
STERLING (II)
Skipstype
Rederi
Fred. Olsen & Co., OsloKallesignal
MDQB
Byggeår
1907
Leveringsmåned
Oktober
Disponent
Fred. Olsen & Co, Kristiania (Oslo)
Nasjonalitet
NorgeHjemmehavn
Oslo
Mønstringsdistrikt
Oslo
Verft
Byggested
Fredrikstad
Byggenummer
115
Offisielt nummer
5603000
Tonnasje og dimensjoner
Bruttotonnasje
1.323,57
Nettotonnasje
817,42
Dødvekt
1.155
Drektighet
–
Skrog LOA
231,3'
Skrog LBP
–
Bredde
34,1'
Dybde (i riss)
22,2'
Dypgående
–
Funksjon (norsk)
Fartøy for stykkgods og passasjerer
Ombygd
–
Maskin/motor
Fremdrift
1 x dampmaskin
Maskin-/motorbygger
A/S Fredriksstad Mek. Verksted, Norway, Norge
Maskin-/motortype
FMV triple exp.
Maskin-/motorytelse
223 NHK
Hjelpemaskineri
Ukjent
Elkraft
115 VdC
Takt / ekspansjon
Tre trinns ekspansjon
Sylinderantall
3
Sylinderdim.
20,0"-34,0"-54,0"
Slag
36,0"
Kjeler
Kjelebygger
Fredriksstad mek. Verksted, Fredrikstad
Kjeletyper
Ildrørskjeler, sylindriske m/dim.: 13,5’ x 11,2’, m/3 fyrganger i hver, arb. trykk 180 PS
Dampkjel
2 x hoved kjeler
Hastighet
12,0 - 14,0 knop
Lastehåndtering
Bommer og vinsjer
Manøvreringssystemer
Dampdrevet styremaskin
Dekksmaskineri
Dampdrevet ankerspill og vinsjer
Kommunikasjonsutstyr
Trådløs kommunikasjon
Navigasjonsutstyr
Sekstant, kart, kompass og kronometer
Klassifisering
DnV +1A1
Land / nasjonalitet
Norge
Kjøpt
1907
Solgt
1922 forlis
Kilde: DnV Reg., Lloyd’s Reg., Starke Reg., Miramar Ship Index 3/5/09, Boken "Fred Olsen/Bergen Line" av N.L. Middlemiss, avisen "Vestlandske Tidende"
1907 Bygget som D/S STERLING av Fredriksstad Mek. Verksted, Fredrikstad for A/S Ganger Rolf (Fred. Olsen), Kristiania.
1915 Disponentselskapet omdøpt Fred. Olsen & Co., Kristiania.
1922 STERLING gikk fra Kristiania (Oslo) ved 12-tiden lørdag 25/03 i nordøstlig vind og snødrev med 83 passasjerer og et mannskap på 33. I tillegg hadde man rederiets kystlos ombord. Av last hadde man 303 tonn. Sement, trelast og stykkgods. Passerte Færder fyr ved 18-tiden. Traff unndervannsskjær ved Kværnesskjær ved Sandøen utenfor innløpet til Tvedestrand rundt klokken 21.00 med full fart, ca. 12 knop, og sank ved halv fire-tiden neste morgen. Sammenstøtet var kraftig og det ble meldt om hull i forrommet og mistet propell. Fartøy var av grunnen men synkende og ble ankret opp for å stoppe avdrift. Samtlige passagerer og mannskap ble reddet, men all last, bagasje og skip gikk tapt. Det gikk ned og ble liggende på 14 favners dyp.
STERLING var på reise fra Kristiania til Tyne med 83 passasjerer, post, sement, trelast og stykkgods, samt mannskap på 33. STERLING gikk på skjæret med full fart 11,5-12 knop i dårlig sikt med snødrev. STERLING var assurert for NOK 700.000 ifølge skipsreder Fred. Olsen. Losen pekte på mistolking av lys på land og Tvedestrand Fyr (Møkkalasset) under sjøforklaringen.
