⛵

LANCING (II)

Skipstype

Rederi

Melsom & Melsom

Kallesignal

LCSG

Byggeår

1898

Leveringsmåned

Mars

Nasjonalitet

Norge

Hjemmehavn

Larvik

Mønstringsdistrikt

Larvik, Nanset

Rederikoblinger

Rederi	Selskap	Navn	Fra	Til
Melsom & Melsom	Hvalfangerselskapet Globus A/S	LANCING (II)	1925	1942
Knight Steamship Co. Ltd.	Knight Steamship Co. Ltd. Liverpool	KNIGHT ERRANT	1898	1914
European & Brazilian Shipping Co. Ltd.	European & Brazilian Shipping Co. Ltd. London	RIO TIETE.	1914	1916
Russian Volunteer Fleet Assosiation	Russian Volunteer Fleet Assosiation Petrograd	OMSK	1916	1917
Britiske myndigheter	British Government	OMSK	1917	1921
London & Foreign Trading Corp. Ltd. London	London & Foreign Trading Corp. Ltd. London	CALANDA	1921	1922
D. L. Flack & Son Ltd. London	D. L. Flack & Son Ltd. London	FLAKWELL	1922	1925

Byggedata

Verft

Verftsnavn

Charles Connell & Co. – Skottland – Glasgow, Scotstoun

Byggested

Glasgow, Scotstoun

Byggenummer

249

Offisielt nummer

1109398

Tonnasje og dimensjoner

Bruttotonnasje

7.866

Nettotonnasje

4.561

Dødvekt

11.900

Drektighet

–

Skrog LOA

143,2 m

Skrog LBP

–

Bredde

17,43 m

Dybde (i riss)

9,72 m

Dypgående

–

Funksjon (norsk)

Flytende hvalkokeri

Ombygd

1925

Fremdrift og maskineri

Maskin/motor

Fremdrift

Dampmaskin

Maskin-/motorbygger

Dunsmuir & Jackson, Glasgow, Skottland, UK

Maskin-/motortype

Stempelmaskin

Maskin-/motorytelse

549 NHK

Takt / ekspansjon

3-trinns ekspansjon,

Sylinderantall

Sylinderdim.

27"- 46"-76"

Slag

51"

Kjeler

Kjelebygger

Verksted ukjent

Kjeletyper

m/3 fyrganger, total heteflate 11.883 kv/ft + 1 hjelpekjel (donkey boiler) heteflate 250 ft.

Dampkjel

5 + 1 dampkjeler

Hastighet

10 knop

Tekniske data

Lastehåndtering

Lastekapasitet på 38.000 fat i faste tanker (1928)

Fangststøtte

2 x åpne koker, 26 x presskjeler, 3 x Hartmann apparater

Manøvreringssystemer

Dampdrevet styremaskin

Identifikasjon

Klassifisering

LR +100A1 Carrying whale oil or oil fuel in bulk Flash Point (FP) above 150oF

Land / nasjonalitet

Norge

Kjøpt

1925

Solgt

1942

Kilde: DNV Register 1939, Ø. Næss “Hvalf.Selskapet Globus 1925-1950”, D. Bakka Jr., Kristoffer Wegger, www.warsailors.com , Arne Odd Johnsen M.A.Ph.D bok "Norwegian Patents Relating to Whaling", Hvalfangernes Assuranseforenings Årbøker.

