FLYFOTO

Flybilde fra mellomkrigstiden. Man ser i forgrunnen byens nordøstre del.
Til venstre, like ved Sandefjord kirke ligger Indremisjonens hus, bygget i 1929.
Man skimter også Sandar Herredshus like bak Sandar kirke.

År: 1930

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser sentrum av Sandefjord - sannsynligvis midt på 1930 tallet. Dronningens gate er ikke ført ned til Hjerntnespromenaden, og bensinstasjonen i Torggata er ikke bygget.

Foto: Foto-Fly, Oslo

År: 1938

Kilde: sandefjordshistorie.no

Dette er et bilde av sentrum  tatt fra syd/øst. Havneområdet er lite utbygget, og Thor Dahl-bygget har heller ikke fått det utseende som vi nå kjenner. De gamle fiskebasarene til Sandefjord Fiskeforretning, Brødr Bolt og Brødr. Bergreen ses midt på bildet og foran Thor Dahl-bygget. Bildet er sannsynligvis fra slutten av 1930-tallet

År: 1938

Kilde: sandefjordshistorie.no

Nok et bilde fra havneområdet. De mørke bygningene midt i bildet er lageret til Grønvold kull, koks og ved.

År: 1948

Kilde: sandefjordshistorie.no

Byen fra vest med gatemønsteret som var på 1940- og 1950-tallet. Gassverket med tank ses nederst til venstre i bildet.

Foto: Foto-Fly, Oslo

År: 1950

Kilde: sandefjordshistorie.no

Flott bilde tatt fra syd/øst med hele sentrum av Sandefjord. 

Hystadveien i bakgrunne er gjennom byen ennå ikke erstattet med Riksvei 303 - Sandefjordsveien, og småbåthavna Hesteskoen ser bare ut som er mudret, men ikke utbygd som bryggeanlegg.

År: 1952

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser sentrum med Torget  og Hjertnespromenaden i forgrunnen til venstre. Den gamle bebyggelsen på Torgets sydvestre side står fortsatt . Det samme gjør Hjertnespromenaden 3 - Sandefjord Private Fødehjem og det gamle Folkets Hus.

Bildet antas å være fra siste halvdel av 1950 årene

År: 1955

Kilde: sandefjordshistorie.no

Et fint oversiktsbildet av Granholmen med campingplass og badestrand. I bakgrunnen Lofterød og til venstre Langskjæret med hytte. Tidligere var det en hengebro som ga Langeskjæret fast landforbindelse. Bildet er tatt etter av Granholmen turisthotell brant rundt 1950.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1955

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet er tatt før bygging av Sandefjordsveien da Moveien var hovedfartsveien. Heller ikke Sandefjord Skofabrikk eller Sandefjord Sykehus er med. Bildet er derfor sannsynligvis fra tidlig 1950 tallet.

År: 1952

Kilde: sandefjordshistorie.no

Vi ser fra venstre: Småbåthavna, 3 pirer, gamle småbåtbrygga, nederst en bit Vesterøyveien og Framnesveien.

År: ca 1953

Kilde: sandefjordshistorie.no

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet av byen og havna fra syd er sannsynligvis fra slutten av 1950 tallet med hvalbåter på indre havn. Den karakteristiske småbåthavna er ferdig, mens Hvalfangsmonumentet innå ikke er påbegynt.

 

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Å skaffe bolig den første tiden etter krigen var vanskelig, og da spesielt innenfor bykjernen. Ettermiddagsbilde fra 25. mai 1957.viser bl.a. de to store boligprosjektene Hystadveien 15 og Fjellveien 2.
Arbeidene med Park Hotel på tomten ved siden av Badets sosietetsbygning er påbegynt.

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser Vannøyfloa ytterst i Granholmsundet. Hytta som ses på bildet er nesten uforandret siden 1962.

År: 1958

Kilde: sandefjordshistorie.no

Mefjorden med holmen Tossen i bakgrunnen. Det er noen få hytter på Tossen

 

 

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Fint og klart bildet av deler av sentrum. Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1960-tallet. Nederst til venstre ses det gamle lageret til Østlandske Bygningsartikkelkompani i Dronningensgate.

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Oversiktbilde fra nord/vest over fabrikkanleggene på Vera og Vindal med Jahres Fabrikker AS som dominerende i forgrunnen. Lenger bak ses også Vera Fabrikker som var en underavdeling av Jotun AS. Dette var før bukta øst for Vera Fabrikker ble fyllt igjen.

Vinteren 1961-62.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Flyfoto over Framnæs Mek Værksted med stor båt i den største dokka og de to mindre dokkene fortsatt på plass. Andre båter inne til vedlikehold ses også på bildet. Det er også rester fra vinteren sjøis.

