FRAM

1892 Built as a three-masted schooner FRAM w/steam auxiliary operation by Rekkevigs Shipyard (Colin Archer), Rekkevik in Tjølling at the expense of the Norwegian State. «FRAM» was launched from Rekkevigs Shipyard 26/10-1892.
1893 Started on her first famous voyage to the Arctic Ocean with Fridtjof Nansen 24/06-1893. There was a theory that there was an ocean current under the ice that ran from east to west and the FRAM was built to prove this claim.
Colin Archer became commander of the 1st Battalion. class of the Order of St. Olav, and the shipyard's builder, Anders Olsen, received King Oscar II's gold medal for meritorious service, on the honorable return of the "FRAM" in August 1896 after 2.5 years in the polar ice

1898 A polar expedition led by Otto Sverdrup set course for the Canadian Islands on 24/06-1898 towards the polar ice with 17 men on board. The expedition lasted until 1902. At that time, 260,000 sq/km had been explored.
1910 Before departure on Roald Amundsen's expedition to the South Pole, the steam engine was replaced with an oil engine. Amundsen's expedition to the South Pole lasted until 1912.

1912 FRAM faces an uncertain time.
1916 Roald Amundsen was in the process of building the polar ship MAUD. For this, equipment was needed. Much of this was picked up at FRAM.
From the Kristiania Seamen's Association came an initiative to establish a committee to take care of the preservation of the polar ship FRAM.
1925 The "Committee for the Preservation of the Polar Ship FRAM" (the Fram Committee) was founded in 1925 with Otto Sverdrup as chairman and driving force. Many men and institutions had worked to preserve the ship. But, as usual, the state or nation showed no interest in conservation.
1929 In 1929, a delegation from the Fram Committee travelled to Sandefjord to seek the assistance of shipowner Consul Lars Christensen. In 1917, Consul Lars Christensen had opened the Whaling Museum in Sandefjord in honour of his father Chr. Christensen. Exhibitions and collections were later presented to Sandefjord municipality as a gift.
The famous polar ship FRAM had long tempted an uncertain and miserable existence and was now in danger of being completely destroyed. It was not a long meeting. Consul Lars Christensen immediately asked the committee to make sure to get the ship to Framnæs, and he would arrange the rest! This is how FRAM was saved for posterity. The ship was restored at Framnæs mek. Værksted at Consul Lars Christensen's expenses.
1935 FRAM set out on its last voyage and was towed to Oslo and dragged ashore at Bygdøynes. In 1936, during the work of restoring the FRAM, Oscar Wisting passed away as he slept in Roald Amundsen and Fridtjof Nansen's berth on board. Faithful to the end, Roald Amundsen wrote. I don't think Wisting could have imagined a better death.
The Fram Museum opened with King Haakon and Crown Prince Olav as guests of honour

Polarskuta FRAM reddet
FRAM ble bygget i Rekkevik i Larvik.

FRAM gikk av stabelen på Rekkevigs Skipsverft 26.okt.1892. Etter tre strabasiøse ekspedisjoner i polare strøk gikk den over i pensjonisttilværelsen i opplag i Sarpsborg, nedrigget og ribbet, del for del til andre prosjekter polare ekspedisjoner og skip. Blant annet ble ankerspill og andre ting demontert og benyttet om bord i Roald Amundsens nybygg MAUD som var under bygging ved Anker og Jensens skipsverft i Vollen i Asker i 1917. Fremtidsutsiktene var dårlige med andre ord.
I 1916 ble dannet en Fram-komite med Otto Sverdrup i spissen. Sverdrup hadde brukt den på en ekspedisjon i tiden 1898 til 1902. FRAM ble sist benyttet av Roald Amundsen til sin ekspedisjon i 1910 til 1914.
Initiativet til komiteen kom fra Kristiania Sjømannsforening om å bevare polarskipet FRAM. «Komitéen til bevarelse av polarskibet FRAM» (Framkomitéen) ble stiftet i 1925 med Otto Sverdrup som formann og drivende kraft.. Mange menn og institusjoner hadde jobbet for å bevare skipet. Men som vanlig viste ikke staten eller nasjonen noen interesse for bevaring.
I 1929 reiste en delegasjon fra Fram-komiteen til Sandefjord for å søke assistanse av skipsreder konsul Lars Christensen. Konsul Lars Christensen hadde i 1917 åpnet Hvalfangstmuseet i Sandefjord til ære for sin far Chr. Christensen. Utstillinger og samlinger ble senere overrakt Sandefjord kommune som gave.
Det berømte polarskipet FRAM hadde lenge fristet en usikker og kummerlig tilværelse og sto nå i fare for å bli helt ødelagt. Det ble ikke noe langt møte. Konsul Lars Christensen ba straks komiteen om å sørge for å få skipet til Framnæs, så skulle han ordne resten! Slik ble FRAM reddet for ettertiden.