1898 Bygget som KNIGHT ERRANT av C. Connell & Co, Glasgow for Knight steamship Co. Ltd. Liverpool. Var ved levering ett av verdens største tørrlastskip.
1914 Solgt til European & Brazilian Shipping Co. Ltd. London. Omdøpt RIO TIETE.
1916 Solgt til Russian Volunteer Fleet Assosiation Petrograd. Omdøpt OMSK.
1917 Denne para-militære flåten gikk i oppløsning ved revolusjonen og OMSK ble beslaglagt av den Britiske regjering.
1921 Solgt til London & Foreign Trading Corp. Ltd. London. Omdøpt CALANDA.
1922 Solgt til D. L. Flack & Son Ltd. London. Omdøpt FLACKWELL.
1925 Selskapet Hvalfangerselskapet Globus konstitueres 14/01-1925. I samme måned reiser H. G. Melsom for å besiktige FLACKWELL, som lå i Antwerpen. Skipet ble så innkjøpt av Hvalfangerselskapet Globus A/S for £ 26.500. Ble omdøpt LANCING etter Melsoms kjente fullrigger som nettopp var solgt til opphugging.
1924 hadde vært preget av streiker. Jernstreiken hadde vart i 30 uker og 60.000 mann hadde vært uvirksomme. Dette var ny rekord og nesten dobbelt så mange tapte arbeidsdager som storstreiken i 1921. Det var derfor under tvil man tok skipet hjem fra utlandet for å bygge det om til hvalkokeri ved et norsk verksted, da en streik kunne velte hele prosjektet. Et verksted i Norge ble valgt. Ankom Framnæs mek. Værksted i Sandefjord 17/02-1925 for ombygging til hvalkokeri.
Ombyggingen var noe helt nytt. Man skulle bygge en hvalslipp gjennom hekken etter Petter Sørlles patent. Ole Wegger var sjef for verkstedet den gang. Bygging av opphalingsslippen bød på problemer allerede fra begynnelsen av da det viste seg at rorflyndra var for høy. Hvordan skulle så det løses. Arnt Wegger hadde målt opp skipet, og klarte også å løse dette problemet. Alle tegninger bærer hans signatur og de finnes i arkivet på hvalfangstmuseet. Firma Arnesen, Christensen gjennom Christensen jr, tok så æren av å løse problemet til Arnt Weggers store ergrelse. Ole Wegger var av den mening at han ikke ville ha noe bråk, så han hadde gitt sin sønn beskjed om å holde munn om saken. Eller som han skal ha uttalt, "vi skal jo ha noe å gjøre etter dette også!?" Verkstedet var jo avhengig av et godt forhold til konsulentene som ofte skaffet dem jobber. Men etter den dag var aldri Christensen jr. på Framnæs. Firma Arnesen, Christensen var da alltid representert ved Arnesen etter dette. Det var jo tross alt Petter Sørlle som hadde patent på opphalingsslippen og bør ha æren for det, selv om også det er et vanskelig tema.
Skipet ble bygget om med faste tanker i underrommene, koker og presskjeler på hoveddekket og med flense og kjøttplan over.
Man kan vel si trygt si at det var først med LANCING at den virkelige pelagiske fangst tok til.
Torsdag 04/06 ble hun overlevert rederiet og fredag 05/06 gikk hun fra Framnæs og Sandefjord. Hun passerte Svenner fyr klokken 10.00 på formiddagen, med H. G. Melsom som fører og bestyrer. Hun hadde kurs mot Barry Dock for bunkring. Hun satte så kursen mot fangstfeltet på kysten av Vest-Afrika, før LANCING og hvalbåtene fortsatte til Sydishavet. Hvalbåtene hun hadde med var de nybygde GLOBE I, II, og III, samt den innkjøpte NORRØNA I (omdøpt GLOBE IV) og innleide SCOTT. Den innleide SCOTT var leiet kun for tiden på kysten av Afrika.
