Opptageren av Antarktis

Fabian Gottlieb von Bellingshausen var en estisk-russisk sjøoffiser og kartograf i marinen i tsar-Russland. Han ledet fra 1819 til 1821 en ekspedisjon til Antarktis. Ekspedisjonen seilte rundt hele Det antarktiske kontinent, og oppdaget blant annet Peter I øy og Alexanderøya. Bellingshausen bidro vesentlig til å utvide kjennskapet til Antarktis.
Estisk herkomst
Fra 1721 lå dagens Estland under den russiske tsaren, og i 1918 erklærte landet selvstendighet. I 1940 ble det imidlertid innlemmet i Sovjetunionen. Bellingshausen ble født i Lahetagusa på Saaremaaøya i Estland, og hjemlandet var gjennom hans livstid en del av det russiske imperium. Han tilhørte den tysktalende minoriteten i Baltikum som i all hovedsak var den lokale eliten som fikk viktige stillinger. Etter Estlands uavhengighet i 1991 er det blitt mer oppmerksomhet i landet rundt Bellingshausens etnisitet og hans antarktiske ekspedisjon.
Karriere
Bellingshausen ble med i den russiske marinen som kadett i tiårsalderen. Han var tilknyttet den russiske baltiske flåten og ble etter hvert kaptein. Han ble valgt til å delta i den første russiske jordomseilingen i 1803–1806 under admiral Adam Johann von Krusenstern, og kartla flere områder og øyer i Stillehavet. Kartene ble publisert i St. Petersburg etter endt ekspedisjon.
Antarktis 1819–1821
Bellingshausen fortsatte som kaptein i den baltiske flåten og senere i svartehavsflåten. I 1819 ble han utpekt av tsar Aleksander Is administrasjon til å lede en ekspedisjon til det sørlige havet (i dag Sørishavet) for å oppdage eventuelle landområder som måtte være lengst i sør. Han dro med to skip; Vostok, hvor han selv var kaptein, og Mirnyj, med Mikhail Petrovitsj Lasarev (1788–1851) som kaptein.
Ekspedisjonen seilte rundt hele Antarktis, men nesten uten å se land. De utvidet James Cooks kartlegging av Sør-Georgia og Sør-Shetlandsøyene fra 1775, og så to kystområder på Kronprinsesse Märtha kyst og Prinsesse Ragnhild kyst uten å forstå at de var deler av det antarktiske fastlandet. Den første oppdagelsen skjedde 27. januar 1820, tre dager før den britiske kapteinen Edward Bransfield (1785–1852) oppdaget Trinity-halvøya på kontinentet. Bellingshausen er derved blitt anerkjent som den første til å se kontinentet, selv om han ikke forsto at det var dette han hadde sett. Videre besøkte ekspedisjonen Macquarieøya, og oppdaget blant annet Peter I øy 20. januar 1821 og Alexanderøya 27. januar 1821. Begge de to siste ble oppkalt etter russiske tsarer.
Bellingshausen returnerte i 1821 til Kronstadt, hovedbasen for den russiske baltiske flåten, og ble utnevnt til kontreadmiral. Han tjenestegjorde i den russisk-tyrkiske krigen (1828–1829) hvor han ble utnevnt til viseadmiral. I 1839 ble han militærguvernør i Kronstadt hvor han døde i 1852.
Ettermæle
Det russiske imperiet, og senere Sovjetunionen, la ikke spesielt stor vekt på Bellingshausens ekspedisjon. Det var først etter andre verdenskrig, da spørsmålet om Antarktis fikk oppmerksomhet, at ekspedisjonen fikk politisk betydning i Sovjetunionen. Det faktum at ekspedisjonen hadde funnet sted ble brukt til å hevde rettigheter i Antarktis og argumentere for Sovjetunionens plass i utforskningen av Antarktis. I dag er estere stolt av Bellingshausen og hans ekspedisjon.
Flere geografiske navn er knyttet til hans navn, inkludert Bellingshausenhavet sør for Peter I øy, Bellingshausenøya i Sør-Shetlandsøyene og Bellinsgauzenkrater på baksiden av Månen.

STORE NORSKE LEKSIKON 
Forfattet av Susan Barr