2 - Livet i Porten

Litt paradoksalt starter samtalen med ventingen foran porten ved arbeidstidens slutt. Mange var ute i god tid, i 40- og 50-årene gående eller med sykkel, deretter kom moped-bølgen, og til slutt bilene. Uansett: Noen minutter, onde tunger sier opptil kvarteret, før fløyta går, stiller man opp for å komme fort ut og fort hjem. Det er den hevdvunne "gang- og vasketida" som tas ut her foran porten. Fra Driftskontoret følger man lett irritert med for å se om det er noen som til stadighet er veldig tidlig ute.

En av dem var "Klungblom", som arbeidskameratene ba holde seg litt i bakre rekke, for han var så lett gjenkjennelig på kroppsformen, forteller Thorkildsen, som var platearbeider og i Utegjengen i mange år.

Selv hadde jeg en rød lue på meg en periode, og en dag skulle jeg innom Storsmia nær porten sent på dagen. Den lua hadde driftsingeniør Yggeseth lagt merke til, og så sa han: "Jaså, du er så tidlig ute om kvelden. Jeg synes du enten skal skifte lue, eller gå hjem" (bli sagt opp)! Jeg valgte å bytte lue, ler Thorkildsen.

Striden med ledelsen om "vaske- og gangtida" det vil i praksis si ventetiden foran porten, hadde lange tradisjoner. Men det var sjelden ledelsen på Driftskontoret virkelig tok affære. Det ble med syrlige bemerkninger.
 

Bildet:
Ansgar Johansen foran minnetavlen over dem som mistet livet under krigen. Tavlen er laget av Sigurd Gustavsen, selv Framnæs-ansatt.
 

Kilde: Sandefjords Blad

Foto: Møller, Atle

År: 2002

Se artikkel: Husær'u den gang - på Framnæs? (2002)

Kilde: sandefjordshistorie.no