Under prøvefangst utenfor kysten av Fransk Kongo ble GLOBE IV oppbragt av hvalbåten SPLINT, tilhørende A/S Congo og Gabon (Søren L. Christensen og Johannes Dahl), Sandefjord 15 kvartmil av land syd for Kap Lopez. Melsom oppfattet dette som sjørøveri på åpent hav. Mistanken om at det var selskapet Congo og Gabon som stod bak, ble tilbakevist. Eller at det var myndighetene i Port Gentil som stod bak. GLOBE IV (NORRØNA I) ble løslatt etter noen dager. Også andre kokerier som opererte i internasjonalt farvann i samme område hadde blant annet erfart at deres telegrammer til den franske stasjonen ikke ble mottatt. Stasjonen ble oppkalt, men svarte aldri på anrop.
Etter prøvefangsten utenfor Fransk Congo, fortsatte ekspedisjonen med kurs for Sydishavet.
1926 Under fangst ved Syd-Georgia var de utsatt for et uhell. 02/03-1926 fikk LANCING en wire og kjetting i propellen. De var da ca. 12 nautiske mil av Syd-Georgia. De fikk kontakt med hvalbåten GLOBE I. Hvalbåten fikk sleper om bord og sammen med de andre hvalbåtene fikk de tauet kokeriet til Jason Harbour på Syd-Georgia hvor de ankom 11 timer senere, og propellen ble frigjort. Fra Syd-Georgia gikk ekspedisjonen til Montevideo for å bunkre. Etter bunkring fortsatte ekspedisjonen ned langs kysten av Patagonia hvor de drev fangst frem til 20/04-1926. Totalfangsten for sesongen 1925/26 innbrakte 26.452 fat. Hvalbåtene ble lagt opp i Montevideo. Fra Montevideo gikk turen til Rotterdam hvor lasten ble losset.
I slutten av august legger LANCING ut på sin andre ekspedisjon. Dette året går det to ekspedisjoner fra Larvik, som praktiserer fangst på det åpne hav, uten fangstkonsesjoner. Turen går via Rotterdam til Montevideo, Uruguay. Hun ankom Montevideo 06/10-1926 hvor hun møtte sine hvalbåter. Man begynte fangsten ved å undersøke kysten av Patagonia. Dette ga dårlig resultat, derfor fortsatte LANCING til isen hvor fangsten skulle starte 31/10-1926.
Denne sesongen, 1926/27, er det to selskaper som fanger på det åpne hav, uten fangstkonsesjon. Selskapene A/S Globus og A/S Polaris. Begge med hjemmehavn Larvik
1927 Etter tre måneder flyttet ekspedisjonen seg til Syd-Georgia, og etter en kort tid flyttet til kysten av Patagonia igjen hvor fangsten ble avsluttet 03/05-1927. Reisen tilbake til Norge gikk via Rotterdam, hvor lasten ble levert. Totalt ble resultatet 30.734 fat som ga et driftsoverskudd på kr. 620.533.
I fangst hver sesong inntil 1931/32 da hele den norske hvalflåten lå i opplag. Etter dette ble det felles fangst med Polaris Selskapet.
1928 Resultatet av sesongen 1927/28 ble ca 47.200 fat med 4 hvalbåter.
I fangst i Sydishavet med 4 hvalbåter. Fangsten foregår i Vest-Antarktis.
1929 Resultatet av sesongen 1928/29 ble 56.310 fat.
Ny fangstbestyrer ansettes i mai. Ny bestyrer blir Johs. Johannessen, Johannessen har vært hos A/S Ørnen som bestyrer i 14. Sist som bestyrer på kokeriet ANTARCTIC.
I fangst i Sydishavet med 5 hvalbåter sesongen 1929/30.
1930 Sesongen 1929/30 ble resultatet 56.650 fat.
Fanger sesongen 1930/31 5 hvalbåter. Ny av året var GLOBE V. Den første hvalbåten Moss Værft & Dokk, Moss bygde for Hvalfangerselskapet Globus A/S. Totalt ble det bygget 6.