I Sandefjords Blad kan man lese:
«FRAM kom til Framnæs i november 1929. Båten ble slept til verkstedet fra Sarpsborg, hvor den hadde ligget i opplag. Kapteinen på slepebåten fortalte om en dramatisk tur. FRAM hadde nemlig ikke ror. Derfor oppførte det gamle skroget seg som en vill okse, som kapteinen sa. Særlig i elven mellom Sarpsborg og Fredrikstad danset den fra den ene siden til den andre. Noen ganger også med akterenden foran. Men det skulle bli verre. Ved Færder var det endel sjø, og slepevaieren røk tvers av. Fram seilte derfor sin egen sjø, og først etter mange vanskeligheter fikk man igjen slep om bord og fikk gamle FRAM inn til Sandefjord.
Det skulle vise seg at båten var i meget dårlig forfatning, og mye av skipets utstyr var forsvunnet. Råte hadde spist seg langt inn i tømmer og bjelker. Man kunne stikke en pinne langt inn i treverket. FRAM hadde ligget i opplag siden 1914 da den vendte hjem til Norge for siste gang».

        «Sandefjords Blad» meldte videre «at FRAM ble dokksatt 13. desember og at den gikk ut av dokk fire dager senere.
Avisen hadde et intervju med direktøren på Framnæs mek. Værksted, Ole Wegger, i januar. Han fortalte at man regnet med at FRAM skulle være ferdig omkring 1. juni og at den da skulle nordover til Trondhjem i anledning den store jubileumsutstillingen der. Wegger uttalte videre at man måtte få materialene til mastene fra Amerika, da det ikke var mulig å oppdrive slike dimensjoner av furustokker her hjemme»
Avisen fortsetter:
«Framnæs holdt som vanlig ord, og båten var ferdig for levering 16. mai. Kaptein Otto Sverdrup opplyste at verkstedet hadde utført arbeidet uten noen fortjeneste. Og det var konsul Christensens fortjeneste at FRAM nå var restaurert. Man kunne trygt si at uten Christensens hjelp ville det vært lite sannsynlig at skipet var blitt bevart. Han hadde ved denne, som ved mange andre anledninger, vist seg som en forståelsesfull og rundhåndet samfunnsborger, uttalte Sverdrup.
Det var nå håpet at skipet skulle få en fast plass som museumsbåt. Fra England kom det melding om at man der hadde innsamling igang for å få reddet skipet. «Daily News» skrev at initiativet var tatt for å hedre Fridtjof Nansens fremragende forskergjerning og for å gi uttrykk for beundring og takknemlighet for hans arbeide for fredens tjeneste.
I 1935 ble FRAM slept til Oslo og trukket på land på Bygdøynes. Under arbeidet med å restaurere FRAM sovnet Oscar Wisting i 1936 inn i Roald Amundsen og Fridtjof Nansens køye om bord. Trofast til det siste skrev Roald Amundsen. Jeg tror ikke Wisting kunne ha tenkt seg en bedre død.
Frammuseet åpnet med kong Haakon og kronprins Olav som æresgjester.
Det hører med til historien at FRAM ble bygget av Colin Archer i Rekkevik i Larvik. Sjøsetting og dåp fant sted 26. oktober 1892. Skuta ble døpt av Eva Nansen med en champagneflaske.»
Framnæs mek. Værksted hadde igjen vist at gamle kunster med treverk ikke var glemt.