 15,7 meter langt og 9,4 meter bredt. Det var 6 meter høyt fra grunnmur til gesims og reist på 1 meter høy gråstensmur. Kun under deler av huset var det kjeller.

Våningshuset hadde en leilighet i hver etasje. 1. etasje besto av 5 værelser, malt og betrukne, kjøkken med skorsten og pipe fra grunnmuren samt entre med trapp opp til 2. etasje. 2. etasje inneholdt 5 værelser, kjøkken, entre med trapp opp til loft. Pipen gikk fra bjelkene. Huset hadde 22 dører og 21 vinduer.

Mot husets østside lå et mindre hus, senere Rådhusgaten 6. Dette huset ble i forbindelse med utvidelsen av Museumsgaten flyttet på 1970-tallet. Dagens Rådhusgaten 6 er en utvidelse av det opprinnelige uthuset på denne eiendommen. Der Museumsgaten ligger i dag, var det bare en gangsti.

19 meter syd for våningshuset var det reist et mindre hus. Dette var i en etasje, bordkledd, malt og tegltekket. Huset var 13,2 meter langt, 4 meter bredt og 3,45 meter høyt fra grunnmur til gesims. Det sto på 1 meter høy gråstensmur, opplyses det. Deler av huset skal ha vært innredet til stall. I en branntakst fra 1886 står det at huset var innredet til bryggerhus med skorsten, bakerovn og pipe fra grunnmur.

På bakgrunn av branntaksten fra 1886 går det fram at det er gjort noen endringer på husene. Våningshuset har fått tilbygget veranda på sydsiden, 3,0 meter bred, 2,0 meter dyp og 3,4 meter høy fra grunnmur til gesims. I 1. etasje er entreen avdelt til 2 rom. Huset har nå 22 vinduer og 24 dører. På loftet er det innredet et rom til piken samt 2 boder. I bryggerhuset er det innredet 1 privet og 1 værelse, benyttet av piken. En privetbygning var reist 1 meter vest for bryggerhuset, 2,4 meter lang, 1,7 meter bred og 2 meter høy. Bygget var oppført av bindingsverk, bordkledd, malt og tegltekket.

I forbindelse med en modernisering i 1939 ble det avholdt ny branntakst. I våningshuset var det montert moderne sanitærutstyr med bad og WC i hver etasje. Elektrisitet var innlagt, men det er usikkert når dette skjedde. Man gikk over fra vedfyring til elektrisk oppvarming. Opprinnelig må det ha vært minst 5 støpejernsovner i våningshuset. I dag er det 3 tilbake. Ovnen som sto plassert i det største værelset i 2, etasje, står i dag på Sandefjord Bymuseum.

Våningshuset var i 1939 tekket med sementtaksten. Kjeller var utgravd under hele huset. Inngangspartiet var ombygget til to etasjer. Det besto av en veranda med en balkong over. I 1. etasje ble to rom fraskilt og brukt som kontorlokaler for veterinær Lekve. Disse to rommene er senere benyttet som advokatkontor, skrivemaskinagentur, plisséfabrikk, grafisk design, husflidslokale og kunstatelié.

Eiendommen Rådhusgaten 8 lå en gang i nærmest landlige omgivelser, men er i dag en del av Sandefjord sentrum. Våningshuset er et vakkert bygg med bare mindre forandringer siden oppførelsen i 1858. Interiøret i huset er tilnærmet originalt med liten endring i romdeling. Dører og listverk er originalt, likeså vinduer og utvendig bordkledning. Taktekkingen er teglstein. Huset benyttes fremdeles til bolig med en leilighet i hver etasje. To rom i 1. etasje er forretningslokale.

Den opprinnelige privetbygningen ble revet i 1987 på grunn av råte. På samme sted ble det i 1993 satt opp en enkel carport. Uthuset var delvis i dårlig forfatning og ble revet i 1990 etter pålegg fra Sandefjord kommune. Nytt uthus er planlagt bygget i 2000.

Eiendommens bakgård ligger sjeldent uforstyrret i betraktning av beliggenheten, og eiendommen representerer langt på vei et stykke urørt kultur- og byhistorie. Som dagens eier, ser jeg det som viktig at dette i størst mulig grad blir tilfelle også i fremtiden.

Kilde: Kulturminner utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord