-
_20190321_132228190.jpeg)
Dette bildet av Byparken med nære omgivelser er tatt på midten eller slutten av 1950-tallet. Det meste vi ser er beskrevet under andre bilder av parken. Vi skal likevel nevne at balkongen i bankbygningens 3. etasje fortsatt finnes, og den er pyntet med blomster. Det kan tyde på at det fortsatt var en leilighet der på den tiden. Og leiligheter var det mange av i den nye nabogården, Jernbanealleen 27, kan vi se, den i helt firkantet fasong som ble oppført av og for byggmester Håkon Skjelbred rundt 1950. Den erstattet den gamle gården med Richard Olsens bokhandel på hjørnet, den som kan ses på andre bilder i denne serien.
Alle de andre bygårdene vi ser er fra tiden like etter den store bybrannen i 1900, og de finnes fortsatt, mer og mindre endret. Bilene vi ser er stort sett førkrigs, bilsalget ble sluppet fri først i 1960. Den lyse ligner på en Opel Super Six.År: 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet tror vi kan være tatt fra et vindu i hjørnegården Jernbanealleen 25, dit Sandeherred Sparebank hadde flyttet inn i 1919.
To av datidens biler er kommet med, og personer i tidsriktig påkledning. Byparken er velpleiet og pent beplantet.
På Himberggården, Rådhusgata 14, kan vi tydelig lese fasadeskiltet N. I. Carlsund, men ikke hva han drev med eller solgte. Et annet sted har vi lest tittelen farver, og at han var byggherre for denne gården etter bybrannen i 1900.
Nedover Skolegata drar vi kjensel på et hus som vi tror fortsatt (2018) står der. Det er Skolegata 1 med antatt byggeår 1869.
Det lave trehuset hitenfor treet finnes også i 2018. Dets byggeår er anslått til 1801-02. Huset er nå en del av Byskolen, og det har tidligere vært lærerbolig, vaktmesterbolig, brannstasjon og brannmesterbolig. Det ble altså reddet fra bybrannen i 1900. Fra nyere tid husker mange at Hårek herrefrisør hadde lokale i nordre del, og at en populær Narvesenkiosk lå like inntil.
Så ser vi igjen den solide hjørnebygningen oppført for Aktie-Kreditbanken Sandefjord i 1912 og med Haldor Larsen Børve som arkitekt. Senere har DnC hatt banklokaler her.
Før vi kommer til nabobygningen, Kongens gate 10, ser vi et tomrom. Det er i nyere tid tettet igjen med en ny bygning i tilnærmet samme stil som Aktie-Kreditbankens. Trolig var det DnC som oppførte dette da banken hadde behov for sammenhengende lokaler i begge nabobygningene ved Byparken.
År: 1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet kan være tatt noen år etter at innsamlingen av midler til anleggelse av Byparken var avsluttet i 1906. Beplantningen har rukket å bli frodig, og vi ser at gangveiene er planmessig anlagt, med pent oppsatte små gjerder rundt plantebedene. I 1918 kom musikkpaviljongen, en gave fra hvalfangstreder Nils Torvald Nielsen-Alonso.
Alle bygningene vi ser ble oppført etter den store bybrannen i 1900. Bortsett fra hjørnegården midt i bildet, den med spir og tre skorsteiner, samt Ertzhusgården (rett bak nærmeste stolpe) står alle fortsatt.
Du ser ellers bankbygningen i venstre bildekant og kiosken ved Jernbanealleen.
Gutten med sprøytekannen gir postkortbildet et menneskelig innslag.År: ca 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Grunnen til den store ansamlingen av flott antrukne mennesker i krysset Jernbanealleen/Rådhusgata, kjenner vi foreløpig ikke. I høyre bildekant ser vi herrer med flosshatt. Det må være en fremtredende komité som har hovedrolle i anledningen. Flagg ser vi ikke, så det er neppe 17. mai. Kan det være opptakten til innvielsen i 1918 av musikkpaviljongen i Byparken, den som ble gitt av skipsreder Nils Torvald Nielsen-Alonso?
Post- og telegrafbygningen, Rådhusgata 12, ble oppført i 1914. Bygården til venstre er Jernbanealleen 21, oppført like etter bybrannen i 1900 av And. B. Hasle, mannen bak etableringen av Sandefjord Skofabrikk. Som vi kan se var bygningen påkostet med tårn og en rekke flotte detaljer, bl.a. søyler ved inngangen til butikken.
