FLK TERJE VIKEN

1935 Planen begynte antagelig som et utspill fra Svenska Handelsbanken. Sverige hadde utestående en masse penger i Tyskland som man ikke kunne få ut i valuta. Tanken var da å etablere et nytt hvalfangstselskap og bygge kokeri med tilhørende 9 hvalbåter. Et kokeri estimert til 30.000 tonn av størrelse og kapasitet på 200.000 fat hvalolje.
Det ble høylytt protestert fra norske hvalredere med Johan Rasmussen i spissen. Anders Jahre truet med å ta ut all bygging og reparasjon av skip i Sverige om dette ble gjennomført. En samstemt hvalrederstand mente det ville være en katastrofe for hvalbestanden om dette ble effektuert da overskudd av hvaltonnasje var der allerede. Nye kokerier som VIKINGEN lå allerede i opplag. KOSMOS og andre var sendt ut på ordinær tankfart og tatt ut av fangst. Samtidig truet Tyske styremakter med å bygge egne moderne hvalflåter uten konsesjoner og internasjonale avtaler om de ikke fikk delta i fangsten innenfor de rammer som eksisterte. WALTER RAU og UNITAS ble jo en begynnelse på dette kan man si.
Planene til N. Bugge i Tønsberg begynner å ta form etter en henvendelse fra Svenska Handelsbanken. Bugges tanke var å erstatte MAUDIE, RONALD og STROMBUS, samt landstasjonen på Deception med et nytt kokeri. Man skulle også bygge 9 nye hvalbåter. Altså skulle man ikke øke fangsten bare gjøre den mer effektiv i utnyttelse av råstoffet. Fartøyene kunne bygges på tysk verksted med svenskenes store summer som var utestående i Tyskland og som man ikke fikk ut i valuta. Man måtte ta ut verdien i varer.
Resultatet ble TERJE VIKEN fra Deutsche Schiff und Maschinen Bau, A. G. Weser (Deshimag), Bremen og 9 hvalbåter fra samme verksted kjent som TERJE-båtene og forløper til UNITAS (senere ABRAHAM LARSEN)
1936 Bygget som hvalkokeri TERJE VIKEN ved Deutsche Schiff und Maschinen Bau, A. G. Weser (Deshimag), Bremen, for regning av United Whalers, Ltd. (Finn Bugge, H. Krogh-Hansen, N. R. Bugge, Tønsberg, representanter i Norge), London. TERJE VIKEN og en flåte på 10 hvalbåter bygget og levert fra samme verksted i dette året (TERJE 1-10). UNITAS (ABRAHAM LARSEN) var søsterskip til TERJE VIKEN og ble vel bygget med erfaring fra TERJE VIKEN. Man hadde jo tegningene og planene.
TERJE VIKEN gikk 08/10 på sin første tur til feltet for sesongen 1936/37. Turen gikk via Portsmouth hvor det ble servert middag, ryper og hummer, til 120 parlaments medlemmer og representanter for britisk landbruk,- og fiskeri. Kokeriet var utstyrt med et nytt anlegg for nedlegging av hvallever som det var store forventninger til. Ankom Curacao 26/10 for å bunkre olje for sesongen.
1937 Resultatet for sesongen 1936/37 ble 102.826 fat hvalolje, 287 fat spermolje. Flåten var bemannet med 381 mann denne sesongen. Hvalbåtene gikk til Cape Town for ettersyn og vedlikehold. Kokeriet var innom St. Vincent på hjemturen til opplagsplassen i Tønsberg. Ankom Tønsberg 08/04. Årets produksjon ble losset i Brake i Tyskland og Schiedam i Holland.
TERJE VIKEN ble som mange andre kokerier satt i tankfart denne sommeren.
Avgikk Tønsberg 02/10 med kurs for Sydishavet for sesongen 1937/38. På veien var hun innom Curacao 22/10 og Cape Town 12/11. Alle hvalbåtene hadde vært lagt opp og overhalt i Cape Town under sommeren. Totalt 10 hvalbåter skulle delta denne sesongen. TERJE 1, TERJE 2, TERJE 3, TERJE 4, TERJE 5, TERJE 6, TERJE 7, TERJE 8 (alle TERJE-båtene var bygget i Tyskland i 1936), HEKTOR 1 (b. 1929, ex CHARCOT) og HEKTOR 2 (b. 1929).
1938 Resultatet for sesongen 1937/38 ble 112.119 fat hvalolje, 6.051 fat spermolje.
På høsten settes kursen igjen for sesongen 1938/39 i Sydishavet. Også denne gang med 9 hvalbåter. Alle bygget i 1936 i Tyskland, ved samme verft og registrert i London. Hvalbåtene var TERJE 1 - 9.
1939 Resultatet for sesongen 1938/39 ble 108.982 fat hvalolje, 2.040 fat spermolje. TERJE VIKEN går hjem til Tønsberg via Fremantle, Australia, Cape Town, Las Palmas og ankom Tønsberg 03/05. Hvalbåtene legges opp i Cape Town.
I fangst i Sydishavet sesongen 1939/40. Bestyrer var O. Borchqrevink. Fangsten startet 20/12 med 9 hvalbåter.
1940 Fangsten avsluttet 16/03. Resultat av sesongen 1939/40 ble 1.678 hval som utgjorde 115.550 fat hvalolje og 450 fat spermolje. Av dette var det 324 blå, 1.346 fin og 8 sperm.
Innleid av The Admirality som transport skip..
1941 Utstyrt med forsvars detaljer, og 5 skyttere til bemanning av kanoner. Truffet av torpedo 07/03-1941 kl. 0550, torpedert av tysk ubåt (Otto Kretschmer) i posisjon 60.00N/12.50V (Syd-øst av Island). TERJE VIKEN gikk i konvoy OB-293, på reise fra Glasgow, Skottland og Curacao i ballast, under kommando av kaptein O. Borchgrevink. Mannskapet gikk i båtene, men endel av dem gikk siden ombord igjen for å prøve og redde henne da hun fremdeles var flytende. Dette måtte oppgis. Ca kl 18.55 om kvelden begynte hun å velte over, og måtte igjen overlates til sin skjebne.
Mannskapet ble tatt opp av HMS HURRICANE (H 06), under kommando av kapteinløytnant H. C. Simms. TERJE VIKENS kaptein og hennes 99 overlevende besetningsmedlemmer og 5 skyttere, ble landsatt i Greenock, Skottland. To mann omkom.
Den 14/03-1941 ble vraket senket av en britisk bergings båt.
TERJE VIKEN var på dette tidspunktet ett av verdens største hvalkokerier. Hun var da også et av de største skip som ble senket under krigen.

Fremdrift: 2 x stempel dampmaskiner (steam reciprocating), type trippel ekspansjon (triple exp.), 3-sylindret, syl. dia.: 22 1/16”–36,25”–58,25”, slag/stroke: 39 3/5”, m/LP-turbin (Bauer-Wach syst.) med tannhjulsreduksjon og koblet til propellaksel via hydraulisk kobling. Maskinene var koblet til hver sin propell, 1.248 NHP. Bygget av Deutsche Schiff und Maschinen Bau, A.G. Weser (Deshimag), Bremen