Verftsinformasjon: Nederlandsche Scheepsbouw Maats.

Fra boken "Med Stål og sveiseflamme" av Henrik Schlanbusch.

Kragerø og Skåtøy Historielag
Verftet kommer til Stilnestangen
Det var skipreder Ludvig Lorentzen. Oslo, som satte det hele i gang. Han kjøpte landstedet Nessund på Bærø i begynnelsen av 1930-årene. Der ferierte han hver sommer sammen med sin familie. Han ble etter hvert godt kjent med forholdene i Kragerø og la merke til at arbeidsledigheten var ganske høy her. Den fortsatte også etter krigen, mens det ellers i Norge var heller mangel på arbeidskraft
Lorentzen var eier av Langesund Mekaniske Verksted. Dette verftet hadde for stor skipsutrustningskapasitet i forhold til egen bedding. Han kom derfor på den tanke å anlegge et mindre skrogbyggeri i Kragenø. Lorentzen trodde noe slikt kunne gjøres, og i 1951 kontaktet han Kragerø kommune v/ordfører Thorbjørn Nilsen.
Der fikk han spontan reaksjon, og fra det tidspunkt var det Ludvig Lorentzen og Thorbjørn Nilsen, godt assistert av kontorsjef Harald Stokke Halvorsen, som alle utrettelig arbeidet for å starte et skrogbyggeri på StiInestangen.
Dette var ikke lett. Alle statlige myndigheter og andre «forståsegpåere» var imot planen. Den norske handelsflåten var jo allerede i 1950 bygget opp til førkrigsnivå, og det var et nivå man regnet med skulle bli det endelige! Det var heller ikke mangel på pessimisme og dystre spådommer i Kragerø. Tenk på Karbidfabrikkens 20 år! Det er'nte noe som går her i Kragerø!
Selv Jern og Metall ved Josef Larsson var meget betenkt. Bransjerådet for norsk skipsbygging gikk enstemmig imot opprettelsen av Tangen verft.
Den nevnte trio fikk det allikevel til, og tidlig i 1952 ble de første spadestikk tatt, - og Tangen Verft var et faktum.
Gjennom årene har Tangen Verft utviklet seg til å bli en stor og solid bedrift. Utviklingen har vært basert på grunnleggerens initiativ og gjennomført av de ansatte ved samvittighetsfullt innsats på bedriftens forskjellige arbeidsplasser.
Ludvig Lorentzen startet bedriften og gjennomførte oppbyggingen og leveringen av de første skrogene. Klok og fremsynt som han var, så han snart at bedriften ville passe bedre i en større sammenheng og overlot den til Aker mekaniske Verksted fra 1956. Han var her med på å legge grunnlaget for Akergruppen idet Aker mekaniske Verksted og Tangen Verft var de to første samarbeidende bedriftene her.