MS NORGAS NAVIGATOR

Kjell Stoveland har vært ombord her. Her er hans betraktninger:
 

I. M. Skaugen kjøpte denne fra et tysk rederi som så vidt jeg har forstått bokstavelig talt hadde «latt den seile sin egen sjø» i kystfart i Syd-Amerika i en del år. Noe særlig penger til vedlikehold ble visstnok ikke bevilget, og etter hvert var det blant annet ganske mange og store lekkasjer i kjøleanlegget for lasten. Når Skaugen overtok fikk frysemaskinisten en formidabel oppgave med å utbedre lekkasjer, noe han klarte med glans.

Vi ble chartret av et sveitsisk selskap og sendt hals over hode til Nigeria for å laste. Vi fikk ikke engang proviantert, så vi håpte på en rask tur. Vi begynte friskt på den turen, med full storm over Biscaya. Jeg gikk veggimellom i lugaren og endte opp med en overarm som inntok alle regnbuens farger, for å ende opp bortimot svart. Men det gikk heldigvis over. Når vi kom til Bony River fikk vi beskjed om å legge oss til å drive så langt ute at myndighetene ikke kunne nå oss på VHF, for så å rapportere ankomst med et annet skip for samme chartrer som lå nærmere land som «relestasjon». Offisielt lå vi altså i Bony River, men så ble vi sendt til Angola for å laste fra en Bergesen-tanker som lå i Gabinda som lagerskip. Vi losset den lasten i Lobito, lenger sør i Angola. Myndighetene der innklarerte oss og stemplet passet til alle mann. (Frysemaskinisten vår kjente for øvrig folkene på Høegh-båten, så han klatret om bord og bommet julemat til oss, vi hadde ingenting selv.)

Så bar det tilbake til Bony River. Etter tre måneder totalt på reia, inkludert turen til Angola, gikk vi inn og lastet. Kapteinen regnet med at det ville bli store problemer med stemplene i passene fra Angola, dette var jo bevis på at vi ikke hadde lagt på reia der i Bony.

Men nigerianerne sjekket ikke passene våre, de sjekket og stemplet sjøfartsbøkene våre i stedet. Oppholdet i Bony River ble for øvrig slik som Nigeriaoppholdene er beskrevet av mange andre, et mareritt med myndighetene og pirater.

Skuta var sliten teknisk. Særlig cargo control rommet, som lå i dekkshuset. Det hadde ikke air condition så fuktigheten var høy der. Overvåkingsanlegget var basert på logiske kretser – «høy» og «lav», eller «1» og «0». Kablene inni kabinettene var tøyomspunnet og drivende våte. Man kunne derfor kople fra ledninger i begge ender og likevel måle signaler på den på grunn av overslag. En utfordring det der. Jeg anbefalte rederiet å skifte ut hele det elektriske anlegget i kontrollrommet, samt montere air condition, noe som møtte stor motstand. Men senere snakket jeg med en som hadde vært med båten på verksted og da var dette blitt gjort.