Verftsinformasjon: N. L. Thompson

Se kilde: https://eu.seacoastonline.com/story/news/local/york-star/2008/11/27/old-news-shipyards-in-kennebunk/52184689007/

Oversatt: 
Jorge Christenson ble født inn i en skipsbyggerfamilie i Bergen, Norge, i 1826. Han og broren Jacob immigrerte til dette landet tidlig i 1850 for å unnslippe den høye arbeidsledigheten i hjemlandet. Jacob slo seg først ned i et norsk samfunn i Wisconsin, men bygde til slutt skip ved Portsmouth Navy Yard. Jorge slo seg ned i Kennebunk, Maine.

Skipsbygging i Kennebunks var i en overgangsperiode da han ankom. Fram til begynnelsen av 1840-årene ble de fleste av skipene som ble lansert på elven bygget ved Kennebunk Landing. Etterspørselen etter større skip og økende konkurranse fra skipsbyggere i Lower Village og Kennebunkport, motiverte en gruppe skipsbyggere, eiere og kjøpmenn oppover elven til å investere i å bygge elvesluser. Portene skulle stenges til tilstrekkelig vann var fanget til å flyte enorme fartøyer over de steinete fossene. Da slusene var ferdige i 1849 jobbet skipsbyggere Stephen Ward fra Kennebunkport og Clement Littlefield fra Lower Village allerede hardt for å gjøre dem irrelevante. Slusene forble operative i 19 år, men gårdene nedover elven hadde en åpenbar økonomisk fordel. Skipsbyggingen ved landingen avtok etter borgerkrigen og slusene ble forlatt.

Unge Jorge Christenson ble ønsket velkommen inn i Clement Littlefields hjem og fikk jobb i det voksende verftet hans i 1850. Etter noen år hadde den ambisiøse nordmannen spart opp nok penger til å kjøpe et hjem med hans nylig amerikaniserte navn George. Han giftet seg med Maria Stackpole og sendte til Norge for sin far Christen og resten av hans brødre og søstre. I 1853, i håp om å drive et eget verft en dag, slo han seg sammen med noen av naboene i Lower Village for å kjøpe et stykke land ved elven like nord for broen til Kennebunkport.

Akkurat da, da fremtiden så lys ut for nordmenn bosatt i Kennebunk, tok økonomien et nesedykk og skipsbyggingen i Kennebunkene fikk en alarmerende nedgang. Den lokale dagbokskriveren Andrew Walker skrev at de eneste som tjente penger på skipsbygging i 1856 var advokatene hvis jobb det var å inventere eiendelene til mislykkede bedriftseiere og forhandle frem de 15 centene på dollaren deres kreditorer følte seg heldige å få. Eiendelene til både D&S Ward Shipyard og Emmons Littlefield Shipyard ble tildelt advokater innen 24 timer etter hverandre.

Shrewd Landing skipsbygger Nathaniel Lord Thompson grep muligheten til å flytte sine betydelige operasjoner under broen. Han kjøpte den konkursrammede Emmons Littlefield Yard og beholdt snekkermesteren Clement Littlefield og svigersønnen David Clark. Clark kjøpte senere et stykke av den gamle Emmons Littlefield Yard fra Thompson og gikk i virksomhet for seg selv. George Christenson bestemte seg for å gjøre det alene på sin elvekant over broen. Hans første fartøy, barken Jacob Merrill, ble sjøsatt fra Christenson Shipyard våren 1858. I årene som fulgte bygde George flere fartøyer for N. L. Thompson og noen til seg selv. Arbeidet var lite under borgerkrigen, men han fikk ved å bygge en eller to skuter i året. Den norske skipsbyggeren ble sett på som en ærlig og metodisk mann. Han skaffet seg flere tilstøtende tomter - utvidet verftet sitt mens eiendom var billig. Da krigen tok slutt, traff George bakken og i flere år blomstret verftet hans.

Familien Christenson flyttet til Milwaukee i 1868 hvor mange av deres slektninger hadde bosatt seg, men returnerte til Kennebunk i 1872 og gjenopptok skipsbyggingen i Christenson Yard. Det største skipet som noen gang er bygget der var Georges siste - Louis V. Place, en 698 tonns skonnert som ble sjøsatt 2. august 1890. Da George døde midt på natten 3. mars 1891, 65 år gammel, virket som han hadde forberedt seg på passasje. Andrew Walker registrerte hendelsen i dagboken sin. "Sist mandag kveld sto George Christenson, en skipsbygger ved havnen, ved midnatt, opp, delvis kledd på seg og la seg ned på en sofa. Klokken 3 snakket kona hans til ham. Hun fikk ikke noe svar og gikk til ham og fant ut at han var død."