⛵

ALPHA

Skipstype

Byggeår

1855 Tønsberg

Nasjonalitet

NorgeNorge

Hjemmehavn

Sandefjord

Mønstringsdistrikt

Sandefjord, Auve

Byggedata

Verft

Tonnasje og dimensjoner

Bruttotonnasje

181

Nettotonnasje

17

Dødvekt

–

Drektighet

–

Skrog LOA

94.3`

Skrog LBP

–

Bredde

23.3`

Dybde (i riss)

–

Dypgående

–

Funksjon (norsk)

Seilskip

Ombygd

–

Fremdrift og maskineri

Maskin/motor

Fremdrift

Seil

Maskin-/motortype

Seil, rigget som skonnert

Identifikasjon

Land / nasjonalitet

Norge

Kjøpt

1898 Drammen

Solgt

1900

Kilde: Boka: Seilskip i Sandar og Sandefjord av Haakon Hansen og Johan Knap

1855 - Bygget som i Tønsberg for ukjent eier - ALPHA

1876 - Ombygget i Drammen.

1890 - Eier O. Nielsen, Drammen.

1898 - Solgt til Hans Fredriksen, Langeby, Sandefjord.

1900 - Forlot Dysart, Scotland og forsvant mens hun var på reise til Sandefjord med kull.


Vi vil også nevne skonnert «Alpha» av Sandefjord fordi skipperen på denne var gift og bodde på Gallis og hadde nok part i «Alpha», som gikk ned med alle mann vinteren 1900—01 i Nordsjøen på reise til Norge lastet med kull fra England. Det var bare skipperen ombord, Peder Lindsholm, gift og bosatt på østre Gallis (Ødegården), som var fra Andebu. I forbindelse med dette tragiske forliset er det et lyspunkt jeg vil fortelle om. «Alpha» hadde seilt i Nordsjøfart om sommeren og kom til Fredrikstad for å laste trelast for England. Foruten Peder Lindsholm, som da var styrmann, var det også to andre fra Kodal ombord, nemlig Grønner Gallis, sønnen, — og lettmatros Peder Rismyr. Mens «Alpha» lå og lastet i Fredrikstad, lå det også to andre skuter og lastet der, nemlig bark «Solheim» og en stor engelsk fullrigger, og disse skutene manglet mannskap. Og slik gikk det til at Peder A. Rismyr kom ombord i «Solheim» og Grønner ombord i engelskmannen, som var lastet for Australien og vestkysten av Amerika. Begge berget derved livet. Grønner Gallis startet senere skipshandel i San Francisco, med filialer i Seattle og San Pedro. — Vintrene 1899—1901 var to av de verste snøvintrene i det sydlige Norge i nyere tid. Veiene var i lange tider uframkommelige, de snødde eller blåste igjen. Min hustru, som da var nabo til østre Gallis, forteller at Peder Lindsholms hustru, Lovise, hele vinteren brant lys eller lampe i kammersvinduet, slik at mannen kunne se lyset i hjemmet om han kom hjem nattetider. Men mannen kom aldri hjem — det ble hans første og siste reise som skipper. Han ble derute — kanskje ikke langt fra hjemlig strand.