RUKLABEKKEN

Rukla, eller Rugla som det ble skrevet tidligere, var navnet på en av Sandefjords mange bekker som rant gjennom sentrum. Er nå for lengst lagt i rør, og deler av Sandefjordsveien anlagt ovenpå. Området mellom Nybyen og Solvang blir nå gjerne omtalt som Rukla. 

Mobekken og Bugårdbekken rant sammen og fortsatte som Ruklabekken litt nedenfor dagens (2017) fotgjengerbru over Sandefjordsveien. Rukla betyr «den rolige», «makelige», og det var den vanligvis, men ved mye regn eller snøsmelting flommet den over og skapte store problemer på sin vei ned til havna.

Merdstøde var navnet på et ørretfiske i denne bekken.

Barn fanget igler i Ruklabekken som ble solgt til apoteket, som igjen ble brukt for å suge ut blod og sykdommer.

Det er sannsynlig at bekkens ganske dype os, ved dagens brygger øst for fergehavnen, var første havn i byen, inntil ny brygge ble anlagt utenfor Oddfjell, som er den sydlige delen av Preståsen.

Prestegården, som eide det meste av dagens sentrum, ba bøndene kjøre tømmeret de skulle selge i havnen langs bekkefarene for ikke å skade jordene, og Bugaardsgaden, dagens Prinsens gate og Torggata, ligger omtrent en tomtedybde på østsiden av Ruklabekken i hele bekkens lengde. På et bykart fra 1801 lå Rugle broe der kongeveien fra Larvik møtte bekken, omtrent der Landstads gate i dag møter Sandefjordsveien. Området ved broen ble hetende Rukla. Vest for møtet mellom Prinsens gate og Torggata lå Holmbrua, som har gitt navn til en kort gate som går der broen lå, mens en annen bro lå i dagens Thor Bryns gate, rett syd for Torggata.

Rukleplassen var den eneste husmannsplassen innenfor grensene for ladestedet Sandefjord fra 1833. Da Nybyen ble anlagt fra 1854, fikk to av gatene navnene Nordre Ruklegade og Søndre Ruklegade. Etter bybrannen i 1900 mente noen at de to navnene var gamle og klangfulle, mens andre ville ha navnet Rukla bort. Dette endte med at Nordre fikk navnet Tidemandsgade etter Johanne Tidemand, mens Søndre ble Schrøeters gate.

Prinsens gate 18, et tilbygg til Sjøfartsmuseet, tegnet av arkitekt Roar Tollnes og innviet i 1966, fikk navnet Rukla. Huset ble senere aktivitetshus for ungdom. Hovedpersonen i Dag Solstads roman Genanse og verdighet heter Elias Rukla.