1931 Sesongen 1930/31 ble resultatet 78.793 fat. En del av LANCINGS produksjon fra sesongen 1930/31 overføres i januar til MT VIGDIS og GYLFE som da fungerte som transportskip. Sesongen 1930/31 ble rekordåret for LANCING da hun produserte hele 78.793 fat. En bombe slår ned i selskapet Globus A/S. Kjøperen av oljen, Unilever og Denofa, nekter å motta oljen som LANCING har produsert. Tvisten gikk ut på at kontrakten ble oppfattet som brutt da oljen ble ført inn på annen kjøl enn kokeriets. Kontrakt prisen som var inngått før sesongen lød på £25 pr tonn. Prisene sank under sesongen til mellom 10 og 15 pr tonn på vårparten. Differansen utgjorde NOK 9 mill., en stor som på den tid. Unilever hang seg opp i kontrakten til Globus og Polaris da den ikke inneholdt en klausul som sa at man kunne levere mer olje enn hva kokeriet hadde kapasitet til. Altså når kokeriet hadde fylt sine tanker, så var sesongen over. Dette prinsippet ble forandret da man kunne overføre olje fra kokeri til tankbåt i sesongen, og frigjorde derfor plass i kokeriet. Det var dette momentet kjøperne benyttet for å nekte å ta imot oljen, da markedsprisen var falt til det halve. Saken gikk i rederiets favør etter at de fikk medhold i The House of Lords i mai 1933.
1932 Bryter opplaget og går til Sydishavet for en ny sesong for sesongen 1932/33 med 5 hvalbåter.
1933 Sesongen 1932/33 ble resultatet 95.533 fat. Går til Sydishavet med 5 hvalbåter for sesongen 1933/34
1934 Sesongen 1933/34 ble resultatet 101.500 fat.
Den norske regjering vedtok dette året en resolusjon at norske ekspedisjoner skulle innskrenke sin fangst til fire måneder. Tidligst fangststart ble satt til 01/12.
LANCING kommer til Framnæs mek. Værksted for overhaling og dokking 19/08. Går i tørrdokk i tiden 04/09 til 07/09. Forlater verkstedet og byen 13/09.
Går til Sydishavet med 5 hvalbåter for sesongen 1934/35.
1935 Resultatet for sesongen 1934/35 ble 66.886 fat etter avslutning 31/03.
Avgikk for Sydishavet for en ny sesong. Denne sesongen med to nye hvalbåter fra Moss. GLOBE VI og VII. Sesongen 1935/36 ble forkortet med 14 dager. Sesong start var satt til 01/12-1935 med 7 hvalbåter.
1936 Ved sesongens slutt 1935/36 var resultatet 64.575 far hvalolje og 658 fat spermolje. Sesongen ble avsluttet 15/03. Hvalbåter og kokeri går direkte til Larvik uten anløp. Hvalbåtene blir bunkret fra kokeriet på veien.
Vedlikehold ble foretatt på Framnæs mek. Værksted denne sommeren. Ankom verkstedet 25/06 og gikk i tørrdokk i tiden 25/08 til 18/07. Forlot verkstedet 09/09.
I sesongen 1936/37 var MT SOLSTAD tilhørende A. F. Klaveness rederi innleid som transportbåt. Sesongen varte da fra 08/12-1936.
1937 Sesongen avsluttes 07/03-1937. Resultatet sesongen 1936/37 ble 68.158 fat hvalolje og 286 fat spermolje. LANCING går til Zeebrügge for lossing, før ankomst Larvik 28/04.
Går til sandefjord for overhaling og dokking 29/04. Går i dokk samme dag og forlater tørrdokken 03/05. Går fra Sandefjord 12/05. En nybygget hvalbåt kommer som tilvekst til flåten denne sommeren. GLOBE IX.
For sesongen 1937/38 deltar 7 hvalbåter. GLOBE I (b. 1925), II (b. 1925), V (b. 1930), VI (b. 1935), VII (b. 1935), VIII (b. 1936) og IX (b. 1937). Forøvrig var det MT VANJA tilhørende Skibs-A/S Sydheim (Halfdan Ditlev-Simonsen & Co.), Oslo som var innleiet som transportskip. LANCING går fra Larvik med kurs for feltet 08/10 via Curacao. Ankom Curacao 27/10 å fylle opp med drivstoff for sesongen. Fortsetter til feltet.