Fra Vestlandske Tidende 27/03-1922
„STERLING” sank natt til søndag ved Sandøen.
Alle ombordværende reddet. — Last og bagasje tapt.
Dykkerundersøkelse skal finde sted snarest.
Fred. Olsens vakre båt «STERLING» grunnstøtte lørdag aften på et undervannsskjær like utenfor Kværnesskjær ved Sandøen utenfor innløpet til Tvedestrand, og sank ved halv fire-tiden om morgenen. Samtlige passagerer ble reddet, men all last og bagasje gikk tapt.
Allerede lørdag aften ble det kjent her i byen, at «STERLING» var grunnstøt, og i går morges kom der beskjed om at båten var sunket. «STERLING» stod i trådløs forbindelse med Flekkerøy radio inntil kl 11½ om natten, og fra Flekkerøy ble der telegrafert hertil efter assistanse.
Da vi i går morges mottok den sørgelige underretning om at skuten var sunket, satte vi oss straks i telefonisk forbindelse med noen av de reddede, som gav oss følgende detaljerende beretning om hendelsen:
«STERLING» var på vei fra Kristiania til Newcastle med anløp av Arendal. Båten var fullastet, og der medfulgte 83 passagerer. «STERLING» hadde 33 manns besetning og førtes, som bekjent av kaptein Michaelsen, som ikke har hatt et eneste uhell før i de 50 år han har ført skip.
Det var belgmørkt og snøtykke, og man visste ombord ikke bestemt hvor man befant sig. 1.ste styrmannen og losen stod på broen. Skipet støtte mellom 9 og 9 ½ om aftenen. Skipet gikk med full fart da det støtte. Maskinen ble holdt gående inntil kl. 11½ . Båten holdt også, som nevnt, den trådløse forbindelse vedlike inntil kl. 11 ½.
Da skipet støtte, oppstod der, som rimelig kan være, stor forvirring blandt passagerer, og i det bekmørke vær så situasjonen overordentlig uhyggelig ut. Hele forskipet stod på grunn, og forrommet var snart fullt av vann. Man. kunne hvert øyeblikk vente, at skipet ville gå av grunnen og synke, og det gjaldt derfor om hurtigst mulig at få båtene på vannet. Samtlige seks livbåter ble satt på vannet, og alle mann gikk i båtene: de fikk bare med seg litt tøy, all bagasje måtte de la bli igjen.
På dette tidspunkt stod hele forskipet under vann, og da siste båt gikk ved ½ 12-tiden. sprang kjelene ombord i «STERLING» kort efter. Ingen mennesker kom tilskade, med unntagelse av at styrmannen fikk sin ene hånd skadet litt, da han avfyrte nødskudd. Båtene ble liggende ute ved skipet, inntil assistanse fra land kom.
En av passasjerene forteller: «STERLING» gikk med full fart, 12 14 mil, i det øyeblikk den støtte. Støtet var så voldsomt, at alle mann på dekk falt overende. Båtene ble øyeblikkelig satt på vannet, og assistert av 2 motorbåter og en sjekte gikk det mot land.
Den radiotelegrafist som hadde vakt da grunnstøtingen fant sted forteller, at han straks fikk forbindelse med radiostasjonene i Flekkerøy og Tjømø. En av maskinistene meddeler, at der ikke kom vann i maskinrommet. Dynamoene gikk derfor helt til der ikke var mere kraft igjen. Hvis lyset var gått ved grunnstøtingen, ville det ha sett fortvilet ut. idet der da sannsynligvis ville ha oppstått panikk ombord.
En av båtene ble liggende ved siden av «STERLING» en stund i håp om at pumpene muligens kunde greie å holde skipet oppe. Denne båt brukte 3 timer for å nå inn til Vestre Sandøen.
De skipbrudne fremhever alle den utmerkede behandling de fikk på Sandøen, og da de i går morges forlot stedet var det med et hjertelig hurra for de elskverdige Sandø boere.
