"For 250 år siden, i 1701, hadde Sandefjord 150 innbyggere som i 1801 hadde steget til 373. I 1845, det året Sandefjord ble kjøpstad, hadde byen 117 bygninger og 794 innbyggere. Allerede fra 1830 hadde stedet branninspektør og brannassistent som begge var valgt av representskapet. Branninspektørens stilling går helt tilbake til 1767.

I en oppgave fra branninspektøren av 1815 heter det, at ladestedet hadde følgende «Brant – Redskabene»: Sprøyten nr. 1 i tolelig stand med 1 slange. Sprøyten nr. 2, gammel og meget skrøbelig med 1 slange meget skrøbelig. 1 Brant Hage i god stand og en Lygte Nye.

Neste oppgave fra 1828 viser betydelig bedring, nemlig: 1 sprøytehus i god stand, malet og kled. l Brandbrønd med 2 pumper. l Sprøyte nr. 1 og en mindre nr. 2, begge med dobbelt slange og i god stand. 4 kobberklemmer til slangene. 2 brant haker. 6 brannspann. 1 brandlykt. 2 par hansker. 1 blikspand til olje og en brandkar med slede og skakler. Dette er de eldste oppgaver vi kjenner over brannmateriell i Sandefjord.

I 1818 ble besluttet opprettet en vækterstilling med årlig lønn 70 spesidaler samt væktermundering. Hans oppgave var blant annet å patruljere i gatene og varsle brann. For å føre kontroll med at vækteren gjorde sin plikt skulde «Indvaanerne efter Tour og Omgang efter Brandinspecteurens tilsigelse Patroullere til forskjellige ubestemte tider om natten for aa holde Vækteren i ave og nøye paase at han Opfyldte sine plikter, samt forøvrig at opretholde den offentlige ro og orden paa stedet». At det på denne tid var meget strengt og stor redsel for ildsvåde kan sees av at det på den tid var forbudt å røke sigar på åpen gate.

Byens første sprøytehus stod ved krysset av Kirkegata og Torggata til 1854, da det ble revet og besluttet oppført i Rådhusgata, der hvor nå Hvalfangstmuseet står. Men det ble først oppført i 1860. I mellomtiden var sprøytene plassert på forskjellige steder, uten at disse er nærmere kjendt. I 1855 ble innkjøpt en ny stor sprøyte med ÅO fots slange fra England for ca. 38 pund. Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell. Brannkorpset ble utskrevet blant byens borgere og bestod av ialt 129 mann fordelt på 3 sprøyter. Sprøyte nr. 1. 27 mann. Sprøyte nr. 2. 39 mann. Sprøyte nr. 3. 38 mann. Samt redningskorps på 25 mann. "

Kommunale etater og virksomheter

Artikler

Brann og redning