1938 Resultatet sesongen 1937/38 ble 73.404 fat hvalolje og 87 fat spermolje.
Overhales på Framnæs mek. Værksted denne sommeren også. Ankom verkstedet 04/06 og gikk i tørrdokk 18/07. Forlot dokken 26/07 og gikk fra verkstedet 18/08.
For sesongen 1938/39 var det også MT VANJA som var transportskip.
Sesongen 1938/39 var det de samme fangstbåter som foregående sesong.
1939 Resultatet for sesongen 1938/39 ble 60.923 fat hvalolje og 100 fat spermolje. Ankom Larvik 13/04 etter endt sesong. Hun hadde vært innom Las Palmas på hjemveien.
Under sesongen var MT BIANCA (8.753 tdw) tilhørende Rederi-A/S Mascot (Arth. Mathiesen), Oslo transportskip.
Sommervedlikehold ble foretatt ved Framnæs mek. Værksted. Ankom verkstedet 02/06 og gikk i tørrdokk 31/07 til 04/08. Var ferdig 11/08 og forlot 11/08. Det var siste gang hun ble overhalt ved det verkstedet.
Går til Sydishavet for sesongen 1939/40 med hvalbåtene GLOBE I, II, V, VI, VII, VIII og IX. Hans Mathisen var fangstbestyrer for ekspedisjonen. Fangsten tok til 08/12.
1940 Sesongen 1939/40 avsluttes 07/03. Resultat for sesongen 1939/40 var 747 hval. Av disse var 325 blåhval. Utkoket ble 68.450 fat hvalolje og 1.820 fat spermolje.
Ankom Rio de Janeiro i Brazil 20/03 sammen med fangstbåtene. Etter krigsutbruddet i april 1940, ble LANCING(2) dirigert til Curacao og New Orleans for lossing. Blir liggende til 04/05 og fortsetter til Trinidad. Ankom Trinidad 20/05 og går videre 25/05. Ankom Curacao 27/05.
Gikk fra Curacao med kurs for Halifax. Ankom Halifax 11/08 og forflyttes til Sydney, Nova Scotia 16/08.
Ble benyttet som tankskip inntil det høsten 1940 ble utrustet som transportskip for de norske ekspedisjonene i Antarktis.
Forlater Halifax området 02/11 med kurs for Sydishavet som transportskip. Anløper New York 06/11 for å innta last for ekspedisjonene. Forlater New York 16/12 med kurs for Curacao for å bunkre opp nødvendig drivstoff for de ventende ekspedisjonene. Ankom 25/12 og går videre fra Curacao med kurs for Rio de Janeiro 31/12. 1941 Ankom Rio de Janeiro 07/02 og går videre 17/02 for Port Stanley på Falklands øyene. Ankom Port Stanley 01/03 og går videre til ekspedisjonene for levering.
Tilbake i Port Stanley igjen 26/03. Veien går så videre nordover for å levere sin last av hvalolje på Curacao og amerikanske østkyst. Ankom til slutt Sydney på Nova Scotia 27/08.
LANCING (2) var heldig og unngikk å bli tatt som prise av den tyske raider PENGUIN, slik som OLE WEGGER, PELAGOS og transport skipet SOLGLIMT.
Etter dette ble LANCING satt inn i regulær tankfart.
Forlater Sydney på den farefulle ferden over Nord Atlanteren 30/08 og ankom elven Mersey og Liverpool 20/09. Forlater Liverpool 02/10 og ankrer i elven Mersey for å vente på konvoi ON 23 som kommer fra Milford Haven og skal ta dem over Atlanteren. Avgang 04/10. Ankommer Curacao 29/10 og går videre til Aruba 03/11. Går i fart mellom Curacao og New York med oljelast
1942 Den femte turen på ruten mellom Curacao og New York går det galt. Tysk torpedo rammer 07/04-1942. En torpedo fra tyske U-552 (Topp) rammer utenfor Cape Hatteras, i posisjon N35.08/V75.22.
Torpedoen traff midtskips og en av fyrbøterne omkom. Resten av besetningen gikk i båtene og ble tatt opp ca. 5 timer senere av en kanadisk patrulje båt og den amerikanske tankeren PAN RHODE ISLAND og landsatt i Norfolk.

