Hjertnespromenaden 13 - Castberggården

Castberg giftet seg i 1857 med Ludvig Høsts datter, Caroline Mathilde. Han bygde da Rådhusgaten 6, bygningen som etter en senere beboer fikk navnet 'Klokkergården', som var trygt forankret i den lokale og tradisjonelle byggeskikk.

Nye stilidealer kommer til uttrykk i forbindelse med oppføringen av nr 13 på Hjertnespromenaden.

I formannskapsprotokollen fra 2. mars 1866 gir byens formannskap full tilslutning til en egen kirke for byen, og tomtediskusjonen tar til. Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824- 1892) var kontaktet, og han ivret sterkt for en tomt mellom Hjertnespromenaden og bekken. Her kunne både kirke og kirkegård anlegges, og Badet var en ivrig tomteselger for eiendommen på Hjertnespromenaden. 1866 vedtok bystyret å kjøpe tomt her. Men området lå uheldigvis utenfor bygrensen, og den etterhvert ønskede byutvidelse var ikke så lett gjennomførbar. Den nye Kirken ble reist i 1872 (brant 1900) i Hvidteparken, med Nordan som arkitekt. Han regnes som den mest produktive kirkearkitekt i Norge med 96 tegnede kirker.

Vi må kunne anta at det var via kirkesaken at Christopher kom i kontakt med arkitekt Nordan. Hans nye bolig på Promenaden var en av Sandefjords første arkitekttegnede bygninger prosjektert av Nordan. Daga Due forteller at arkitekten hadde tegnet en tilsvarende, men speilvendt bolig nord i landet et sted.

Christopher lot bygningens fantastiske 'blondeverk' som er blitt rekonstruert. Disse utskjæringer ble utført i ledige stunder på fangstfeltet.

Bygningen ble senere overtatt av sønnen. 

Senere ble huset gjort om til privatboliger, og deretter ble det forsøkt med restaurantvirksomhet i første etasje. Da dette ikke ble noen suksess, ble bygget igjen omgjort til leiligheter samtidig som den bakre del av eiendommen ble skilt ut til og bebygget med et moderne leilighetsbygg i flere etasjer.

Kilder:

Kulturminner utgitt av Sandar Historielag

Knut Hougen: Sandefjords historie ll. Oslo 1932.

Per Thoresen: Hjertnespromenaden og en bygård i 1870- og 1880-årene.

Sandefjord-museene: Årbok 1976-78.