Bybrannen natten til 2. påskedag 10. april 1882:
Natten til 2. påskedag 10. april 1882 klokken 02.30 begynte det å brenne i Kjøpmann Hauges gård ved 'Øvre Torv', dagens Chr. Hvidts plass. Åtte bygninger ble ildens rov. Den 10 år gamle kirken unslapp flammene, men trærne i parken ble sterkt svidd. Christopher Hvidts tidligere gård ble liggende som en grushaug, og M. Borges gård mot Storgata ble gjenreist som Sandefjords første murbygning.
Bybrannen natten til 16. mars 1900:
En moderne regulering av byens sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900, da kirke, skole og 52 hus brant ned. Fra den tid stammer sentrumsreguleringen med aksen fra jernbanestasjonen til Hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn.
Bybrannen natten til 28. mars 1915 :
Natten mellom 27. og 28. mars 1915 brant syv større gårder i Storgata mellom Rådhusgata og Kongens gate. Tre av disse var nyoppførte murgårder etter brannen i 1900. To søstre omkom i denne brannen. Fire to-etasjers trebygninger brant på østsiden av gata. 'Sandefjord Farvehandel' ble reddet, og bygningen står fortsatt i 2010. Brannen stoppet mot branngavlen i Borgegården, Storgata 21 som var reist etter brannen i 1882.
Bybrannen 27. mai 1922.
Det var Sandefjord Trævarefabrikk som lå i Peter Grøns gate 2a øst for Torget og som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. Sandefjords Blad skrev på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet». Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
Kilde:
Boka: Et sted i Sandefjord av Davidsen, Roger og Sandar Historielag - 2010.