1898 Built as cargo vessel KNIGHT ERRANT by C. Connell & Co, Glasgow for Knight steamship Co. Ltd. Liverpool. She was at that time one of the biggest cargo vessel in the world.
1914 Sold to European & Brazilian Shipping Co. Ltd. London. Renamed RIO TIETE.
1916 Sold to Russian Volunteer Fleet Association Petrograd. Renamed OMSK.
1917 This partly military fleet was demobilized during the revolution and OMSK confiscated by the British government.
1921 Sold to London & Foreign Trading Corp. Ltd. London. Renamed CALANDA.
1922 Sold to D. L. Flack & Son Ltd. London. Renamed FLACKWELL.
1925 The company Hvalfangerselskapet Globus was established the 14/01-1925. In the same month Mr. H. G. Melsom travel to Antwerp to inspect the FLACKWELL. The vessel then purchased by the Hvalfangerselskapet Globus A/S for £ 26.500. Renamed LANCING as Melsoms well known fully rigged tall ship just sold to breaking.
The year of 1924 had been a turbulent year of strikes. The ”Iron strike” had gone for 30 weeks and 60.000 yard workers had been out of work. This was a new record and almost the double of lost workdays as the strike back in 1921. Therefore, it was in doubt they brought the ship home to a Norwegian yard for the conversion to floating whaling factory. This could in fact jeopardise the whole project. But a Norwegian yard was selected. Arrived at Framnæs mek. Værksted in Sandefjord the 17/02-1925 for the conversion.
Christensen through Christensen Jr., then took the credit of solving the problem for Arnt Wegger's great annoyance. Ole Wegger was of the opinion that he did not want any trouble, so he had told his son to keep his mouth shut. Or, as he should have said: “we like to have something to do after this too?”. The workshop was, after all, dependent on a good relationship with the consultants who often provided them with jobs. But after that day Christensen jr was never to be found at Framnæs. Company Arnesen, Christensen was always represented by Arnesen after this. After all, it was Petter Sørlle who had a patent on the release slip and should have the credit for it, even though it is also a difficult topic.
The ship was rebuilt with fixed tanks in the lower chambers, boilers and press boilers on the main deck and with flange and meat plan over.
One can safely say that it was only with LANCING that the real pelagic catch took off.
On the 04/06-1925, she was handed over to her owners, and on 05/06-1925 she left Framnæs and passed the Svenner Lighthouse in the morning at 10.00 hrs. with H. G. Melsom as master and manager. She was heading for the Barry Dock for bunkering. Then the course was set for the whaling ground of the coast of West-Africa, before she, and her catchers, continued to the Antarctic. Her pack of catchers was the newly built GLOBE I, II, og III, and the purchased NORRØNA and the hired SCOTT. SCOTT hired only for the time on West-African coast.
In whaling operation, all seasons until 1931/32, as the whole Norwegian whaling fleet was laid up. After this, the company Globus had mutual interest in whaling operations with the Polaris, also managed by Melsom & Melsom.
1926 During whaling off South Georgia, they were accidentally exposed. On 02/03-1926 the LANCING got a wire and chain in the propeller. They were then approx. 12 nautical miles off South Georgia. They got in touch with the whale catcher GLOBE I. The catcher gets a rope onboard the LANCING she was towed also assisted by the other catchers and manage to get her to the Jason Harbour at South Georgia where they arrived 11 hours later, and the propeller was released. From South Georgia, the expedition went to Montevideo to bunker. After the bunkering, the expedition continued down the coast of Patagonia, where they continued whaling until 20/04/1926. Total result for the 1925/26 season was 26,452 barrels. The catchers were laid up in Montevideo. From Montevideo the trip went to Rotterdam where the cargo was discharged.
At the end of August, LANCING puts on his second expedition. This year, there are two expeditions from Larvik, which practice catching on the open sea, without catching licenses. The company A/S Globus with the LANCING-expedition and A/S Polaris with the N. T. NIELSEN ALONSO-expedition. Both with homeport Larvik.
The trip goes via Rotterdam to Montevideo, Uruguay. She arrived at Montevideo 06/10 where she met her catchers. The whaling season was started by examining the coast of Patagonia. This gave poor results, therefore LANCING continued to the ice where the catch was to start on 31/10-1926.