Inne på Sandøen kunde man intet se, men man hørte nød skuddene og endel unge fiskere og sjømenn drog ut i motorbåter og tauet livbåtene inn; de utførte et beundringsverdig arbeide, som roses av alle ombord. Kapteinen ble i sin båt ute ved strandingsstedet, inntil «STERLING» forsvant i bølgene. Skipet sank ved ½ 4-tiden om morgenen; det ligger på 13-14 favner og nokså utsatt; men der er en mulighet for at man vil gjøre forsøk på å få berget det.
All bagasje gikk, som nevnt tapt, og naturligvis all last. «STERLING» var lastet med sement og stykkgods. Blandt passasjerene skal det ha vært flere Amerika reisende, som naturligvis lider et særlig følelig tap, da de kun fikk reddet litt av sitt tøy.
Samtlige passagerer ble innlosjert omkring i husene på Sandøen hvor de fikk tørt tøy og ellers all den bistand de gjestfrie og elskverdige folk kunde, bringe. De var da også alle vel fornøyet og ved godt mot og tok tilskikkelsen med fatning og humør. Størstedelen av passasjerene var herrer; der var kun ganske få damer med og bare ett lite barn. Av lokalbåten fra Tvedestrand blev mannskap og passasjerer bragt ombord i østgående Breviks båt i går formiddag; samtlige på 4 nær fulgte med til Kristiania, hvortil de kom med Brevik toget i går aftens.
Kaptein Michaelsens beretning.
Vi mottok idag gjennom N. T. B. følgende uttalelse om ulykken, fra STERLINGs kaptein. Telegrammet lyder:
Kapteinen på STERLING, hr. Michaelsen, fulgte med toget fra Brevik i aften. Han forteller bl. a.: «STERLING» støtte på grunn kl. 9.10 lørdag aften på et undervanns skjær vestenfor Sandøen. Skjæret lå en kvartmil av land. Årsaken til grunnstøtingen var snøtykke, og dessuten lyste fyret på Sandøen dårlig. «STERLING» fikk et stort hull i storrommet, og propellen ble straks slått av. Heldigvis virket pumpene og de ble straks satt på. Der oppstod adskillig forvirring blandt passasjerer og besetning, men der var ikke tale om noen panikk. Der ble straks pr. trådløs telegrafert til Arendal og likeledes avfyrt flere kanonskudd og brukt lydsignaler og dampfløyter. Livbåtene ble satt ut og der kom motorbåter og snekker fra land. Alle mann ble reddet og redningen foregikk i god orden. Kl. ½ 4 gikk lysene ut på skipet, og straks etter sank den. De skipbrudne ble umerket behandlet på land. All bagasje og last sank.
Kapteinen mener, at hvis hjelpen fra Arendal var kommet før, hadde det antagelig lykkes at redde fartøyet, men hjelpen kom ikke før kl. ½ 7 morgen.
Vil båten bli berget?
Der gikk fra Arendal 2 fartøyer til «STERLING»s assistanse. Det ene var en motorjagt, det andre bergingsbåten «URÆD». Ingen rakk imidlertid frem i tide; for det første slet de begge med snøtykken, og for det annet hadde man ikke fått nøyaktige opplysninger om «STERLING»s posisjon, idet kapteinen selv ikke var sikker på hvor skipet befant seg, men oppgav grunnstøtningsstedet å være «utenfor Tvedestrand».
«STERLING» er sunket på ca. 13 favner vann og ligger kantret på siden utover. «URÆD» er i dag morges påny gått ned, og dykkerundersøkelse vil bli
fore tatt så snart været tillater det.
«STERLING» som er på 1.323 br. reg. tons, er bygget i Fredriksstad 1907. Skipet disponertes av Fred. Olsen, Kristiania.
Det skal, efter forlydende, være assurert for 1 million kroner
Fra Aftenposten 28/03-22
“STERLING“s kaptein og los avga sjøforklaring idag.
Losen: «Et lys i land ble forvekslet med Tvedestrand fyr. Og strømmen bar usedvanlig sterkt mod land.»
