D/S VIKTUN

1948 Bygget som dampskip VIKTUN ved J. Readhead & Sons Ltd, South Shields for Viking Corp. (Johan Rasmussen & Co., Sandefjord), Panama City. Sjøsatt 26/01-1948, levert i mai.
1951 Solgt til Swiss Shipping Co. Ltd. (Alpina Transports et Affretements S. A., managers), Basel, Sveits. Omdøpt til CALANDA.
1955 Solgt til Finland 22/12-1955 ved Suomen Tankkilaiva O/Y (Finska Tankfartygs A/B)(Management: Antti Wihuri), Helsinki, omdøpt til WIRTA.
1965 Solgt til Andmarc Shipping Corp., Monrovia, Liberia. Omdøpt til MARINDI JUBAMI.
1969 Solgt til Karina Ltd., Cartagena, Colombia. Omdøpt til KARINA I.
1970 På reise fra Beaumont, Texas til Korea høsten 1970 fikk skipet maskinskade og søkte inn til Puerto Cortez, Honduras.
1971 Drev på land i Puerto Cortez, Honduras i storm i november.
1973 Solgt til spanske kjøpere. Omdøpt til INA sank hun i Atlanteren (37.00N, 16.00W), vest for spanske kysten 19/12-1973 under slep til Santander for hugging

Notat fra Tormod Ringdal (medlem i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap NSS, tidl. tekn. inspektør C. H. Sørensen):
Skipstypen "Specific". Det førsteskip. av typen, VIKTUN,var klar til levering i mai 1948 fra J. Readhead & Sons Ltd, South Shields. Skipet var på 4.688 brt, 7.850 tdw, og målte 405,9' o.a., bredde 60,4', og dybde i riss 23,9'. VIKTUN hadde 4 lasterom med 6 luker. Maskin og innredning var akter, mens brobygningen var midtskips.
 Maskinen var av Fredrikstads "dampmotor" type (dvs.en double-compound) på 3.160 IHK, som ga ca. 12 knops fart.
 Betraktninger som er nedtegnet av inspektør Leif Krøger i rederiet C. H. Sørensen & Sønner, Arendal om sine erfaringer fra søsterskipet D/S FRED CHRISTENSEN.

Sitat: «Skipet hadde uvanlig stor kubikk i lasterommene i forhold til dødvekt. Med farholdsvis liten maskinkraft og kun 2000 tonn ballastkapasitet resulterte dette ofte til svær avdrift i ballast reisene.I forhold til et moderne skip, der jobben med å gjøre sjøklart kan være unnagjort på noen minutter, var D/S FRED CHRISTENSEN tung å arbeide med på dekk; store skjærstokker, hver på ca. 1 tonn, skulle på plass, over 600 lukelemmer å lempe på og 12 bommer uten toppingwinch å låre.
Skipet hadde gyrokompass og selvstyring, noe som var nytt og spennende den gang.

         Fremdriftsmaskineriet var den velkjente "Fredrikstad Dampmotor" bygget på lisens i South Shields. Engelskmennene hadde ikke vært heldige med denne og det var stadig problemer og varmgang de første turene. Så under et lengere verkstedopphold i Sunderland ble hele maskinen demontert og rettet opp på nytt med godt resultat.»
Kilde: Tormod Ringdal