Her har Lardex samlet mange gamle kart fra Sandefjord.
Har du noen kart eller historier du vil dele med oss ta KONTAKT
-
Kopi etter et eldgammelt kart over Sandne Herrits. Antagelig det eldste kart som finnes over Sandefjord. Ca 1500 ?.
Legg merke til kirken med slankt spir, den sparsomme bebyggelsen og Gjærtnæs-anlegget. Rett ut for dette ligger det nye bryggefunnet.
Hvis Ruklabekken er korrekt inntegnet, tyder det på at elven i gamle dager ikke tok svingen om Torget, men gikk ned omtrent i Søebertgsgate og ut i sjøen.År: 1500
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Kart over Sandherreds Prestegaards Marker 1825 vedlagt boken Sandefjords Historie ved Knut Hougen.
Opplysningsvesenets overtagelse eiendommene til kirken i Norge.
Det var hus og eiendommer knyttet til prestegårdene som dannet grunnlaget for etableringen av Opplysningsvesenets fond, som ble grunnlovsfestet på Eidsvoll i 1814 og formelt opprettet ved lov i 1821. Gjennom OVFs 200 års historie har fondet forvaltet eiendommene, og avkastningen har tilført midler til Den norske kirke fram til 2022.
Etter skillet mellom stat og kirke i 2017, vedtok Stortinget i 2020 å dele fondet mellom staten og kirken, ved at kirken vederlagsfritt skal overta bispe- og presteboliger, samt tomter, nær knyttet til kirker landet over. Fradelingen av disse eiendommene pågår og OVF skal fortsette å forvalte de verdiene som blir igjen i OVF.
I tillegg til prestegårdene arbeider OVF også med utvikling av andre eiendommer i porteføljen. Mange eiendommer er festet bort til næringsbygg, bolig og fritidseiendommer, og en rekke andre eiendommer vurderes utviklet i samarbeid med kommune, næringsliv og andre aktører landet over, opplyser direktør pr. 2024 Ole-Wilhelm Meyer.
År: 1825
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
De første som slo seg ned i det som senere skulle bli Sandefjord, bygslet grunn av prestegården. I tidsrommet 1801–1825 økte befolkningen fra 373 til 596 innbyggere. Ordningen med bygsling av grunn ble da uholdbar. Som resultat fikk ladestedet rådighet over grunnen mot å betale en samlet, fastlagt avgift til presten.
Dette forutsatte at ladestedet hadde faste grenser, noe som ble utgangspunktet for de første bygrensene av 1833. Vi kan finne spor etter den første bygrensen i dagens eiendomsgrenser, for eksempel mellom den vestlige enden av Stockfleths gate og Landstads gate. Bjerggata, tidligere bare en sti, er blitt gate, og det er kommet flere hus langs denne. Strandgata er etablert og Havnegata er markert som en gressbevokst og inngjerdet passasje fra Bjerggata til stranden.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1834 ble det satt ned en reguleringskommisjon med mandat til å planlegge nye gateløp og byggetomter i Sandefjord. Kommisjonens arbeid medførte at en rekke nye gater ble stukket ut. Det var derfor rikelig med åpne løkker innenfor det nye kjøpestedet da Sandefjord fikk byprivilegier i 1845.
Det ble skilt ut nye byggetomter på de åpne løkkene etter behov. Dette var bakgrunnen for den første planlagte utbyggingen i Sandefjord ved opprettelsen av byggetomtene for Nybyen i 1854.
År: 1834
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette kartet kan være en veiledning i å se gateløp og steder slik de var før omreguleringen etter den store bybrannen i 1900 - sammenlignet med plasseringen i 1995.
For eks. kan vi se hvor Langgaden gikk i forhold til dagens Kongens gate, og plasseringen av den første Sandefjord kirke er også markert. Legg også merke til at den opprinnelige Kirkegaden har et langt løp som ender opp i en plass merket Torv i øverste høyre fjerdedel av kartet, Den plassen tilsvarer dagens Christopher Hvidts plass.
Kartet kan forstørres ved å trykke Ctrl-knappen og plusstegnet.År: 1881
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gateregulering før og etter brannen i 1900. Det brente strøk av avgrenset med en "perlesnor". De gamle kartene er betegnet med strekede linjer - de nye med hele linjer. Der hvor gammel og ny regulering faller sammen, er gatenes ene side hel strek, og den andre sidestreket. De gamle gatenavn står i parantes.
År: 1905
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Redigert bykart av 1930 opprinnelig fra 1917.
Kart over Sandefjord oppmålt 1917 av Teknisk Oppmaalingsbyrå, Kristiania.
A'jourført hvad bebyggelsen angår pr. 20. februar 1930.
Byens reguleringsplan paalgt.
Hovedplanen approbert ved Kgl. Resol. av 7. september 1923.
År: 1930
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
De viktigste arbeider siden 1927. Bygging av ny brygge – utstikker III. Mudring og videre oppfylling av strandlinjen fra 1927. Tuppen forlenges østover med forbindelse til land, og kuttes samtidig fra det røde merke til land. Oppmudring av indre havneområde. Anlegg av småbåthavn.
År: 1952
Kilde: sandefjordshistorie.no