Kapteinen: «Et skipsmannskap, som medfulgte som passasjerer, tok egenmektig to livbåter og rodde bort.»
I formiddag holdtes sjøforklaring i anledning av dampskipet «STERLING»s grunnstøting utenfor Tvedestrand.
Retten administrert av asessor Aars, — sakkyndige var kaptein Bull og kaptein Helliesen.
Kaptein Petter Michaelsen, «STERLING»s fører, avga først forklaring. Av journalutdraget fremgikk at STERLING hadde 83 passasjerer og en besetning på 33 mann. Skipet hadde 303 tonn last inne.
Da skipet støtte sto kapteinen, losen og førstestyrmannen på broen. Kapteinen hadde vært av og til på broen og fulgt navigasjonen helt fra avreisen fra Kristiania. Etterat losen hadde fortalt at de hadde hatt firestreks peiling av Jomfruland, og at de nå skulle gå så nær Lyngør, at de fikk peiling av den også, gikk kapteinen nedenunder igjen. Han ga beskjed om at han skulle varskos hvis de ikke fikk se hva de skulle. Etter en stund meldte første styrmannen, at de nå nærmet de seg innløpet til Tromøysund. Da kapteinen kom på broen på ny, fortalte losen at de hadde hatt firestreks peiling av Lyngør 1¼ kvartmil av. På spørsmål om losen visste, hvor han var, svarte han: «Det er all right».
Med det samme kapteinen kom på broen, fikk han se et klippende lys litt på styrbord. Han spurte losen hva det var for et lys, og losen svarte, at det visste han ikke. Dette lys må etter kapteinens mening ha vært fyrlykten på Havneholmen. Losen uttalte, at han ventet å få se Tvedestrand fyr, og da kapteinen hørte at de ikke så det, ble han betelikelig. Han sto med hånden på maskintelegrafen for å slå stopp, da skipet i det samme støtte.
Skipet gikk med full fart, — 11½ à 12 knop.
Støtet var så voldsomt, at skipet ble kastet over på siden ca. 45 grader, og slo antagelig propellen i grunnen. Noe støt under maskinrommet eller akterrommet var det ikke.
Adm.: «Hvor lenge varte det innen de oppdaget at pumpene ikke kunne holde skipet flytende lenger?»
Michaelsen: «En halv times tid.»
Flere av passasjerene på første plass spurte meg straks etter støtet, om de ikke kunde være ombord, da de heller ville det enn gå i båtene. Jeg svarte da at de foreløpig kunne være ombord uten fare, og at jeg skulle varsko, når det var nødvendig å gå fra borde. Etter en halv time forstod jeg skipet ikke kunde holdes flytende, og alle passagerer fikk ordre om å gå i båtene. Fire av båtene var satt på vannet straks efter grunnstøtingen.
Da kapteinen var ferdig med å gi ordre om lodning rundt skipet etc., så han etter, hvorledes båtene var bemannet. Han fant, at det var for få folk i en av dem, og ropte gjentagende ganger at båten skulle komme tilbake. Men det gjorde den ikke. De to første båtene som rodde vekk, ble fylt av hvalfangstfolk fra tredjeplass, som styrtet til båtene uten tillatelse, fylte dem og rodde vekk. I den ene av disse båtene var det ikke mer enn ca. halvdelen av det antall, som båten skulle ta. Ingen av skipets besetning var med i disse to første båtene.
Kapteinen kunde ikke unnvære offiserene, da han måtte ha deres hjelp til peiling og lodning etc. Ca. et kvarter efter grunnstøtingen viste det seg, at skipet drev, og derfor lot kapteinen ankeret falle. De øvrige båtene ble satt ut og bemannet i god orden.
Adm.: «Var båtene i god stand?»
— «Ja. Båtmanøver var holdt i Tyne på en av de siste turene».
En enkelt båt manglet bunnpropp, — proppen har dog utvilsomt vært der da båten ble satt ut, men er senere blitt revet ut.