Vinteren 1961-62.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Vinterlig bilde over Framnæs Mek Værksted i full drift med en båt i den store dokka, og de 2 mindre dokkene fortsatt på plass, og nybygg på beddingen.

Vinteren 1961-62

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Vinterbilde fra Framnæs Mek Værksted i full aktivitet og båt i den store dokka.

Vinteren 1961-62

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet er tatt nordover mot Kvernberget. Til høyre Susebukta, Blyreva, Rørvikholmen med flere  og helt i bakgrunnen runder Kvernberget. På det lille skjæret helt til venstre skimtes også en mast på dette. Kjæret heter Ødegårdsbåen. På landsiden står det også en mast, og på toppen av Kvernberget også to master. Avstanden mellom de to mastene på Ødegårdsbåen og land og på Kvernberget er nøyaktig 1852 meter - dvs 1 nautisk mil. Før man fikk nåværende GPS navigasjon med nøyaktige stedsangivelser, brukte man denne "mila" for å teste farten på større båter som blant annet ble bygget ved Framnæs Mek. Værksted.  

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Granholmen er en øy med fastlandsforbindelse omtrent midt og vest i Sandefjordsfjorden. Opprinnelig het øya Flatskjær, og den første registrerte eieren Hans Kristian Sørensen, ga øya navnet Granholmen i et tinglyst skjøte datert den 2. september 1897.  Fra 1905 er det drevet kafe/restaurantdrift.

Kilde Roger Davidsen

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Håkavika ligger på vestsiden av Sandefjordsfjorden et stykke nord for Kjerringvik og Svinevika. Nederst til venstre er innseilingen til Fantebukta. Videre oppover midten av bildet ligger gamle hytter langs sjøen innover mot Håkavika. På høyre side av vika ser vi litt av et friområde spesielt populært hos "båtfolket". Øverst midt på bildet ligger Hemskilen, som utgjør grenseområde mot Sandefjord kommune og mot høyre munner ut i Spervikbugten. Området er senere blitt bygget ut med mange hytter.

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Håkavika ligger på vestsiden av Sandefjordsfjorden, men i Larvik kommune. Bildet er tatt fra sørøst og viser nederst til venstre innseilingen til og nordre del av Fantebukta. Videre diagonalt i bildet ser vi gamle hytter langs sjøen på vestsiden innover mot vika før omfattende utbygging av hytter på de skogkledde åsene til venstre.

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser halvøya Lofterød og er tatt mot nordvest. Lofterød var et populært hytteområde som ligger i Granholmsundet og relativt godt beskyttet mot vind og bølger. Omtrent midt på bildet ses hytta til eier av Sandefjord Bilcentral - Johan Mørk. Mørks hytte var lett gjenkjennelig med en rekke gamle hornminer fra 2.verdenskrig. Minene var malt i sølvfarge.
I mange år ble også Granholmsundet brukt som arena for kapproingregattaer. Man startet lengst syd i sundet, og gikk i mål ved Hober. En avstand på ca 2.000 meter.
Fra 1980-tallet og utover er hyttene erstattet med til dels store helårsboliger.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Flyfoto av Granholmen sett fra øst og mot fastlandet. 
Den kjente rutebåtrederen Anton Johansen fra Huvik kjøpte Granholmen fra Hans Kristian Sørensen i 1904. Sørensen og familien flyttet da inn på fastlandet til eiendommen Enga.  Året før hadde Johansen kjøpt en passasjerbåt i Drammen som han ga navnet ”Fjeldvik”. Denne båten ble da brukt til blant annet å gå med passasjerer til og fra Granholmen, da holmen ikke hadde landforbindelse den gang. I 1918 ble Granholmen solgt til Sandefjord Seilforening.
Seilforeningen drev ikke selv restaurantvirksomheten, men overlot den til Einar Sørensen som var kjent som en stor spritsmugler, særlig i tiden fram til brennevinsforbudet ble opphevet i 1926. Men smuglingen fortsatte også etter dette og det preget nok festlivet på Granholmen i mellomkrigstiden. Han fikk bygget seg store hurtiggående båter som hadde sin base på Lystadslippen. Sørensen gjorde for øvrig en stor innsats med de samme båtene under krigen og sørget for at mange flyktninger kom seg over til Sverige. Sørensen og frue drev stedet fram til 1936. Da fikk man en del eiere som ikke klarte å drive stedet med overskudd.
Under krigen ble stedet brukt av tyskerne som hovedkvarter og sjømannsskole.
Granholmen er og har vært et populært rekreasjonssted for camping og badeliv både for kommunens befolkning og langveisfarende.

