FLK BALAENA

1946 Bygget som flytende hvalkokeri BALAENA ved Harland & Wolff Ltd., Belfast for United Whalers Ltd., (Bugge & Krogh-Hansen, Tønsberg.), London. Sjøsatt 18/04 fra Slip nr. 15. Gudmor var fru R. De B. Trouton. Kokeriet ble levert 28/09, og gikk fra Belfast og ”hjem” til Tønsberg. Skipet var på 15.715 brt og meget moderne og omfattende utstyrt. Til fremdrift var to trippel ekspansjon stempel dampmaskiner koblet til hver sin propell.
Skipet hadde lugarer for 444 mann. Skroget var av en ny konstruksjon, med utskrådde sider. Bro og bakk var trukket så langt forover som mulig for at arbeidsplanet skulle bli størst mulig. BALAENA var også utstyrt med eget fly om bord. Under bygning var det anbrakt katapult og hangar til to Walrus enmotors flybåter akter på poopen. Flyene kunne sendes ut fra katapulten, men måtte lande på sjøen, og ble heist om bord av en kran.
06/10-1946 la BALAENA ut fra Tønsberg på sin første ekspedisjon. Helt fra begynnelsen gjorde skipet seg bemerket for gode fangster, og hele 192.000 fat ble produsert første sesong. Om BALAENA seilte under britisk flagg, var det på mange måter for et norsk kokeri å regne. Hele besetningen var norsk, fra kaptein Per Virik og fangstbestyrer Pedersen og ned til førstereisguttene. Finn Bugges svigersønn Rupert de Bourgh Trouton var selskapets direktør i London, mens N. R. Bugge og Harald Krogh-Hansen var skipets disponenter i Tønsberg.
Den første sesong fanget BALAENA-ekspedisjonen med 11 hvalbåter. Det var de åtte TERJE-båter (1 til 8) (United Whalers b.1936) og HEKTOR 6 (A/S Hektor b.1929) og EMPIRE CATCHER (MoWT) (ex SUDERØY VII, ex FLANDERN) (MoWT b.1942), EMPIRE CATCHER II (MoWT b. 1942) (ex NOR IV, ex HELGOLAND) (1938), UNITAS 8 (MoWT b.1937) og KAI (A/S Hektor b.1926) som bøyebåt. Tre av båtene var tyske som Storbritannia som tok som krigsbytte. United Whalers overtok likeledes to korvetter, TERJE 10 og TERJE 11.
Ekspedisjonens bruk av fly ble kun et kortvarig eksperiment. Det var tanken å bruke flyene til å lokalisere hval, men tilgangen på hval var denne sesong så god at det ikke var nødvendig. Derimot var flyene nyttige til å rapportere isfjell, og også til å følge med i de andre ekspedisjonenes fangst.
1947 Men ved hjemkomst til Tønsberg våren 1947 ble flyene tatt på land og solgt. Det ene ble overtatt av Tønsberg flyklubb. I større grad enn noen av de andre europeiske ekspedisjonene kom BALAENA til å basere driften også på biprodukter som kjøttekstrakt, fôrmel og frosset hvalkjøtt. Hangarene på akterskipet ble i 1947 ominnredet til lugarer for ekstra mannskaper, som var blitt nødvendig med den utvidete produksjonen. Ekspedisjonen hadde med et eget fryseskip for hvalkjøtt. DS BRANSFIELD og senere ENDERBY. Med argumenter om fremstilling av biprodukter førte United Whalers en mer aggressiv politikk for å få flere hvalbåter med.
1948 Produksjonen sesongen 1947/48 ble 151.339 fat hvalolje og 18.352 fat spermolje.
Fra 1948 kunne ekspedisjonen ta i bruk de første av i alt åtte SETTER-båter, - store hvalbåter på 162 fot.