Los Harald Larsen avga så forklaring. Han var på broen helt fra Kristiania og til grunnstøtingen, unntagen under måltidene. «Det var snødrev, men fyrsiktbart, uttalte han».
Etter å ha gått SV. ¼ V. fra Lyngør i fem minutter, fikk losen se et fast, hvitt lys, som han antok var Tvedestrands fyr. Kursen ble så forandret SV t ¾ t V., og med denne kurs skulle det lys, som han så, komme ¾ strek på styrbord baug. Etter å ha styrt med denne kurs i fem minutter forsvant lyset, og han forstod da, at det ikke hadde vært noe fyr. Da lyset ble borte, forandrede losen kursen til SV ¾ V.
— «Denne kurs holdt De?».
— «Ja, til skipet støtte».
— «Hvorledes vil De forklare grunnstøtingen?»
— «Det må være strømmen, som har satt usedvanlig sterkt inn mot land».
— Om Tvedestrand fyr uttalte losen:
— «Jeg synes det er uheldig, at Tvedestrand fyr har fast hvitt lys. Det brukes elektrisk lys både i og utenfor husene i land, så forvekslinger kan lett finne sted».
Larsen har vært kystlos i mange år, — i de 22 siste år hos Fred. Olsen. I den rute det her gjelder har losen fart i adskillige år.
Førstestyrmann John Fredriksen fortalte, at han var kommet opp på broen klokken 7½. Det tidligere omtalte hvite, faste lys var både losen og styrmannen enige om måtte være Tvedestrand fyr.
— «Styrtet noen til livbåtene uten tillatelse?»
— «Jeg så ingen. Men prammen ble visstnok satt på vannet uten videre av fire passasjerer».
Arvid Olsen, lettmatros på «STERLING», stod ved rattet fra klokken 8 1/2. Han ble stående på broen ca. 3 minutter efter grunnstøtingen, og gikk så ned for å hjelpe til med å sette båtene på vannet.
— «Hvem var i de to første båtene?»
— «Jeg har hørt, at det skal ha vært hvalfangere».
Harald Johansen, matros, kom på bakken klokken 8½ . Kort før skipet støtte, hadde han sett et klippende, hvitt lys på styrbord baug. Han meldte ikke dette til broen; han gikk ut fra at man også derfra måtte se det.
Etter grunnstøtingen gikk, så vidt han kunde se, alle av mannskapet til sine båter.
Den første båt, som kom på vannet var styrbords livbåt, motorbåten. Vitnet hadde hørt, at denne straks ble fylt av hvalfangere.
Andreas Nilsen, førstemaskinist fremla til slutning et utdrag av maskinjournalen.
1907 Built as D/S STERLING by Fredriksstad Mek. Workshop, Fredrikstad for A/S Gange Rolf (Fred. Olsen), Kristiania.
1915 Management company renamed Fred. Olsen & Co., Kristiania.
1922 STERLING departed Kristiania (Oslo) at 12 o'clock on Saturday 25/03 in north-easterly winds and snowdrifts with 83 passengers and a crew of 33. In addition, the company's coastal pilot was on board. Of cargo, they had 303 tons. Cement, timber and general cargo. Passed Færder lighthouse at 6 p.m. Hit an underwater reef at Kværnesskjær near Sandøen outside the entrance to Tvedestrand at around 21.00 at full speed, approx. 12 knots, and sank at half past three the next morning. The impact was heavy and there were reports of holes in the anteroom and a lost propeller. The vessel was off the ground, but sinking and was anchored to stop drifting. All passengers and crew were rescued, but all cargo, luggage and ship were lost. It went down and remained at a depth of 14 fathoms.
STERLING was on a voyage from Kristiania to Tyne with 83 passengers, mail, cement, timber and general cargo, as well as a crew of 33. STERLING went on the reef at full speed 11.5-12 knots in poor visibility with snow drifts. STERLING was insured for NOK 700,000 according to shipowner Fred. Olsen. The pilot pointed to misinterpretation of lights on land and Tvedestrand Lighthouse (Møkkalasset) during the maritime hearing.