Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
B-såpe ble brukt under krigen av mangel på, og som en erstatning for, vanlig såpe. De vanlige råstoffene til såpe ble i B-såpe gradvis erstattet av mindreverdig fett og herdede marine oljer (hval og fisk). Fettsyreinnholdet i B-såpen ble redusert fra 80 % til ca. 20 %. Om lag 70 % av selve B- såpen var fyllstoffer, som finmalt mineralmel, talkum, kritt, kalkstensmel. Som fortykningsmiddel, «lim» for å binde fyllstoffet sammen, ble brukt alginater av brunalger. I tillegg kom et ørlite tilskudd av parfyme og grønn fargetilsetning.
B-såpe inneholdt ca. 20 % såpe (fremstilt av herdede avfallsfettsyrer fra sildeolje og av tyske syntetiske fettsyrer), fyllstoffer (kritt, talkum, leire), bindemiddel (f.eks. alginat) og parfyme. Ble produsert av A/S Lilleborg Fabrikker på lisens.
Det fantes et 20-talls såpeprodusenter i Norge den gang, og Forsyningsdepartementet fastla detaljerte standardiseringskrav. B-såpen ble formet ut i like store stykker, fargen skulle være ens, og den skulle selges uinnpakket, uten firmamerke. Det eneste som skilte de grønne såpestykkene fra hverandre, var produsentens nummer trykket i såpen. Det ble likefullt konkurrert på kvalitet, og i hovedstadsområdet ble det raskt kjent at H 33, laget av Lilleborg fabrikker, var bedre enn andre. I andre distrikter ble andre nummer mer kjent. B-såpen ble produsert også ved Persil i Moss, Farmand i Larvik, Goma i Kristiansund, Lade Fabrikker i Trondheim, ved Valhalla og H. C. Andresen i Kristiansand og av mange andre fabrikker.
B-såpen kom på markedet i begynnelsen av 1941, og man fikk den på rasjoneringskort. B-såpen var på markedet til 1946.
Kilde: Olsen, Bjørn Marum
Foto: Olsen, Bjørn Marum
År: 1941
Se artikkel: Dokumenter og varer fra 2. verdenskrig
Kilde: sandefjordshistorie.no