Kilde delvis Roger Davidsens bok «fra Flatskjær til Granholmen»

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser Tangenbukta hvor veien følger samme trase som i dag. Tangen er også et populært badested.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Dette stedet er blant de mest popolære utfarstedene om sommeren for både byens befolkning og for tilreisende turister. Stranda ligger vendt mot vest og er skjermet av Kvernberget mot sydvest slik at den ligger vanligvis i le for de sommerlige sydvestlige vindene. Moloen i forbrunnen var tidligere forlenget med en trebrygge, men den ble på slutten av 1950 tallet revet. Midt på bildet ses kafebygningen.
Rundt 2010 kjøpte Sandefjord kommune noen eiendommer mot nord, slik at stranda og solplassene kunne utvides ytterligere til glede for badegjestene

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

I bakgrunnen midt i i Mefjorden og Bentserødskilen og Auve. Øverst i bildet ses begynnelsen på familien Røeds frukthager. Bentserød er idag et populært hytteområde

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

I forgrunnen Korsvikbukta med Veløyveien til høyre.
I midten Asnes og bak ser vi Vera.Fabrikker samt Jahres Fabrikker...
Helt bak innseilingen til Sandefjord med Jotun på vestsiden av fjorden.

 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Flyfotoet er tatt over den østlige delen av Asnesodden med Korsvika i forgrunnen.

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Langeby badestrand i forgrunnen. Langeby har vært og er en popolær badestrand og campingplass både for byens befolkning og turister. Som bilder viser var det ganske få campingturister i 1962 

Foto: Jacobsen, Fridtjof

År: 1962

Kilde: sandefjordshistorie.no

Et bilde tatt fra syd som viser Park Hotel og Hvalfangstens Hus. Hvalfangsmonumentet er på plass og Riksvei 303 - Sandefjordsveien er gjennomført. Hjertnes Hovedgård står der fortsatt  og Rådhuset er ennå ikke påbegynt. Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1960 tallet.

År: 1963

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser byen rundt 1960. Sykehusets T-blokk var ferdig i 1959 og ses midt på bildet. Nybygget til Sandefjord Skofabrikk som var ferdig i 1958 ses til venstre i bildet. Videre i bakgrunnen Park Hotel som ble bygget på samme sted som Sandefjord Bad lå, var også ferdig i 1959.
Innfartsveien - Sandefjordsveien - var bare ført fram til Skiringsalsveien.

Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1960-tallet.

År: 1963

Kilde: sandefjordshistorie.no

Nybyen med boligblokkene i Rosenvolds gate og Schanckes gate.
Bildet er sannsynligvis tatt midt på 1960-tallet

År: 1965

Kilde: sandefjordshistorie.no

Midt på bildet Hotel Atlantic.

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Hvidts plass nederst midt på bildet, Hotel Atlantic over, Sandefjord kirke midt på bildet og boligblokkene i Schanchescgate øverst til høyre.

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

År: ca 1960

Kilde: sandefjordshistorie.no

Flyfoto over Framnes-området. Det ligger fortsatt en flytedokk igjen på verkstedområdet, og bildet er sannsynligvis tatt rundt 1970. - Nei, A/S FMV ble nedlagt i 1986, på bildet er mye av verkstedets anlegg alt sanert og dokken til venstre er en "nykomling" med ukjent opphav.
I bakgrunnen ses Mefjorden og Tønsbergfjorden, samt Tjøme

År: 1970

Kilde: sandefjordshistorie.no

I forgunnen ses Langestrand med bryggeanlegg og båtforeningens klubbhus. Tidligere hadde mange Framnesbeboere sine båter både på sjø om sommeren og land om vinteren på Langestrand. De førse trebryggene for småbåter kom i ca 1910, og i 1974 kom en bedre kai med kran, og det ble anlagt ca 70 plasser for småbåter.
Langestrand var også i mange år en flott badestrand for beboerne i området. På Langestrand som ligger syd for Framnæs Mek. Værksted ble det også bygget båter, blant andre en skonnertbrigg som fikk navnet Havmand og ble sjøsatt i 1869. 

Kilde: Delvis fra Roger Davidsens bok: Steder i Sandefjord

År: 1975

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet er tatt  i 1985 og like før Framnæs Mek Verksted ble lagt ned. Det er bare den største flytedokk og en mindre igjen, det er heller ingen hvalbåter å se.

År: 1985

Kilde: sandefjordshistorie.no

Vi ser gårdene til Nalum og Hasås.
Flyfoto tatt vinteren 1960-61.

År: 1960

Kilde: sandefjordshistorie.no

Dette flyfotoet er av nyere dato. Boligblokkene i Kilgata 3 og 5 er ferdige, og bildet er sannsynligvis fra ca 2010.

År: 2010

Kilde: sandefjordshistorie.no