Bortenfor post- og telegrafbygningen mangler gården som ble oppført for bokhandler Ludv. Foss i 1929, den med adresse Storgata 8. Helt i bakgrunnen ser vi endeveggen på et hus vi ikke gjenkjenner, og som noen kanskje kan opplyse oss om.
Kilde til bygningsopplysninger: Bevaringsplakaten fra Sandefjord kommune.
År: 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20190423_1211513414.jpeg)
Vi kan tenke oss at bildet er tatt noen år etter 1920, for Sandeherreds Sparebank, til venstre, flyttet hit i 1919.
Musikkpaviljongen, innviet i 1918, står fortsatt midt i Byparken, før den noen år senere ble flyttet til Preståsen.
Den staselige, lyse bygården, som er mest kjent som Himberggården, ligger der i sin opprinnelige utforming, slik den ble oppført like etter bybrannen i 1900. Midt over 1. etasje henger skiltet for N. I. Carlsund.
Jernbanealleen ble etter anleggelse av Byparken ført ned til Rådhusgata, der bildet viser at den ender.
År: 1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20190210_1857011417.jpeg)
Idyllisk i Byparkens sørøstre hjørne en lys sommerdag. Å dømme etter personenes antrekk, tipper vi bildet er tatt på 1920-tallet, trolig 1925. Parken var velpleid og inviterende ser vi.
Ellers er post- og telegrafgården dominerende i bildet. Den ble oppført for Sandefjord Handelsstands Forening i 1914-15 og fikk postkontoret og Sandefjord og omegns Telefonforening som leietagere. En klassisk og påkostet bygård som i enkelte detaljer kan sammenlignes med Hotel Atlantic fra samme tid. Da postkontoret flyttet til sin nye bygning i Storgata 6 i 1966, kom Telegrafverket, senere Telenor, til Rådhusgata 12. På 1970- og 80-tallet var Telebutikken høyst synlig på hjørnet. Senere har det vært restauranter på hjørnet, bl.a. Telegrafen, og butikker.
Til høyre har vi Rådhusgata 14, kalt Himberggården etter Anders Himberg. Gården er oppført etter den store bybrannen i 1900, i 1939 ble den påbygd en etasje og vesentlig endret i fasaden. Vin- og ølsamlaget, senere Vinmonopolet hadde utsalg i gården. Det hadde også Sandefjord Bryggeri. Nå i 2018 er en skobutikk og en optiker store leietagere på gateplan.
Det kan også nevnes at forfatteren Dag Solstad som gutt bodde i gården. I likhet med andre fine bygårder hadde Himberggården skifer på taket, et holdbart naturmateriale som ga huset stil og karakter.
År: Ca 1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20190321_1424416407.jpeg)
Med dette bildet er vi kommet nærmere vår tid, ca 1970. Det er mer velstand og kjøpekraft, flere biler og mer folk ute for både å kjøpe og slappe av.
Kongens gate 5 har fått ny og stor leietager i 1. etasje. Det er det store klesfirmaet Tomren fra Tomrefjord som kom til Sandefjord i 1968 og fortsatte til ca. 1974, med inngang på hjørnet.
I etasjen over fantes Tesalongen, et populært kafésted. I en periode hadde denne etasjen en balkong ut mot parken, da var det trolig en leilighet der. Nå er det blitt balkong i 3. etasje på hjørnet.
Bilene vi ser er nok 1960-talls og en følge av det store bilkjøperushet etter at salget ble frigitt i 1960.
Ellers er det fred og idyll over bildet med blomsterprakt, den vakre Mor og barn-skulpturen ved det lille springvannbassenget - og voksne og barn som trives i vakkert maivær. Skulpturen skapt av kunstneren Arne Durban ble montert natten til 17. mai 1950, helt uten avdukingshøytidelighet. Forhåpentlig ble den mottatt som en gledelig overraskelse på nasjonaldagen.År: ca 1968
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1995 paserte Sandefjordbanken 135 år, og Sandefjord by feiret 150 årsjubileum. Sistnevnte hadde kongelig besøk. På dette bildet har kortesjen med Dronning Sonja stanset ved Byparken for å overvære et konsertinnslag. Midt i bildet, ved bilen, kan vi se Dronning Sonja sammen med ordfører Per Ramberg.
År: 1995
Kilde: sandefjordshistorie.no
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