This season, 1926/27, there are two companies that catch on the open sea, without a fishing license. The company’s A/S Globus and A/S Polaris. Both with homeport Larvik.
1927 After three months, the expedition moved to South Georgia, and after a short time moved to the coast of Patagonia again where the catch ended on 03/05. The journey back to Norway went via Rotterdam, where the cargo was delivered. In total, the result was 30,734 barrels, which gave an operating profit of NOK. 620,533.
In catch every season until 1931/32 when the entire Norwegian whale fleet was laid up. After that, a joint venture with the Polaris Company was made.
Whaling the season of 1927/28 with 4 catchers in open sea round the South-Orkneys and South-Sandwich Islands.
1928 The result of season 1927/28 was abt. 47.200 barrels of whale oil.
Catching in the Southern Ocean with 4 catchers season of 1928/29. The catching area is in the West-Antarctic.
1929 The result of season 1927/28 was abt. 56.310 barrels of whale oil.
New whaling manager employed in May. New manager was Johs. Johannessen, Johannessen has been engaged by A/S Ørnen as manager in 14 years. Last as manager on factory ANTARCTIC.
Catching in the Southern Ocean season of 1929/30.
1930 The season of 1929/30 the result was 56.650 barrels.
Catching the season of 1930/31 with 5 catchers.
1931 The Season of 1930/31 the result was 78.793 barrels.
A part of the LANCINGS production from the season of 1930/31 was in January transferred to the motor tanker MT VIGDIS and GYLFE, hired as transport and supply ship for the season. This season became a record high season for LANCING as she produced almost 78.793 fat. But, bad news hit the company Globus A/S as a nasty surprise. The buyer of the oil, Unilever and Denofa, refused to receive the produced oil from LANCING. The reason was that the contract, from the buyer side, understood as breach of contract as the oil brought to buyer on other keels than the LANCING. The contract price agreed upon before the season was £25 per ton. The price fell to a low £10 to £15 per ton during the spring. The difference was NOK 9 mill., a large amount of money at that time. Unilever stick to the contract with Globus and Polaris, as it did not contained any clause saying that they could deliver more oil than she could carry. They meant that with the factory tank capacity filled, the season was over. This principle changed, as they were able to transfere oil from the factory to a tanker during the season, and therefore freed space in factory. An element the buyer used when they refused to take over the oil, as the market price had fallen to the half. The case went in the interest of the whaling company, as The House of Lords upheld the plaintiff's claim in May 1933.
1932 Breaking the layup and went to the Southern Ocean for a new season the 1932/33 season with 5 catchers.
1933 The 1932/33 season resulted in 95.533 barrels. Departed for the Southern Ocean with 5 catchers for the 1933/34 season.
1934 The 1933/34 season resulted in 101.500 barrels.
The Norwegian government had decided in a resolution that Norwegian expeditions should limit their catch to four months. Season start was set to 01/12-1934.
LANCING arriving the shipyard Framnæs mek. Værksted for maintenance and dry docking 19/08. Went in drydock between 04/09 to 07/09. Left the yard and Sandefjord on 13/09.
Went to the Southern Ocean with 5 catcher boats for the season 1934/35.
1935 At the end of the season 31/03 the total result of 1934/35 season was 66.886 barrels.
Departed for a new season in the Southern Ocean. The 1935/36 season was shortened by 14 days. Season start was set to 01/12-1935.
1936 At the end of season 1935/36 the result was 64.575 barrels of whale oil and 658 barrels of sperm oil. The season ended on 15/03. Whale catchers and factory goes straight for Larvik without any port calls on their way. The catchers having bunker from the mothership underway.
Maintenance was executed at Framnæs mek. Værksted, Sandefjord this summer. Arrived the shipyard 25/06 and went in drydock 25/08 to 18/07. Left the yard and Sandefjord 09/09.
In the season of 1936/37 the motor tanker SOLSTAD belonging to the company A. F. Klaveness was hired for transport of whale oil and refuelling the expedition.
