en generell betegnelse for et fartøy for frakt eller oppbevaring av gods, og som har et svært begrenset- eller er helt uten eget fremdriftsmaskineri. En lekter vil derfor enten bli slept eller dyttet, enkeltvis eller i "tog", av en eller flere taubåter. Vanlig anvendelse er transport av kull og råmaterialer direkte fra skip i havnebyer til fabrikker ved elver og kanaler, og motsatt vei med produkter og varer for eksport.

Store, havgående lektere brukes også for spesielle transportoppgaver som frakt av store konstruksjoner som moduler til offshorenæringen, broer, komponenter til industrien, m.m.

På større elver og kanaler finnes et stort antall selvdrevne lektere som mer har karakter av et langt, gruntgående skip med fullverdige boligbekvemmeligheter. Store dekkede lektere med høy bæreevne brukes i Norden til tømmertransport og til monteringsarbeider, f.eks. på offshore-konstruksjoner og til vind-industrien.

Den typiske norske godslekter, ofte kalt pram, har form som en åpen kasse med endeveggene skrånende ut i ca. 45 ° vinkel, bygd av stålplater, tidligere grove planker, og med bæreevne opp til et par hundre tonn. "Tog" av slike lektere var vanlig i større norske vassdrag opp til ca. 1970, men er senere i stor grad erstattet av containere eller større kjøretøyer.

En undertype i lekterfamilien er pongtong-lekteren, som er satt sammen på stedet av mindre elementer, eller pongtonger, slik at den utgjør en flytende arbeidsplatform for maskiner i forbindelse med graving, pæling, mudring og annet arbeide i innsjøer eller i strandsonen.

Kilde: Forfatter Bjørn Aakre Brudevoll, Store norske leksikon
Bearbeidet: Marita S. Austenå

PUKKEN

Verft

Tonnasje og dimensjoner

Maskin/motor