1948 Sperm sesongen tar til 08/11 og langhvalfangsten 15/12. 14 hvalbåter deltar.
1949 Fangsten avblåses 26/03-1949. Fangst resultatet sesongen 1948/49 ble 171.470 fat hvalolje og 25.714 fat spermolje.
TERJE 6 og syv andre hvalbåter legges i opplag i Cape Town etter sesongen.
Avgikk Jarlsø ved Tønsberg 14/10 for sesongen 1949/50 med kurs for Sydishavet via Liverpool og Aruba. Ankommer Liverpool 19/10 og så videre mot Aruba samme dag. Ankomst Aruba 02/11 for opp bunkring av drivstoff for sesongen. Avgår med kurs for Cape Town 04/11. Ankom Cape Town 23/11.Avgikk Cape Town med hele ekspedisjonen 25/11. Ankom hvalfeltet 02/12.
1950 Sesongen avsluttes 16/03. Resultatet for hele ekspedisjonen sesongen 1949/50 ble 1.258 blåhval, 575 finnhval, 525 knølhval, 401 spermhval. Total produksjon av hvalolje ble 185.500 fat og sperm olje 18.000 fat. 17 hvalbåter deltok denne sesongen.
10 av BALAENAS hvalbåter gikk til Cape Town for opplag og overhaling. Resten gikk til Tønsberg. Kokeriet Satte kurs for Jarlsø og Tønsberg 16/03 via Liverpool for lossing 20/04 til 25/04. Ankom ankerplassen ved Jarlsø 29/04. Ble overhalt og reparert ved Palmers Hebburn Co Ltd, Hebburn-on-Tyne denne sommeren.
Avgang for en ny sesong 1950/51 med 16 fangstbåter. 8 rene fangstbåter, 4 fangst og bøyebåter, 2 bøyebåter og 2 korvetter.
1953 Hector-gruppen utvidet etter hvert sine aktiviteter. Datterselskapet i Tønsberg tok opp tankfart, og United Whalers fikk selv to tankskip BISCOE og POWELL. Resultatene av hvalfangsten ble svakere mot slutten av 50-årene.
1957 I sesongen 1957/58 var produksjonen 150.000 fat.
1959 I 1959/60 bare 80.000 fat. Samtidig med at de europeiske selskaper merket tilbakegang i produksjonen, presset Japan på for å øke sin kvote. Da det ikke var mulig å øke beskatningen av hvalbestanden, var den eneste mulighet å overta andre ekspedisjoner med kvote. Flere norske selskaper forhandlet om salg av ekspedisjoner til Japan, og også Hector-gruppen.
1960 I april 1960 kom BALAENA, ENDERBY og SETTER-båtene for siste gang hjem til Tønsberg. 28. juli 1960 ble salgsavtalen undertegnet, og 4.august kom japanerne om bord for å inspisere flåten. Salget omfattet kokeriet, fryseskipet og syv hvalbåter, som for 62 mill. Kroner gikk over til Kyokuyo Hogei KK, Tokyo. Da BALAENA senere i august gikk ut fjorden bar den navnet KYOKUYO MARU NO.3.
Før salget til Japan hadde det vært minst to forsøk på å overføre BALAENA-ekspedisjonen til norske flagg, uten å lykkes. I stedet mistet Tønsberg på et par år alle sine hvalfangstekspedisjoner.
KYOKUYO MARU NO.3 ble et godt skip for japanerne. I motsetning til Salvesenkokeriene SOUTHERN VENTURER og SOUTHERN HARVESTER som bare ble overtatt for å få hånd om kvotene, så fortsatte gamle BALAENA i hvalfangst.
1969 Så sent som i 1969 ble skipet tatt hånd om av Hitachi Zosen og omfattende modernisert. Skipet ble forlenget 60 fot og produksjonsutstyret ble modernisert, slik at det også kunne produsere fiskemel og fiskeoljer. Senere har kokeriet tjenestegjort som moderskip og fabrikkskip for fiskeflåten.
1978 Tidlig dette året ble skipet hugget opp i Japan.