1937 The season ended 07/03-1937. Result of season 1936/37 became 68.158 barrels whale oil, 286 barrels sperm oil. LANCING sailed for Zeebrügge for discharge before arrival Larvik 28/04.
Goes to Sandefjord for maintenance and dry docking 29/04. Went directly to dry dock the same day. Left dry dock on 03/05. Departed from Sandefjord 12/05. A new whaling catcher is included in the fleet this summer. The GLOBE IX.
During season 1937/38, 7 catchers are in operation. The GLOBE I, II, V, VI, VII, VIII and IX.
The season 1937/38 and 1938/39, the motor tanker VANJA, owner Skibs-A/S Sydheim (Halfdan Ditlev-Simonsen & Co.), Oslo hired as supply and transport ship. LANCING left Larvik heading for the Southern Oceans 08/10 via Curacao. Arrived Curacao 27/10 for storing up fuel for the coming season. Continued to the whaling ground.
1938 Result of season 1937/38 was 73.404 barrels of whale oil, 87 barrels of sperm oil.
Overhauled on Framnæs mek. Værksted this summer too. Arrived at the shipyard 04/06 and went into dry dock 18/07. Left the dock 26/07 and left the shipyard on 18/08.
For season 1938/39 the same catchers used as last season. As transporter, MT VANJA.
1939 Result of the season 1938/39 was 60.923 barrels of whale oil and 100 barrels of sperm oil. She arrived Larvik 13/04 with her catchers. She called Las Palmas this time.
The summer maintenance was executed by Framnæs mek. Værksted. Arrived the yard on 02/06 and went to drydock during 31/07 to 04/08. Maintenance was completed and she left on 11/08. This was the last time she was taken care of at that yard.
In the season of 1939/40, the motor tanker BIANCA (8.753 tdw) belonging to Rederi-A/S Mascot (Arth. Mathiesen), Oslo had the contract of being tanker and supply ship for LANCING.
Went to the Southern Ocean for the 1939/40 season with the catchers GLOBE I, II, V, VI, VII, VIII and IX. Hans Mathisen was the whaling manager of the expedition. Whaling season commenced on 08/12.
1940 The 1939/40 season ends on 03/03. The result for the 1939/40 season was 747 whales. Of these, 325 were blue whales. The outcome was 68,450 barrels of whale oil and 1,820 barrels of sperm oil.
Arrived at Rio de Janeiro in Brazil 20/03. After the outbreak of war in April 1940, LANCING (2) was directed to Curacao and New Orleans for unloading. Staying until 04/05 and continuing to Trinidad. Arrived at Trinidad 20/05 and goes on 25/05. Arrive at Curacao 27/05.
Went from Curacao with course for Halifax. Arrived at Halifax 11/08 and moved to Sydney, Nova Scotia 16/08.
Was used as a tanker until the autumn of 1940 was equipped as a transport ship for the Norwegian expeditions in Antarctica.
Leaving the Halifax area 02/11 with a course for the Southern Ocean as a transport ship. Calling New York 06/11 to take supply to the expeditions. Leaving New York 16/12 with course for Curacao to store up the necessary fuel for the waiting expeditions. Arrived 25/12 and goes on from Curacao with course for Rio de Janeiro 31/12.
1941 Arrived at Rio de Janeiro 07/02 and continues on 17/02 for Port Stanley on the Falkland Islands. Arrive at Port Stanley 01/03 and proceed to the expeditions for delivery.
Back in Port Stanley again 26/03. The road goes further north to deliver its cargo of whale oil on Curacao and the US east coast. Arrived finally in Sydney on Nova Scotia 27/08.
LANCING (2) was lucky and avoided being taken as praise by the German raider PENGUIN, such as OLE WEGGER, PELAGOS and the transport ship SOLGLIMT.
After this, LANCING was put into regular tanker service.
Leaving Sydney on the perilous journey across the North Atlantic 30/08 and arriving at the River Mersey and Liverpool 20/09. Leaving Liverpool 02/10 and anchoring on the River Mersey to wait for convoy ON 23 coming from Milford Haven and taking them across the Atlantic. Departure 04/10. Arrives at Curacao 29/10 and goes on to Aruba 03/11. Going between Curacao and New York with oil cargo rest of the year
1941 The fifth trip between Curacao and New York did not end so well. On 07/04 she was hit by a torpedo from the German submarine U-552, in position N35.08/W75.22. The torpedo hit on the starboard side amidships. A fireman was killed in the engine room. The remaining 49 crew members went in the lifeboats. After about 5 hours in the lifeboats, they were picked up by a Canadian patrol boat, and by the American tanker PAN RHODE ISLAND and taken to Norfolk.