Bryde Verven

På bysida av Kamfjordkilen var det langgrunt, men like innafor Oddefjell lå Wierødverven eller Brydeverven.
Den ble solgt fra Wierød til I. M. Bryde i 1882. Her ble det bygd fire skip i perioden 1878-93.

På Wierød- eller Brydeverven i Grønli er der bygd 4 skip,nemlig sknbg. «Illeri» i 1878, skn. «Gemma» i 1880, skns. «Alf»
I 1891 og bk. «Velkommen» i 1893. Dessuten ble stedet en ut i 1880-årene brukt som opphalingsslipp for hvalbåter.

Som et illustrerende bevis på at det i Sandefjord allerede på 16-hundretallet ble bygget ganske store skip, skal nevnes:
I registret 1 Det Danske Kancelli 1696 over skip hjemmehørende i Christiansand finnes følgende:
«Patientia», 224 lester, alder 17 år, bygget 1 Sandefjord i Laurvigs Grevskab, skipper Boe Bertelsen,
reder Sal. Claus Røyems dødsbo». Den står også omtalt i Larviks Historie side 120, skipslisten 25/2 1696, med identiske opplysninger.
Sønderjyden Claus Røyem, grevelig amtsforvalter, bodde 1 sin tid på Hjertnes.
Det er rimelig å tro at det er det samme skip som står omtalt i Knut Hougens byhistorie( bind I, s. 75).
Her er imidlertid intet opplyst om byggested. Hougen forteller at rederen 1 realiteten ikke var Claus Røyem, men Gyldenløve, som foretrakk å la
rederiet gå i Røyems navn. Røyem står som reder for flere skip. Hougens liste gjelder år 1688. Skipet har da vært forholdsvis nytt, og er vel senere overført til
Kristiansand. Røyem ble i 1688 amtmann i Lister og Mandals amt, senere stiftamtmann i Kristiansand og døde i 1692.
Det omtalte register omfatter 33 skip. Det største målte 275 lester, men det var da også ct defensjonsskip.
«Patientia» var nummer seks i størrelse av samtlige, så det kan trygt sies at det
har vært et for sin tid meget stort skip som en verv i Sandefjord hadde levert.
Hvilken, er ikke lett å si.

– Rektor Erling Groth har gjort oppmerksom på at i Stavanger Sjøfarts Historie nevnes et Sandefjordsbygget skip. «Det næst sidste av de
grundgaaende skibe, som byggedes for K. S. Bertelsens regning het «Velkommen». Det var paa 429 n.r.t., og gik høsten 1893 paa vandet fra skibsbyg-
mester Brydes verft i Sandefjord. Fuldlastet stak skibet bare ca. 12,5 fot. Bortset fra en enkelt tur til Øst-Indien, seilte det 1 al sin tid udelukkende paa Syd-
Amerika. Under slæp fra Havre til Falmouth den 28/11 1896 brak slæperen med den følge at skibet drev 1 land i nærheten av bestemmelsesstedet og blev
vrag. Fører var den hele tid kaptein G. E. Colbensen.»

Hans Bogen anfører i Framnæs-boken en illustrerende opplysning, hentet fra Sandefjords Tidende 13/5 1876. «Paa Havnen i Skien ligger 1 følge
«Varden» for Tiden et Skib under Lasting som er opgivet at være bygget i Sandefjord 1 1784. Fartøiet er paa 821/, K.1. og skal have seilet i 92 Aar uden
Uheld» (side 31).

Under henvisning til tidligere omtalte register over byggested for 53 skip hjemmehørende i Laurvig 1766—1786, hvor 27 skip er bygget her i distriktet,
viser det seg at Sandeherred står som byggested for 21 skip, Sandefjord for 6.
For 55 skip registrert i 1806, med 19 skip herfra, står Sandeherred som bygge sted for 2 skip, Sandefjord for 17.

Knut Hougen gjengir i byhistorien bind I, side 103, en skipsliste for 1730, som ikke oppgir byggested.
På side 105 gjengis en liste for 1751, for 12 skip, med delvis ukjent byggested, ingen fra Sandeherred, og to fra San-
defjord. Hougen sier side 114 om skipsbyggingen i denne periode: «Tross oppgavenes ufullstendighet får man det bestemte inntrykk, at Sandefjord,
Sandeherred og Tjøme bygde sågodtsom alle skibene i grevskabet i denne tid.
Sandefjord bygde de største, men Sandeherred og Tjøme de fleste».
På side 161, bind I, har Hougen en skipsliste for 1800 på 33 skip. 6 er bygget i Sandefjord, 8 i Sandeherred, på side 163, bind I, en liste for 1807, på 19
skip, 12 bygget 1 Sandefjord, ett i Sandeherred. Et tilsvarende resultat viser de sammenhengende skipslister Hougen i bind I, side 256—265, har over
skip i Sandefjord—Sandeherred 1815—1844.

Disse supplerende bemerkninger til Haakon Hansen’s omtale av vervene rundt Sandefjords nåværende havnebasseng, er gjort for å vise at der både på
1700- og 1800-tallet har vært en ganske betydelig skipsbygging. Når Sandefjord OPPgIS som byggested, betyr det sikkert vervene i bunnen av fjorden.
Som ladested var Sandefjord så ubetydelig at det lite skilte seg ut fra strandsteder som Ula, Kjerringvik, Lahelle.
Man kan trygt gå ut fra at når kildene anfører Sandefjord som byggested, så skyldes ikke dette at verver i distriktet ved en
feiltagelse ble registrert under Sandufjords navn.

Kilde: Larship.no