FRAM

Skipstype

Byggeår

1892

Disponent

Norske Stat (senere Frammuseet, Bygdø)

Nasjonalitet

NorgeNorge

Hjemmehavn

Oslo

Mønstringsdistrikt

Oslo

Byggedata

Verft

Tonnasje og dimensjoner

Bruttotonnasje

402

Nettotonnasje

252

Dødvekt

900

Drektighet

Skrog LOA

127,9'

Skrog LBP

117,2

Bredde

36,0'

Dybde (i riss)

16,2'

Dypgående

Funksjon (norsk)

Fartøy for polarekspedisjon

Ombygd

Fremdrift og maskineri

Maskin/motor

Fremdrift

Damp/seil, rigget som skonnert

Maskin-/motorbygger

Akers mek. Verksted, Kristiania (Oslo), Norge

Maskin-/motortype

Akers triple exp.

Maskin-/motorytelse

220 IHK

Hjelpemaskineri

Vindmølle til lys glødelampene ombord

Takt / ekspansjon

3-trinns ekspansjon

Sylinderantall

3

Kjeler

Kjelebygger

Akers mek. Verksted, Oslo

Kjeletyper

Ildrørskjel, kullfyrt

Dampkjel

1 x hjelpekjel

Hastighet

7,0 knop

Tekniske data

Lastehåndtering

Manuell lasting/lossing

Fangststøtte

Ikke fangst

Manøvreringssystemer

Manuelt drevet ror. Ror og propell kunne heves og skjules i skroget.

Dekksmaskineri

Manuelt

Kommunikasjonsutstyr

Flagg, lyd og semaforering.

Navigasjonsutstyr

Sekstant, kart, kompass og kronometer

Identifikasjon

Land / nasjonalitet

Norge

Kjøpt

1892

Solgt

1935 Museum

Kilde: Sandefjords Blad, Store norske leksikon, Wikipedia

1892 Bygget som tre-mastet slett toppet skonnert FRAM m/damp hjelpedrift v/Rekkevigs Skipsverft (Colin Archer), Rekkevik i Tjølling på regning av Den Norske Stat. FRAM løp av stabelen fra Rekkevigs Skipsverft 26/10-1892.
1893 Startet på sin første berømmelige ferd til Nordishavet med Fridtjof Nansen 24/06-1893. FRAM var bygget for å fryse fast i isen og la seg føre med strømmen. Man hadde en teori om at det gikk en havstrøm under isen som gikk fra øst mot vest og FRAM var bygget for å bevise denne påstand.
Colin Archer ble kommandør av 1-ste. klasse av St. Olavs orden, og verftets byggmester, Anders Olsen fikk kong Oscar II' guldmedalje for fortjenstlig virksomhet, ved FRAM'» ærefulle tilbakekomst i august 1896 etter 2.5 år i polarisen
1898 En polarekspedisjon ledet av Otto Sverdrup satte 24/06-1898 kursen for de kanadiske øyene ut mot polarisen med 17 mann ombord. Ekspedisjonen varte til 1902. Da var 260.000 kv/km utforsket.
1910 Før avgang på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen, ble dampmaskinen erstattet med en dieselmotor. Amundsens ekspedisjon til Sydpolen varte frem til 1912.
1912 FRAM går en usikker tid i møte.
1916 Roald Amundsen var igang med bygging av polarskuten MAUD. Til denne hadde man behov for utstyr. Mye av dette ble hentet på FRAM.
Fra Kristiania Sjømannsforening kom et initiativ om å opprette en komitee som skulle ta seg av bevaringen av polarskipet FRAM.
1921 FRAM's konstuktør og bygger døde i 1921.
1925 «Komitéen til bevarelse av polarskibet FRAM» (Framkomitéen) ble stiftet i 1925 med Otto Sverdrup som formann og drivende kraft.. Mange menn og institusjoner hadde jobbet for å bevare skipet. Men som vanlig viste ikke staten eller nasjonen noen interesse for bevaring.
1929 I 1929 reiste en delegasjon fra Fram-komiteen til Sandefjord for å søke assistanse av skipsreder konsul Lars Christensen. Konsul Lars Christensen hadde i 1917 åpnet Hvalfangstmuseet i Sandefjord til ære for sin far Chr. Christensen. Utstillinger og samlinger ble senere overrakt Sandefjord kommune som gave.
Det berømte polarskipet FRAM hadde lenge fristet en usikker og kummerlig tilværelse og sto nå i fare for å bli helt ødelagt. Det ble ikke noe langt møte. Konsul Lars Christensen ba straks komiteen om å sørge for å få skipet til Framnæs, så skulle han ordne resten! Slik ble FRAM reddet for ettertiden. Skipet ble restaurert ved Framnæs mek. Værksted på konsul Lars Christensen's regning
1935 FRAM tatt ut på sin siste reise og ble slept til Oslo og trukket på land på Bygdøynes. Under arbeidet med å restaurere FRAM sovnet Oscar Wisting i 1936 inn i Roald Amundsen og Fridtjof Nansens køye om bord. Trofast til det siste skrev Roald Amundsen. Jeg tror ikke Wisting kunne ha tenkt seg en bedre død.
Frammuseet åpnet med kong Haakon og kronprins Olav som æresgjester