Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
De trekker gjerne frem de muntre historiene, Framnæs-pensjonistene når de møtes. Til tross for mye vondt slit og mange tunge tak, iskalde arbeidsplasser vinterstid, hutrende natteskift i kamp med klokka, øredøvende støy, røyk og forurensning, har de beholdt den positive holdningen og livsgnisten. Jo, blir de spurt direkte, husker de godt konflikter, streiker og lockout, opplagsår og nesten tomme ordrebøker, permisjoner og oppsigelser. Krigen og okkupasjonen var en vond tid.
Anskar Johansen kan fortelle om "klasselover" og hard kamp for sosial rettferdighet, kortere arbeidstid og bedre arbeidervern, rett til lengre ferier og større innflytelse over egen arbeidssituasjon. Likevel: De innrømmer at ledelsen på Framnæs mek. Værksted tross alt tok vare på sine arbeidere i datidens patriarkalske, men velmente ånd. De som ikke orket tempoet eller ble kronisk syke, fikk andre og mindre belastende arbeidsoppgaver. Etter å ha blitt flyttet på i systemet en tid, fikk man gjerne en enkel bormaskin å betjene inne i Maskinverkstedet. Den ble kalt "Siste reis". Først når en ansatt ikke engang orket denne oppgaven, ble vedkommende sykemeldt – kanskje for godt. For mange var den siste arbeidsdagen en sorgens dag.
Det hadde noe med det sosiale fellesskapet å gjøre, solidariteten, hjelpen kameratene ga i tunge stunder. Hjelpekasser og tilleggspensjonsfond var godt utviklet. Fagforeningen, avdeling 34 av jern og Metall, var meget aktiv. Framnæsklubben forsvarte de svakeste blant medlemmene, og møtte som regel forståelse.
En av pensjonistene kan ikke dy seg. Han vil fortelle en munter historie som avslutning, selv om den har bakgrunn i bitende vinterkulde på en utsatt arbeidsplass: Den gamle kranføreren sør i Byggeriet orket ikke klatre ned hver gang han skulle "slå lens", han gikk bare ut i døråpningen. De mange kuldegradene gjorde at "vannet" kom ned i form av istapper som så ut som spaserstokker, sa de som sto under og fulgte med.
Bildet:
Henry Larsen, snart 90 år, med "lønningsboksen" han har arvet etter sin far på FMV. Larsen begynte som naglelanger og arbeidet senere i Byggeriet og andre avdelinger.
Kilde: Sandefjords Blad
Foto: Møller, Atle
År: 2002
Se artikkel: Husær'u den gang - på Framnæs? (2002)
Kilde: sandefjordshistorie.no